2 Korintierne 2

1 Men eg sette meg fyre for mi eigi skuld, at eg ikkje atter vilde koma til dykk med sorg.

And Y ordeynede this ilke thing at me, that Y schulde not come eftsoone in heuynes to you.

2 For um eg gjer dykk sorg, kven er det då som gjer meg glad, utan den som eg gjer sorg?

For if Y make you sori, who is he that gladith me, but he that is soreuful of me?

3 Og eg skreiv til dykk just difor, at eg ikkje, når eg kom, skulde få sorg av deim som eg skulde hava gleda av, då eg hev den tiltru til dykk alle, at mi gleda er gleda for dykk alle.

And this same thing Y wroot to you, that whanne Y come, Y haue not sorewe on sorewe, of the whiche it behofte me to haue ioie. And Y triste in you alle, that my ioye is of alle you.

4 For i myki trengsla og hjartans tyngsla skreiv eg dykk til med mange tåror, ikkje for di at de skulde få sorg, men at de skulde kjenna den kjærleiken som eg serleg hev til dykk.

For of myche tribulacioun and angwisch of herte Y wroot to you by many teeris, not that ye be sori, but that ye wite what charite Y haue more plenteuously in you.

5 Men um nokon hev gjort sorg, so er det ikkje meg han hev gjort sorg, men til deils - at eg ikkje skal vera for hard - dykk alle.

For if ony man hath maad me soreuful, he hath not maad me sorewful but a parti, that Y charge not you alle.

6 Det er nok for honom med den refsingi han hev fenge av dei fleste,

This blamyng that ys maad of manye, suffisith to hym, that is sich oon;

7 so at de heller må tilgjeva og trøysta honom, so han ikkje skal ganga under i endå tyngre sorg.

so that ayenward ye rathir foryyuen and coumfort, lest perauenture he that is suche a maner man, be sopun vp bi more grete heuynesse.

8 Difor bed eg dykk at de må lata kjærleik råda mot honom.

For which thing Y biseche you, that ye conferme charite in to hym.

9 For difor var det og eg skreiv, at eg skulde få vita um de held prøva, um de er lyduge i alt.

For whi therfor Y wroot this, that Y knowe youre preuyng, whether in alle thingis ye ben obedient.

10 Men den som de tilgjev, honom tilgjev eg og. For det eg hev tilgjeve - um eg hev havt noko å tilgjeva - det hev eg gjort for dykkar skuld, for Kristi åsyn,

For to whom ye han foryyuen ony thing, also Y haue foryyue. For Y that that Y foryaf, yif Y foryaf ony thing, haue youun for you in the persone of Crist,

11 so me ikkje skal verta dåra av Satan; for me er ikkje uvitande um hans råder.

that we be not disseyued of Sathanas; for we knowen hise thouytis.

12 Då eg kom til Troas for Kristi evangelium skuld, og ei dør var opna for meg i Herren,

But whanne Y was comun to Troade for the gospel of Crist, and a dore was opened to me in the Lord,

13 hadde eg ikkje ro i mi ånd, av di eg ikkje fann Titus, bror min, men eg skildest frå deim og for til Makedonia.

Y hadde not rest to my spirit, for Y foond not my brother Tite, but Y seide to hem farewel, and Y passide in to Macedonye.

14 Men Gud vere takk, som alltid fører oss fram på sigerferd i Kristus og ved oss openberrar angen av kunnskapen um honom på kvar stad!

And Y do thankyngis to God, that euere more makith vs to haue victorie in Crist Jhesu, and schewith bi vs the odour of his knowing in ech place;

15 For me er Kristi huglege ange for Gud millom deim som vert frelste, og millom deim som vert fortapte,

for we ben the good odour of Crist to God, among these that ben maad saaf, and among these that perischen.

16 for desse ein ange av daude til daude, for hine ein ange av liv til liv. Og kven er vel dugleg til dette?

To othere sotheli odour of deth in to deth, but to othere we ben odour of lijf in to lijf. And to these thingis who is so able?

17 For me er ikkje slike som dei mange, at me falskar Guds ord til eigi vinning, men som i reinleik, ja, som av Gud talar me for Guds åsyn i Kristus.

For we ben not as many, that don auoutrie bi the word of God, but we speken of clennesse, as of God, bifor God in Crist.