< 2 Korintierne 7 >

1 Sidan me då hev desse lovnaderne, mine kjære, so lat oss reinsa oss frå all ureinskap på kjøt og ånd og fullføra vår helging i Guds age!
اَتَایوَ ہے پْرِیَتَماح، ایتادرِشِیح پْرَتِجْناح پْراپْتَیرَسْمابھِح شَرِیراتْمَنوح سَرْوَّمالِنْیَمْ اَپَمرِجْییشْوَرَسْیَ بھَکْتْیا پَوِتْراچارَح سادھْیَتاں۔
2 Gjev oss rom! Ingen hev me gjort urett, ingen hev me skadt, ingen hev me gjenge for nær.
یُویَمْ اَسْمانْ گرِہْلِیتَ۔ اَسْمابھِح کَسْیاپْیَنْیایو نَ کرِتَح کوپِ نَ وَنْچِتَح۔
3 Ikkje til fordøming for dykk segjer eg dette; for eg hev sagt det fyrr, at de er i våre hjarto til å døy med oss og liva med oss.
یُشْمانْ دوشِنَح کَرْتَّمَہَں واکْیَمیتَدْ وَدامِیتِ نَہِ یُشْمابھِح سَہَ جِیوَنایَ مَرَنایَ وا وَیَں یُشْمانْ سْوانْتَحکَرَنَے رْدھارَیامَ اِتِ پُورْوَّں مَیوکْتَں۔
4 Stor er mi tiltru til dykk, stor er mi ros yver dykk, eg er fyllt med trøyst, eg er ovrik på gleda i all vår trengsla.
یُشْمانْ پْرَتِ مَمَ مَہیتْساہو جایَتے یُشْمانْ اَدھْیَہَں بَہُ شْلاگھے چَ تینَ سَرْوَّکْلیشَسَمَیےہَں سانْتْوَنَیا پُورْنو ہَرْشینَ پْرَپھُلِّتَشْچَ بھَوامِ۔
5 For då me kom til Makedonia, hadde vårt kjøt ikkje heller ro, men me vart trengde på alle måtar; utantil var strid, innantil otte.
اَسْماسُ ماکِدَنِیادیشَمْ آگَتیشْوَسْماکَں شَرِیرَسْیَ کاچِدَپِ شانْتِ رْنابھَوَتْ کِنْتُ سَرْوَّتو بَہِ رْوِرودھینانْتَشْچَ بھِیتْیا وَیَمْ اَپِیڈْیامَہِ۔
6 Men Gud, som trøystar det nedtrykte, han trøysta oss ved Titus’ koma,
کِنْتُ نَمْراناں سانْتْوَیِتا یَ اِیشْوَرَح سَ تِیتَسْیاگَمَنیناسْمانْ اَسانْتْوَیَتْ۔
7 men ikkje berre ved koma hans, men og ved den trøyst han var trøysta med yver dykk, med di han fortalde oss um dykkar lengting, dykkar gråt, dykkar ihuge for meg, so eg vart endå meir glad.
کیوَلَں تَسْیاگَمَنینَ تَنَّہِ کِنْتُ یُشْمَتّو جاتَیا تَسْیَ سانْتْوَنَیاپِ، یَتوسْماسُ یُشْماکَں ہارْدَّوِلاپاسَکْتَتْویشْوَسْماکَں سَمِیپے وَرْنِتیشُ مَمَ مَہانَنْدو جاتَح۔
8 For um eg og i brevet gjorde dykk sorg, so angrar eg det ikkje, um eg og fyrr angra det; for eg ser at det brevet gjorde dykk sorg, um og berre ei stund.
اَہَں پَتْرینَ یُشْمانْ شوکَیُکْتانْ کرِتَوانْ اِتْیَسْمادْ اَنْوَتَپْیے کِنْتْوَدھُنا نانُتَپْیے۔ تینَ پَتْرینَ یُویَں کْشَنَماتْرَں شوکَیُکْتِیبھُوتا اِتِ مَیا درِشْیَتے۔
9 No gled eg meg, ikkje for di de fekk sorg, men for di de fekk sorg til umvending; for de fekk sorg etter Gud, so de på ingen måte skulde hava skade av oss.
