2 Korintierne 5

1 For me veit, at um vår likams jordiske hus vert nedrive, so hev me ein bygnad av Gud, eit hus som ikkje er gjort med hender, ævelegt i himmelen. (aiōnios g166)

Now we know that if the earthly tent we live in is destroyed, we have a building from God, an eternal house in heaven, not made by human hands. (aiōnios g166)

2 For ogso medan me er i dette huset, sukkar me, av di me stundar etter å verta yverklædde med vårt hus frå himmelen,

For in this tent we groan, longing to be further clothed with our heavenly dwelling,

3 so sant me skal verta funne påklædde, ikkje nakne.

because when we are clothed, we will not be found naked.

4 For me som er i denne hytta, sukkar under byrdi, av di me ikkje vil verta avklædde, men yverklædde, so det døyelege kann verta gløypt av livet.

For while we are in this tent, we groan and are burdened, not because we want to be unclothed, but further clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life.

5 Men den som laga oss just til dette, er Gud, som og gav oss Anden til pant.

Now he who has prepared us for this very thing is God, who has also given us the Spirit as a guarantee.

6 Difor er me alltid frimodige, og veit, at so lenge me er heime i likamen, er me burte frå Herren;

Therefore we have courage at all times, and we know that while we are at home in the body we are away from the Lord.

7 for me ferdast i tru, men ikkje i syn.

For we walk by faith, not by sight.

8 Me er då frimodige og hyggjer oss meir til å koma burt frå likamen og koma heim til Herren.

Yes, we have courage and would rather be away from the body and at home with the Lord.

9 Difor, anten me er heime eller burte, set me vår æra i å vera honom til hugnad.

Therefore, whether we are at home or away, we aspire to be pleasing to him.

10 For me skal alle verta openberra for Kristi domstol, so kvar kann få att det som er verka ved likamen, etter det han hev gjort, anten godt eller vondt.

For we must all appear before the judgment seat of Christ, so that each of us may receive his due for what he has done in the body, whether good or evil.

11 Då me soleis kjenner otten for Herren, prøver me å vinna menneskje, men for Gud er me openberre; eg vonar og å vera openberr for dykkar samvit.

Therefore, because we know what it is to fear the Lord, we persuade others. What we are is known to God, and I hope that it is known in your consciences as well.

12 Ikkje rosar me oss sjølve atter for dykk, men me gjev dykk høve til å rosa dykk av oss, so de kann hava noko å setja imot deim som rosar seg av det dei er i det ytre og ikkje i hjarta.

For we are not commending ourselves to you again, but we are giving you an opportunity to boast about us, so that you may be able to answer those who boast about outward appearances and not about matters of the heart.

13 For um me er frå vitet, so er det for Gud, og um me er med sans og samling, so er det for dykk.

If we are out of our mind, it is for God; if we are in our right mind, it is for you.

14 For Kristi kjærleik tvingar oss,

For the love of Christ compels us, because we have concluded that if one died for all, then all have died.

15 då me hev gjort upp med oss sjølve at ein døydde for alle, difor hev dei alle døytt. Og han døydde for alle, so dei som liver, ikkje lenger skal liva for seg sjølve, men for honom som døydde og stod upp att for deim.

And he died for all so that those who live may no longer live for themselves, but for him who died for them and was raised.

16 Difor kjenner me heretter ikkje nokon etter kjøtet; um me og hev kjent Kristus etter kjøtet, so kjenner me honom no ikkje lenger soleis.

So from now on we regard no one according to the flesh. Even if we have known Christ according to the flesh, we no longer know him in that way.

17 Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!

Therefore, if anyone is in Christ, he is a new creation. Old things have passed away; behold, all things have become new.

18 Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forlikstenesta.

And all these things are from God, who reconciled us to himself through Jesus Christ and gave us the ministry of reconciliation,

19 For i Kristus forlikte Gud verdi med seg sjølv, so han ikkje tilreknar deim misgjerningarne deira, og hev lagt forliksordet ned i oss.

namely, that God was reconciling the world to himself in Christ, not counting people's trespasses against them. And he has committed to us the message of reconciliation.

20 So er me då sendebod i staden for Kristus, liksom Gud sjølv gav fyreteljing gjenom oss. Me bed i staden for Kristus: Lat dykk forlika med Gud!

Therefore, we are ambassadors for Christ, as though God were making an appeal through us. We plead on Christ's behalf: “Be reconciled to God.”

21 Den som ikkje visste av synd, hev han gjort til synd for oss, so me skal verta rettferdige for Gud i honom.

For God made him who did not know sin to be a sin offering for us, so that in him we might become the righteousness of God.