2 Korintierne 6
1 Men som medarbeidarar legg me dykk og på hjarta, at de ikkje til unyttes må taka imot Guds nåde.
We then, as workers together with him, plead to you also that all of you receive not the grace of God in vain.
2 For han segjer: «I den tid som meg tektest, bønhøyrde eg deg, og på frelse-dagen hjelpte eg deg.» Sjå, no er det tid som tekkjest vel, sjå, no er det frelse-dagen!
(For he says, I have heard you in a time accepted, and in the day of salvation have I helped you: behold, now is the accepted time; behold, now is the day of salvation.)
3 Og me gjev ikkje meinstøyt i nokon ting, so ikkje tenesta skal verta lasta,
Giving no offence in any thing, that the ministry be not blamed:
4 men i alt viser me oss som Guds tenarar: ved stort tolmod, i trengslor, i naud, i hugverk,
But in all things approving ourselves as the ministers of God, in much patience, in afflictions, in necessities, in distresses,
5 under slag, i fengsel, i upprør, i træling, i vaking, i fasta,
In stripes, in imprisonments, in tumults, in labours, in watchings, in fastings;
6 ved reinleik, ved skynsemd, ved langmod, ved godleik, ved den Heilage Ande, ved uskrymta kjærleik,
By pureness, by knowledge, by longsuffering, by kindness, by the Holy Spirit, (pneuma) by love (agape) sincere,
7 med sannings ord, med Guds kraft, med rettferds våpn på høgre og vinstre sida;
By the word (logos) of truth, by the power of God, by the armour of righteousness on the right hand and on the left,
8 i æra og vanæra, med lastord og lovord, som villførande og endå sannferdige,
By honour and dishonour, by evil report and good report: as deceivers, and yet true;
9 som ukjende og endå velkjende, som døyande, og sjå, me liver! som dei som vert refste, men ikkje ihelslegne,
As unknown, and yet well known; as dying, and, behold, we live; as chastened, and not killed;
10 som syrgjande, men alltid glade, som fatige, men som endå gjer mange rike, som inkje havande og endå eigande alt.
As sorrowful, yet always rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, and yet possessing all things.
11 Vår munn er upplaten mot dykk, korintarar, vårt hjarta hev vidga seg ut.
O all of you Corinthians, our mouth is open unto you, our heart is enlarged.
12 De hev ikkje trongt rom hjå oss, men det er trongt i dykkar hjarto.
All of you are not straitened in us, but all of you are straitened in your own bowels.
13 Men til likt vederlag - eg talar som til born -: vidga de og ut dykkar hjarto!
Now for a recompence in the same, (I speak as unto my children, ) be all of you also enlarged.
14 Gakk ikkje i framandt ok med vantruande! For kva samlag hev rettferd med urett? eller kva samfund hev ljos med myrker?
Be all of you not unequally yoked together with unbelievers: for what fellowship has righteousness with unrighteousness? and what communion has light with darkness?
15 Og kva samklang er det millom Kristus og Belial? eller kva lut hev ein truande med ein vantruande?
And what concord has Christ with Belial? or what part has he that believes with an infidel?
16 Og kva semja hev Guds tempel med avgudar? For me er den livande Guds tempel, som Gud sagde: «Eg vil bu og ferdast millom deim, og eg vil vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.»
And what agreement has the temple of God with idols? for all of you are the temple of the living God; as God has said, I will dwell in them, and walk in them; and I will be their God, and they shall be my people.
17 «Difor, gakk ut frå deim, og skil dykk frå deim, segjer Herren, og rør ikkje ved ureint, so skal eg taka imot dykk,
Wherefore come out from among them, and be all of you separate, says the Lord, and touch not the unclean thing; and I will receive you.
18 og eg skal vera dykk ein fader, og de skal vera meg søner og døtter, segjer Herren, den allmegtige.»
And will be a Father unto you, and all of you shall be my sons and daughters, says the Lord Almighty.
