2 Korintierne 4
1 Difor, då me hev denne tenesta, etter som me hev fenge miskunn, so misser me ikkje modet,
Because of this having ministry this even as we received mercy, not we lose heart,
2 men me hev avsagt dei skamlege løynvegar og gjeng ikkje fram med svikråd eller forfalskar Guds ord, men ved å kunngjera sanningi steller me oss fram for alle manns samvit for Guds åsyn.
But we have renounced the hidden things of shame not walking in craftiness nor falsifying the word of God, but by the manifestation of the truth commending ourselves to every conscience of men before God.
3 Er då enn vårt evangelium dult, so er det dult millom deim som vert fortapte,
If however even is concealed the gospel of us, to those perishing it is concealed;
4 dei som guden til denne verdi hev blinda den vantruande hugen på, so ljoset frå evangeliet um Kristi herlegdom, han som er Guds bilæte, ikkje skal skina for deim. (aiōn g165)
in whom the god of the age this has blinded the minds of the unbelieving so as for not to beam forth (to them *k*) the illumination of the gospel of the glory of Christ, who is [the] image of God. (aiōn g165)
5 For ikkje oss sjølve forkynnar me, men Kristus Jesus som Herre, men oss sjølve som dykkar tenarar for Jesu skuld.
Not for ourselves do we proclaim but Jesus Christ Lord, ourselves now servants of you for the sake of Jesus.
6 For Gud, som sagde at ljos skulde skina fram or myrkret, han er den som og let det skina i våre hjarto, so kunnskapen um Guds herlegdom i Jesu Kristi åsyn skulde lysa fram frå oss.
For [it is] God having said Out of darkness light (will shine, *N(k)O*) who shone in the hearts of us for [the] radiance of the knowledge of the glory of God in [the] face of Jesus Christ.
7 Men me hev denne skatten i leirkjerald, so den rike krafti skal vera av Gud og ikkje av oss,
We have now treasure this in earthen vessels, that the surpassingness of the power may be from God and not from us,
8 med di me stødt er i trengsla, men ikkje i stengsla, tvilande, men ikkje mistvilande,
in every [way] being hard pressed but not being crushed, being perplexed but not despairing,
9 forfylgde, men ikkje uppgjevne, nedslegne, men ikkje tynte,
being persecuted but not being forsaken, being struck down but not being destroyed;
10 alltid berande Jesu daude med oss i likamen, at og Jesu liv må verta openberra i vår likam;
always the death of the (Lord *K*) Jesus in [our] body carrying around, so that also the life of Jesus in the body of us may be manifested;
11 for endå medan me liver, vert me alltid yvergjevne til dauden for Jesu skuld, at og Jesu liv må verta openberra i vårt døyelege kjøt.
always for we ourselves the living to death are being delivered on account of Jesus, so that also the life of Jesus may be manifested in the mortal flesh of us.
12 Soleis er då dauden verksam i oss, men livet i dykk.
So then (indeed *k*) death in us works, however life in you.
13 Men då me hev den same Ande med trui - etter det som stend skrive: «Eg trudde, difor tala eg» - so trur me og, difor talar me og,
Having however the same spirit of faith according to that written: I believed, therefore I have spoken, also we ourselves believe, therefore also speak;
14 då me veit, at han som vekte upp Herren Jesus, skal og vekkja oss upp med Jesus og stella oss fram med dykk.
knowing that the [One] having raised up the Lord Jesus also us (with *N(k)O*) Jesus He will raise up and He will present [us] with you.
15 For det hender alt for dykkar skuld, so nåden kann vinna so mange fleire og verka rikleg takk til Guds æra.
For all things [are] for the sake of you, so that the grace having abounded through more and more the thanksgiving may increase to the glory of God.
16 Difor misser me ikkje modet, men um og vårt ytre menneskje gjeng til grunns, so vert då det indre uppnya dag etter dag.
Therefore not we lose heart; but if even the outward of us man is being brought to decay, yet the (inner *N(k)O*) (of us *no*) is being renewed by day and by day.
17 For vår kortvarande og lette trengsla verkar for oss ei æveleg nøgd av herlegdom i yvermål på yvermål, (aiōnios g166)
The for momentary lightness the affliction of us far surpassing to excessiveness an eternal weight of glory is producing for us, (aiōnios g166)
18 med di me ikkje fester oss ved det synlege, men ved det usynlege; for det synlege er timelegt, men det usynlege ævelegt. (aiōnios g166)
not are looking at we the [things] being seen but the [things] not being seen; The [things] for being seen [are] temporary, the [things] however not being seen [are] eternal. (aiōnios g166)