اِتْیَسْمِنْ یُشْماکَں شوکیناہَں ہرِشْیامِ تَنَّہِ کِنْتُ مَنَحپَرِوَرْتَّنایَ یُشْماکَں شوکوبھَوَدْ اِتْیَنینَ ہرِشْیامِ یَتوسْمَتّو یُشْماکَں کاپِ ہانِ رْیَنَّ بھَویتْ تَدَرْتھَں یُشْماکَمْ اِیشْوَرِییَح شوکو جاتَح۔
10 For sorgi etter Gud verkar umvending til frelsa, som ingen angrar; men sorgi til verdi verkar daude.
سَ اِیشْوَرِییَح شوکَح پَرِتْرانَجَنَکَں نِرَنُتاپَں مَنَحپَرِوَرْتَّنَں سادھَیَتِ کِنْتُ ساںسارِکَح شوکو مرِتْیُں سادھَیَتِ۔
11 For sjå, dette same at de fekk sorg etter Gud, kor stor ihuge verka ikkje det hjå dykk, ja forsvar, ja harm, ja otte, ja lengting, ja brennhug, ja refsing! I alt viste de at de var reine i denne saki.
پَشْیَتَ تینیشْوَرِییینَ شوکینَ یُشْماکَں کِں نَ سادھِتَں؟ یَتْنو دوشَپْرَکْشالَنَمْ اَسَنْتُشْٹَتْوَں ہارْدَّمْ آسَکْتَتْوَں پھَلَدانَنْچَیتانِ سَرْوّانِ۔ تَسْمِنْ کَرْمَّنِ یُویَں نِرْمَّلا اِتِ پْرَمانَں سَرْوّینَ پْرَکارینَ یُشْمابھِ رْدَتَّں۔
12 Um eg då og skreiv til dykk, so var det ikkje for hans skuld som gjorde urett, eller for hans skuld som leid urett, men for di at dykkar umhug for oss skulde verta openberra hjå dykk for Guds åsyn.
ییناپَرادّھَں تَسْیَ کرِتے کِںوا یَسْیاپَرادّھَں تَسْیَ کرِتے مَیا پَتْرَمْ اَلیکھِ تَنَّہِ کِنْتُ یُشْمانَدھْیَسْماکَں یَتْنو یَدْ اِیشْوَرَسْیَ ساکْشادْ یُشْمَتْسَمِیپے پْرَکاشیتَ تَدَرْتھَمیوَ۔
13 Difor er me trøysta. Og attåt vår trøyst kom den langt større gleda yver Titus’ gleda; for hans ånd er uppkveikt av dykk alle.
اُکْتَکارَنادْ وَیَں سانْتْوَناں پْراپْتاح؛ تانْچَ سانْتْوَناں وِناوَرو مَہاہْلادَسْتِیتَسْیاہْلادادَسْمابھِ رْلَبْدھَح، یَتَسْتَسْیاتْما سَرْوَّے رْیُشْمابھِسْترِپْتَح۔
14 For um eg til honom hev uttala meg med ros yver dykk, hev eg ikkje vorte til skammar; men liksom me hev tala alt til dykk med sanning, so hev og vår ros til Titus vorte sanning.
پُورْوَّں تَسْیَ سَمِیپےہَں یُشْمابھِرْیَدْ اَشْلاگھے تینَ نالَجّے کِنْتُ وَیَں یَدْوَدْ یُشْمانْ پْرَتِ سَتْیَبھاوینَ سَکَلَمْ اَبھاشامَہِ تَدْوَتْ تِیتَسْیَ سَمِیپےسْماکَں شْلاگھَنَمَپِ سَتْیَں جاتَں۔
15 Og hans kjærleik til dykk er endå sterkare, når han minnest lydnaden hjå dykk alle, korleis de tok imot honom med age og otte.
یُویَں کِیدرِکْ تَسْیاجْنا اَپالَیَتَ بھَیَکَمْپابھْیاں تَں گرِہِیتَوَنْتَشْچَیتَسْیَ سْمَرَنادْ یُشْماسُ تَسْیَ سْنیہو باہُلْیینَ وَرْتَّتے۔
16 Eg gled meg yver at eg i alt kann lita på dykk.
یُشْماسْوَہَں سَرْوَّماشَںسے، اِتْیَسْمِنْ مَماہْلادو جایَتے۔

< 2 Korintierne 7 >