2 Korintierne 6
1 Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
Working together, we entreat also that you not receive the grace of God in vain,
2 For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
for he says, "At an acceptable time I listened to you, and in a day of salvation I helped you." Look, now is the "acceptable time." Look, now is the "day of salvation."
3 Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
We give no occasion of stumbling in anything, that our service may not be blamed,
4 men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
but in everything commending ourselves, as servants of God, in great endurance, in afflictions, in hardships, in distresses,
5 under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
in beatings, in imprisonments, in riots, in labors, in watchings, in fastings;
6 ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
in pureness, in knowledge, in patience, in kindness, in the Rukha d'Qudsha, in sincere love,
7 med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
in the word of truth, in the power of God; by the armor of righteousness on the right hand and on the left,
8 i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
by glory and dishonor, by evil report and good report; as deceivers, and yet true;
9 som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
as unknown, and yet well known; as dying, and look, we live; as punished, and not killed;
10 som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
as sorrowful, yet always rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, and yet possessing all things.
11 Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
Our mouth is open to you, Corinthians. Our heart is enlarged.
12 De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
You are not restricted by us, but you are restricted by your own affections.
13 Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
Now in return, I speak as to my children, you also be open wide.
14 Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
Do not be unequally yoked with unbelievers, for what fellowship have righteousness and iniquity? Or what fellowship has light with darkness?
15 Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
What agreement has Meshikha with Belial? Or what portion has a believer with an unbeliever?
16 Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
What agreement has a temple of God with idols? For we are a temple of the living God. Even as God said, "I will dwell in them, and walk in them; and I will be their God, and they will be my people."
17 «Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
Therefore, "'Go out from their midst, and be separate,' says the Lord, 'and touch no unclean thing,' and I will receive you.
18 og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
"And I will be a Father to you, and you will be my sons and daughters," says the Lord Almighty.
