2 Korintierne 6
1 Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
Come collaboratori di Dio, noi v’esortiamo pure a far sì che non abbiate ricevuta la grazia di Dio invano;
2 For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
poiché egli dice: T’ho esaudito nel tempo accettevole, e t’ho soccorso nel giorno della salvezza. Eccolo ora il tempo accettevole; eccolo ora il giorno della salvezza!
3 Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
Noi non diamo motivo di scandalo in cosa alcuna, onde il ministerio non sia vituperato;
4 men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
ma in ogni cosa ci raccomandiamo come ministri di Dio per una grande costanza, per afflizioni, necessità, angustie,
5 under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
battiture, prigionie, sommosse, fatiche, veglie, digiuni,
6 ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
per purità, conoscenza, longanimità, benignità, per lo Spirito Santo, per carità non finta;
7 med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
per la parola di verità, per la potenza di Dio; per le armi di giustizia a destra e a sinistra,
8 i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
in mezzo alla gloria e all’ignominia, in mezzo alla buona ed alla cattiva riputazione; tenuti per seduttori, eppur veraci;
9 som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
sconosciuti, eppur ben conosciuti; moribondi, eppur eccoci viventi; castigati, eppur non messi a morte;
10 som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
contristati, eppur sempre allegri; poveri, eppure arricchenti molti; non avendo nulla, eppur possedenti ogni cosa!
11 Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
La nostra bocca vi ha parlato apertamente, o Corinzi; il nostro cuore s’è allargato.
12 De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
Voi non siete allo stretto in noi, ma è il vostro cuore che si è ristretto.
13 Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
Ora, per renderci il contraccambio (parlo come a figliuoli), allargate il cuore anche voi!
14 Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
Non vi mettete con gl’infedeli sotto un giogo che non è per voi; perché qual comunanza v’è egli fra la giustizia e l’iniquità? O qual comunione fra la luce e le tenebre?
15 Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
E quale armonia fra Cristo e Beliar? O che v’è di comune tra il fedele e l’infedele?
16 Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
E quale accordo fra il tempio di Dio e gl’idoli? Poiché noi siamo il tempio dell’Iddio vivente, come disse Iddio: Io abiterò in mezzo a loro e camminerò fra loro; e sarò loro Dio, ed essi saranno mio popolo.
17 «Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
Perciò Uscite di mezzo a loro e separatevene, dice il Signore, e non toccate nulla d’immondo; ed io v’accoglierò,
18 og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
e vi sarò per Padre e voi mi sarete per figliuoli e per figliuole, dice il Signore onnipotente.
