2 Korintierne 4
1 Difor, då me hev denne tenesta, etter som me hev fenge miskunn, so misser me ikkje modet,
Therefore seeing we have this ministry, even as we obtained mercy, we do not faint.
2 men me hev avsagt dei skamlege løynvegar og gjeng ikkje fram med svikråd eller forfalskar Guds ord, men ved å kunngjera sanningi steller me oss fram for alle manns samvit for Guds åsyn.
But we have renounced the hidden things of shame, not walking in craftiness, nor handling the word of God deceitfully; but by the manifestation of the truth commending ourselves to every man's conscience in the sight of God.
3 Er då enn vårt evangelium dult, so er det dult millom deim som vert fortapte,
Even if our Good News is veiled, it is veiled to those who are perishing;
4 dei som guden til denne verdi hev blinda den vantruande hugen på, so ljoset frå evangeliet um Kristi herlegdom, han som er Guds bilæte, ikkje skal skina for deim. (aiōn g165)
in whom the god of this world has blinded the minds of the unbelieving, so they would not see the light of the glorious Good News of Meshikha, who is the image of God. (aiōn g165)
5 For ikkje oss sjølve forkynnar me, men Kristus Jesus som Herre, men oss sjølve som dykkar tenarar for Jesu skuld.
For we do not preach ourselves, but Meshikha Yeshua as Lord, and ourselves as your slaves because of Yeshua.
6 For Gud, som sagde at ljos skulde skina fram or myrkret, han er den som og let det skina i våre hjarto, so kunnskapen um Guds herlegdom i Jesu Kristi åsyn skulde lysa fram frå oss.
For it is God, who spoke for light to shine out of darkness, who has shone in our hearts to give the light of the knowledge of the glory of God in the face of Meshikha.
7 Men me hev denne skatten i leirkjerald, so den rike krafti skal vera av Gud og ikkje av oss,
But we have this treasure in clay vessels, that the exceeding greatness of the power may be of God, and not from ourselves.
8 med di me stødt er i trengsla, men ikkje i stengsla, tvilande, men ikkje mistvilande,
We are pressed on every side, yet not crushed; perplexed, yet not to despair;
9 forfylgde, men ikkje uppgjevne, nedslegne, men ikkje tynte,
pursued, yet not forsaken; struck down, yet not destroyed;
10 alltid berande Jesu daude med oss i likamen, at og Jesu liv må verta openberra i vår likam;
always carrying in the body the death of Yeshua, that the life of Yeshua may also be revealed in our body.
11 for endå medan me liver, vert me alltid yvergjevne til dauden for Jesu skuld, at og Jesu liv må verta openberra i vårt døyelege kjøt.
For we who live are always delivered to death for Yeshua's sake, that the life also of Yeshua may be revealed in our mortal flesh.
12 Soleis er då dauden verksam i oss, men livet i dykk.
So then death works in us, but life in you.
13 Men då me hev den same Ande med trui - etter det som stend skrive: «Eg trudde, difor tala eg» - so trur me og, difor talar me og,
But having the same spirit of faith, according to that which is written, "I believed, and therefore I spoke." We also believe, and therefore also we speak;
14 då me veit, at han som vekte upp Herren Jesus, skal og vekkja oss upp med Jesus og stella oss fram med dykk.
knowing that he who raised the Lord Yeshua will raise us also with Yeshua, and will present us with you.
15 For det hender alt for dykkar skuld, so nåden kann vinna so mange fleire og verka rikleg takk til Guds æra.
For all things are for your sakes, that the grace, being multiplied through the many, may cause the thanksgiving to abound to the glory of God.
16 Difor misser me ikkje modet, men um og vårt ytre menneskje gjeng til grunns, so vert då det indre uppnya dag etter dag.
Therefore we do not become discouraged, but even though our outer nature is wearing away, yet our inner nature is being renewed day by day.
17 For vår kortvarande og lette trengsla verkar for oss ei æveleg nøgd av herlegdom i yvermål på yvermål, (aiōnios g166)
For this momentary light affliction is working for us a far more exceeding and everlasting weight of glory; (aiōnios g166)
18 med di me ikkje fester oss ved det synlege, men ved det usynlege; for det synlege er timelegt, men det usynlege ævelegt. (aiōnios g166)
while we do not look at the things which are seen, but at the things which are not seen. For the things which are seen are temporal, but the things which are not seen are everlasting. (aiōnios g166)
