< 2 Korintierne 3 >

1 Byrjar me å gjeva oss sjølve lovord att? eller treng me då, liksom sume folk, til å hava lovords brev til dykk eller frå dykk?
¿Empezamos de nuevo a elogiarnos a nosotros mismos? ¿O necesitamos, como algunos, cartas de recomendación para vosotros, o de recomendación de vosotros?
2 De er vårt brev, innskrive i våre hjarto, kjent og lese av alle menneskje,
Vosotros sois nuestra carta, escrita en nuestros corazones, conocida y leída por todos los hombres,
3 med di det er kunnigt at de er Kristi brev, tilkome ved vår tenesta, innskrive ikkje med blekk, men med den livande Guds Ande, ikkje på steintavlor, men på hjartans kjøttavlor.
siendo revelada que sois una carta de Cristo, servida por nosotros, escrita no con tinta, sino con el Espíritu del Dios vivo; no en tablas de piedra, sino en tablas que son corazones de carne.
4 Men ei slik tiltru hev me til Gud ved Kristus,
Tal es la confianza que tenemos para con Dios por medio de Cristo,
5 ikkje at me av oss sjølve duger til å tenkja ut noko som av oss sjølve, men dugleiken vår er av Gud,
no es que nos bastemos a nosotros mismos para dar cuenta de algo como de nosotros mismos, sino que nuestra suficiencia proviene de Dios,
6 han som og gjorde oss duglege til å vera tenarar for ei ny pakt, ikkje for bokstav, men for ande; for bokstaven slær i hel, men Anden gjer livande.
quien también nos hizo suficientes como servidores de un nuevo pacto, no de la letra sino del Espíritu. Porque la letra mata, pero el Espíritu da vida.
7 Når då daudens tenesta, som var innhoggi med bokstavar på steinar, kom med herlegdom, so Israels-borni ikkje greidde å sjå på Mose åsyn på grunn av herlegdomen i hans åsyn, endå det var ein som kvarv burt,
Pero si el servicio de la muerte, escrito y grabado en las piedras, vino con gloria, de modo que los hijos de Israel no pudieron mirar fijamente el rostro de Moisés por la gloria de su rostro, que pasaba,
8 kor skal ikkje då Andens tenesta endå meir vera i herlegdom!
¿no será el servicio del Espíritu con mucha más gloria?
9 For er fordømings-tenesta herlegdom, so er rettferds-tenesta endå mykje meir rik på herlegdom.
Porque si el servicio de la condenación tiene gloria, el servicio de la justicia excede mucho más en gloria.
10 For endå det herlege er i dette stykke ikkje herlegt mot den ovrike herlegdomen.
Porque ciertamente lo que ha sido hecho glorioso no ha sido hecho glorioso en este sentido, a causa de la gloria que sobrepasa.
11 For når det burtkvervande var i herlegdom, so skal det vedvarande so mykje meir vera i herlegdom.
Porque si lo que pasa fue con gloria, mucho más glorioso lo que queda.
12 Sidan me då hev slik ei von, so gjeng me fram med stort frimod
Teniendo, pues, tal esperanza, usamos gran audacia de palabra,
13 og gjer ikkje som Moses, som lagde eit sveip yver si åsyn, so Israels-borni ikkje skulde skoda enden av det som kvarv burt.
y no como Moisés, que puso un velo sobre su rostro para que los hijos de Israel no miraran fijamente el fin de lo que pasaba.
14 Men deira hug vart forherd; for like til denne dag ligg det same sveipet der når dei les den gamle pakti, og det vert ikkje openberra at ho vert avlyst i Kristus.
Pero sus mentes se endurecieron, pues hasta el día de hoy en la lectura del antiguo pacto permanece el mismo velo, porque en Cristo pasa.
15 Men til denne dag ligg det eit sveip yver hjarta deira når Moses vert lesen.
Pero hasta el día de hoy, cuando se lee a Moisés, un velo permanece en su corazón.
16 Men når det vender um til Herren, då vert sveipet burtteke.
Pero cuando alguien se vuelve al Señor, el velo se quita.
17 Men Herren er Anden; men der Herrens Ande er, der er fridom.
Ahora bien, el Señor es el Espíritu; y donde está el Espíritu del Señor, allí está la libertad.
18 Men me som med usveipt åsyn ser Herrens herlegdom som i ein spegel, me vert alle umlaga til det same bilæte frå herlegdom til herlegdom, liksom av Herrens Ande.
Pero todos nosotros, viendo a cara descubierta la gloria del Señor como en un espejo, nos transformamos de gloria en gloria en la misma imagen, como por el Señor, el Espíritu.

< 2 Korintierne 3 >