2 Korintierne 6
1 Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
Əmdi [Hudaning] ⱨǝmkarliri süpitidǝ silǝrdin Uning meⱨir-xǝpⱪitini ⱪobul ⱪilip turup uni bikarƣa kǝtküzmǝnglar dǝp ɵtünimiz
2 For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
(qünki u: «Xapaǝt kɵrsitilidiƣan bir pǝyttǝ duayingni ijabǝt ⱪilixni bekitkǝnmǝn, nijat-ⱪutulux yǝtküzülidiƣan bir künidǝ Mǝn sanga yardǝmdǝ boluxumni bekitkǝnmǝn» — dedi. Mana, ⱨazir bolsa «xapaǝt kɵrsitilidiƣan yahxi pǝyt»; mana, ⱨazir «nijat-ⱪutulux küni»dur!).
3 Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
[Rǝbning] hizmitigǝ daƣ kǝltürülmisun dǝp ⱨeqⱪandaⱪ ixta ⱨeqkimning imaniƣa tosalƣuluⱪ ⱪilmaymiz;
4 men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
bǝlki ⱨǝrbir ixta ɵzimizni Hudaning hizmǝtkarliri süpitidǝ nǝmunǝ ⱪilip yürimiz; zor qidamliⱪ bilǝn, jǝbir-zulumlarda, japa-muxǝⱪⱪǝtlǝrdǝ, besim-ⱪistaⱪlarda,
5 under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
kamqa yarilirida, zindanlarda, ⱪozƣilang-topilanglar iqidǝ, eƣir meⱨnǝtlǝrdǝ, tünǝxlǝrdǝ, roza tutuxlarda,
6 ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
pakliⱪ bilǝn, bilimlǝr bilǝn, sǝwr-taⱪǝtlik bilǝn, meⱨribanliⱪlar bilǝn, Muⱪǝddǝs Roⱨ bilǝn, sahtiliⱪsiz meⱨir-muⱨǝbbǝt bilǝn,
7 med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
ⱨǝⱪiⱪǝtning sɵz-kalami bilǝn, Hudaning küq-ⱪudriti bilǝn, ⱨǝⱪⱪaniyliⱪning ong-sol ⱪollardiki ⱪoralliri bilǝn,
8 i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
ⱨǝm izzǝt-xɵⱨrǝttǝ ⱨǝm ⱨaⱪarǝt iqidǝ, tɵⱨmǝt ⱨǝm tǝriplinixlǝr iqidǝ [ɵzimizni Hudaning hizmǝkarliri süpitidǝ namayan ⱪilduⱪ]; yalƣanqilar dǝp ⱪaralƣan bolsaⱪmu sǝmimiy-sadiⱪ bolup,
9 som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
namsiz bolduⱪ-yu, ǝmma mǝxⱨormiz; ɵlǝy dǝp ⱪalduⱪ-yu, ǝmma mana, ⱨayatturmiz; tǝrbiyidǝ jazalanduⱪ-yu, ǝmma ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪilinmiduⱪ;
10 som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
dǝrd-ǝlǝm tarttuⱪ-yu, ǝmma daim xad-huramliⱪta turimiz; namrat bolƣinimiz bilǝn, ǝmma kɵp adǝmlǝrni bay ⱪilƣuqimiz; ⱨeqnemimiz yoⱪ bolƣini bilǝn, ǝmma ⱨǝmmigǝ igidarmiz.
11 Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
Silǝrgǝ oquⱪ-yoruⱪ sɵzliduⱪ, ǝy Korintliⱪlar, bizning baƣrimiz silǝrgǝ kǝng eqildi!
12 De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
Silǝr biz tǝrǝptin ⱪisilƣan ǝmǝs, lekin ɵz iq-baƣringlarning tarliⱪidin ⱪisilisilǝr;
13 Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
ǝmdi adil almaxturuxta bolup — (ɵz pǝrzǝntlirimgǝ sɵzligǝndǝk sɵzlǝymǝn) — baƣringlarni bizgimu kǝng eqinglar.
14 Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
Etiⱪadsizlar bilǝn bir boyunturuⱪⱪa qetilip tǝngsizliktǝ bolmanglar; qünki ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ wǝ ⱪǝbiⱨlik otturisida ⱪandaⱪmu ortaⱪliⱪ bolsun? Yoruⱪluⱪning ⱪarangƣuluⱪ bilǝn ⱪandaⱪ ⱨǝmraⱨliⱪi bolsun?
15 Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
Mǝsiⱨning Belial bilǝn nemǝ inaⱪliⱪi bolsun? Ixǝngüqining ixǝnmigüqi bilǝn ⱪandaⱪ ortaⱪ nesiwisi bolsun?
16 Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
Hudaning ibadǝthanisining butlar bilǝn ⱪandaⱪ birliki bolsun? Qünki silǝr tirik Hudaning ibadǝthanisidursilǝr — Hudaning: «Mǝn ularda turimǝn, ularning arisida yürimǝn; ularning Hudasi bolimǝn wǝ ular Mening hǝlⱪim bolidu» deginidǝk [silǝr Uning ibadǝthanisidursilǝr];
17 «Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
Xuning üqün «Ularning arisidin qiⱪip ketinglar, Manga ayrilinglar», — dǝydu Rǝb, — «ⱨeq napak nǝrsigǝ tǝgküqi bolmanglar», «xundila Mǝn silǝrni ⱪobul ⱪilimǝn»,
18 og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
wǝ: «Mǝn silǝrgǝ Ata bolimǝn, silǝr Manga oƣul-ⱪizlirim bolisilǝr» — dǝydu Ⱨǝmmigǝ Ⱪadir bolƣan Rǝb.
