2 Korintierne 3
1 Byrjar me å gjeva oss sjølve lovord att? eller treng me då, liksom sume folk, til å hava lovords brev til dykk eller frå dykk?
Are we beginning again to commend ourselves? We do not need, as do some, letters of commendation to you or from you, do we?
2 De er vårt brev, innskrive i våre hjarto, kjent og lese av alle menneskje,
You are our letter, written in our hearts, known and read by everyone;
3 med di det er kunnigt at de er Kristi brev, tilkome ved vår tenesta, innskrive ikkje med blekk, men med den livande Guds Ande, ikkje på steintavlor, men på hjartans kjøttavlor.
being revealed that you are a letter of Meshikha, served by us, written not with ink, but with the Rukha of the living God; not in tablets of stone, but in tablets that are hearts of flesh.
4 Men ei slik tiltru hev me til Gud ved Kristus,
Such confidence we have through Meshikha toward God;
5 ikkje at me av oss sjølve duger til å tenkja ut noko som av oss sjølve, men dugleiken vår er av Gud,
not that we are sufficient of ourselves, to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God;
6 han som og gjorde oss duglege til å vera tenarar for ei ny pakt, ikkje for bokstav, men for ande; for bokstaven slær i hel, men Anden gjer livande.
who also made us sufficient as servants of a new covenant; not of the letter, but of the Rukha. For the letter kills, but the Rukha gives life.
7 Når då daudens tenesta, som var innhoggi med bokstavar på steinar, kom med herlegdom, so Israels-borni ikkje greidde å sjå på Mose åsyn på grunn av herlegdomen i hans åsyn, endå det var ein som kvarv burt,
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the people of Israyel could not look steadfastly on the face of Mushe for the glory of his face; which was passing away:
8 kor skal ikkje då Andens tenesta endå meir vera i herlegdom!
won't service of the Rukha be with much more glory?
9 For er fordømings-tenesta herlegdom, so er rettferds-tenesta endå mykje meir rik på herlegdom.
For if the service of condemnation has glory, the service of righteousness exceeds much more in glory.
10 For endå det herlege er i dette stykke ikkje herlegt mot den ovrike herlegdomen.
For truly that which has been made glorious has not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasses.
11 For når det burtkvervande var i herlegdom, so skal det vedvarande so mykje meir vera i herlegdom.
For if that which passes away was with glory, much more that which remains is in glory.
12 Sidan me då hev slik ei von, so gjeng me fram med stort frimod
Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,
13 og gjer ikkje som Moses, som lagde eit sveip yver si åsyn, so Israels-borni ikkje skulde skoda enden av det som kvarv burt.
and not as Mushe, who put a veil on his face, that the people of Israyel would not look steadfastly on the end of that which was passing away.
14 Men deira hug vart forherd; for like til denne dag ligg det same sveipet der når dei les den gamle pakti, og det vert ikkje openberra at ho vert avlyst i Kristus.
But their minds were hardened, for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remains, because in Meshikha it passes away.
15 Men til denne dag ligg det eit sveip yver hjarta deira når Moses vert lesen.
But to this day, when Mushe is read, a veil lies on their heart.
16 Men når det vender um til Herren, då vert sveipet burtteke.
But whenever one turns to the Lord, the veil is taken away.
17 Men Herren er Anden; men der Herrens Ande er, der er fridom.
Now the Lord is the Rukha and where the Rukha of the Lord is, there is liberty.
18 Men me som med usveipt åsyn ser Herrens herlegdom som i ein spegel, me vert alle umlaga til det same bilæte frå herlegdom til herlegdom, liksom av Herrens Ande.
But we all, with unveiled face looking as in a mirror the glory of the Lord, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord, the Rukha.
