2 Korintierne 2
1 Men eg sette meg fyre for mi eigi skuld, at eg ikkje atter vilde koma til dykk med sorg.
Statui autem hoc ipsum apud me, ne iterum in tristitia venirem ad vos.
2 For um eg gjer dykk sorg, kven er det då som gjer meg glad, utan den som eg gjer sorg?
Si enim ego contristo vos: et quis est, qui me lætificet, nisi qui contristatur ex me?
3 Og eg skreiv til dykk just difor, at eg ikkje, når eg kom, skulde få sorg av deim som eg skulde hava gleda av, då eg hev den tiltru til dykk alle, at mi gleda er gleda for dykk alle.
Et hoc ipsum scripsi vobis, ut non cum venero, tristitiam super tristitiam habeam, de quibus oportuerat me gaudere: confidens in omnibus vobis, quia meum gaudium, omnium vestrum est.
4 For i myki trengsla og hjartans tyngsla skreiv eg dykk til med mange tåror, ikkje for di at de skulde få sorg, men at de skulde kjenna den kjærleiken som eg serleg hev til dykk.
Nam ex multa tribulatione, et angustia cordis scripsi vobis per multas lacrymas: non ut contristemini: sed ut sciatis, quam charitatem habeam abundantius in vobis.
5 Men um nokon hev gjort sorg, so er det ikkje meg han hev gjort sorg, men til deils - at eg ikkje skal vera for hard - dykk alle.
Si quis autem contristavit, non me contristavit: sed ex parte, ut non onerem omnes vos.
6 Det er nok for honom med den refsingi han hev fenge av dei fleste,
Sufficit illi, qui eiusmodi est, obiurgatio hæc, quæ fit a pluribus:
7 so at de heller må tilgjeva og trøysta honom, so han ikkje skal ganga under i endå tyngre sorg.
ita ut econtrario magis donetis, et consolemini, ne forte abundantiori tristitia absorbeatur qui eiusmodi est.
8 Difor bed eg dykk at de må lata kjærleik råda mot honom.
Propter quod obsecro vos, ut confirmetis in illum charitatem.
9 For difor var det og eg skreiv, at eg skulde få vita um de held prøva, um de er lyduge i alt.
Ideo enim et scripsi, ut cognoscam experimentum vestrum, an in omnibus obedientes sitis.
10 Men den som de tilgjev, honom tilgjev eg og. For det eg hev tilgjeve - um eg hev havt noko å tilgjeva - det hev eg gjort for dykkar skuld, for Kristi åsyn,
Cui autem aliquid donastis, et ego: nam et ego quod donavi, si quid donavi, propter vos in persona Christi,
11 so me ikkje skal verta dåra av Satan; for me er ikkje uvitande um hans råder.
ut non circumveniamur a satana: non enim ignoramus cogitationes eius.
12 Då eg kom til Troas for Kristi evangelium skuld, og ei dør var opna for meg i Herren,
Cum venissem autem Troadem propter Evangelium Christi, et ostium mihi apertum esset in Domino,
13 hadde eg ikkje ro i mi ånd, av di eg ikkje fann Titus, bror min, men eg skildest frå deim og for til Makedonia.
non habui requiem spiritui meo, eo quod non invenerim Titum fratrem meum, sed valefaciens eis, profectus sum in Macedoniam.
14 Men Gud vere takk, som alltid fører oss fram på sigerferd i Kristus og ved oss openberrar angen av kunnskapen um honom på kvar stad!
Deo autem gratias, qui semper triumphat nos in Christo Iesu, et odorem notitiæ suæ manifestat per nos in omni loco:
15 For me er Kristi huglege ange for Gud millom deim som vert frelste, og millom deim som vert fortapte,
quia Christi bonus odor sumus Deo in iis, qui salvi fiunt, et in iis, qui pereunt:
16 for desse ein ange av daude til daude, for hine ein ange av liv til liv. Og kven er vel dugleg til dette?
aliis quidem odor mortis in mortem: aliis autem odor vitæ in vitam. Et ad hæc quis tam idoneus?
17 For me er ikkje slike som dei mange, at me falskar Guds ord til eigi vinning, men som i reinleik, ja, som av Gud talar me for Guds åsyn i Kristus.
Non enim sumus sicut plurimi, adulterantes verbum Dei, sed ex sinceritate, sed sicut ex Deo, coram Deo, in Christo loquimur.
