2 Korintierne 5
1 For me veit, at um vår likams jordiske hus vert nedrive, so hev me ein bygnad av Gud, eit hus som ikkje er gjort med hender, ævelegt i himmelen. (aiōnios g166)
Maramdi eikhoina leiriba phiyum haibadi eikhoigi taibang hakchang asina mangkhrabada mioibagi khutna saba nattaba, Tengban Mapugi oiba, lomba naidana leigadaba yum eikhoigi lei haiba eikhoina khang-i. (aiōnios g166)
2 For ogso medan me er i dette huset, sukkar me, av di me stundar etter å verta yverklædde med vårt hus frå himmelen,
Aduga swargagi oiba yum aduna anouba phigumna eikhoibu setchinbigadaba adu khourangna ngaijaringeida eikhoina nahejei.
3 so sant me skal verta funne påklædde, ikkje nakne.
Maramdi madu eikhoida setchinbirabada eikhoi phi thongdaba oiraroi.
4 For me som er i denne hytta, sukkar under byrdi, av di me ikkje vil verta avklædde, men yverklædde, so det døyelege kann verta gløypt av livet.
Eikhoina taibangpanba asigi phiyum asida leiringeida otpi neibibagi cheina aduga loinana nahejei; madu eikhoina taibangpanbagi hakchang asidagi nanthokchaba pamba adu natte, adubu siba naiba hakchang asibu hingbada onthokpinanaba swargagi oiba aduna eikhoibu setchinbiba pammi.
5 Men den som laga oss just til dette, er Gud, som og gav oss Anden til pant.
Ahongba asibu eikhoigidamak thourang langbiriba mahak adu Tengban Mapuni, aduga mahakna eikhoida pibigadabasing adugi warepsen oina mahakki Thawai adu eikhoida pinabire.
6 Difor er me alltid frimodige, og veit, at so lenge me er heime i likamen, er me burte frå Herren;
Maram aduna eikhoina hakchang asida iyum oiriba makheidi eikhoina Ibungogi yum adudagi lapna lei haiba adu khangjaduna eikhoina matam pumnamakta thounana thalli.
7 for me ferdast i tru, men ikkje i syn.
Maramdi eikhoina thajabagi mapanna hingbani, ubagi mapanna natte.
8 Me er då frimodige og hyggjer oss meir til å koma burt frå likamen og koma heim til Herren.
Eikhoi thounana thalli aduga hakchanggi yum asi thadokchaduna Ibungoga loinana leiminnajaba aduna henna pamjei.
9 Difor, anten me er heime eller burte, set me vår æra i å vera honom til hugnad.
Adumakpu pumnamak asigi mataida eikhoina hachang asida iyum oirabasu nattraga masidagi chatthokpa oirabasu eikhoina Ibungobu pelhanba adu eikhoigi pandamni.
10 For me skal alle verta openberra for Kristi domstol, so kvar kann få att det som er verka ved likamen, etter det han hev gjort, anten godt eller vondt.
Maramdi Christtana eikhoibu wayennabagidamak eikhoi pumnamakna Ibungogi wayel phambei mangda soidana lepkani. Aduga aphaba oirabasu phattaba oirabasu eikhoi eikhoigi hakchangna toukhiba pumnamak adugi matung-inna eikhoi khudingmakna phangjabada matikchaba adu phangjagani.
11 Då me soleis kjenner otten for Herren, prøver me å vinna menneskje, men for Gud er me openberre; eg vonar og å vera openberr for dykkar samvit.
Tengban Mapubu kiba haibadu karino haibadu eikhoina khangjabana eikhoina ateisingbu thajahanaba hotnajei. Eikhoibu Tengban Mapuna mapungphana khangbi aduga nakhoigi achum aran khangnabagi pukningnasu eikhoibu khangbi haina eina asha toujei.
12 Ikkje rosar me oss sjølve atter for dykk, men me gjev dykk høve til å rosa dykk av oss, so de kann hava noko å setja imot deim som rosar seg av det dei er i det ytre og ikkje i hjarta.
Eikhoina amuk hanna nakhoida isabu thagatchanaba hotnaba natchade. Adubu thamoida leiba aduda nattaduna mapanthonggi oiba aduda chaothokchariba makhoising aduda paokhum piba ngamnanaba eikhoigidamak chaothokchanabagi matikchaba maramsing adu nakhoida pinanaba eikhoina hotnajabani.
13 For um me er frå vitet, so er det for Gud, og um me er med sans og samling, so er det for dykk.
Eikhoi tasengna ngaorabra? Madu Tengban Mapudamaktani. Eikhoi chumna khanba ngambra? Adu oirabadi madu nakhoigidamaktani.
14 For Kristi kjærleik tvingar oss,
Maramdi Christtagi nungsibana eikhoida pallare, maramdi mi amana mi pumnamakkidamak sibibagi maramna mi pumnamakna mahakna siba aduda saruk yajare.
15 då me hev gjort upp med oss sjølve at ein døydde for alle, difor hev dei alle døytt. Og han døydde for alle, so dei som liver, ikkje lenger skal liva for seg sjølve, men for honom som døydde og stod upp att for deim.
Aduga hinglibasing aduna makhoi masagidamak amuk hingdaduna makhoigi mahutta sibiduna amuk hinggatkhraba mahakkidamak hingnanaba mahakna mi pumnamakkidamak sibire.
16 Difor kjenner me heretter ikkje nokon etter kjøtet; um me og hev kjent Kristus etter kjøtet, so kjenner me honom no ikkje lenger soleis.
Maram aduna houjiktagi houna eikhoina mi kana amatabu taibangpanbagi machat matung-inna wayende. Eikhoina Christtabu amuk taibangpanbagi machat matung-inna wayenkhrabasu eikhoina madugumna amuk hanna toudre.
17 Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!
Maram aduna kanagumba amana Christtada leirabadi mahak anouba khutsemni; ariba adu lanthokkhre, yeng-u, pot pumnamak anouba oirakle.
18 Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forlikstenesta.
Pumnamaksing asi Jisu Christtagi mapanna eikhoibu masamakka taisinnahanbiba amadi taisinnahanbibagi thougal eikhoida pibiba Tengban Mapudagini.
19 For i Kristus forlikte Gud verdi med seg sjølv, so han ikkje tilreknar deim misgjerningarne deira, og hev lagt forliksordet ned i oss.
Madudi misinggi pappu singthanabidaduna Tengban Mapuna taibangpanbagi misingbu Christtagi mapanna masamakka taisinnahanbire. Aduga taisinnabibagi wa adu atoppasingda tamthoknaba mahakna eikhoida sinnabire.
20 So er me då sendebod i staden for Kristus, liksom Gud sjølv gav fyreteljing gjenom oss. Me bed i staden for Kristus: Lat dykk forlika med Gud!
Maram aduna eikhoi Christtagi pao pubasing oijari. Aduga nakhoida ngangthoknabagidamak Tengban Mapuna eikhoibu sijinnabagumna, eikhoina Christtagi mahut sinduna haijari: Nakhoina Tengban Mapuga taisinnabiyu.
21 Den som ikkje visste av synd, hev han gjort til synd for oss, so me skal verta rettferdige for Gud i honom.
Maramdi eikhoina Ibungogi mapanna Tengban Mapugi mityengda achumba chatpa oiraknanaba pap leijadaba Ibungobu eikhoigi maramgidamak pap oihalle.
