2 Korintierne 2
1 Men eg sette meg fyre for mi eigi skuld, at eg ikkje atter vilde koma til dykk med sorg.
So I made up my mind not to make another painful visit to you.
2 For um eg gjer dykk sorg, kven er det då som gjer meg glad, utan den som eg gjer sorg?
For if I grieve you, who is left to cheer me but those whom I have grieved?
3 Og eg skreiv til dykk just difor, at eg ikkje, når eg kom, skulde få sorg av deim som eg skulde hava gleda av, då eg hev den tiltru til dykk alle, at mi gleda er gleda for dykk alle.
I wrote as I did so that on my arrival I would not be saddened by those who ought to make me rejoice. I had confidence in all of you, that you would share my joy.
4 For i myki trengsla og hjartans tyngsla skreiv eg dykk til med mange tåror, ikkje for di at de skulde få sorg, men at de skulde kjenna den kjærleiken som eg serleg hev til dykk.
For through many tears I wrote you out of great distress and anguish of heart, not to grieve you but to let you know how much I love you.
5 Men um nokon hev gjort sorg, so er det ikkje meg han hev gjort sorg, men til deils - at eg ikkje skal vera for hard - dykk alle.
Now if anyone has caused grief, he has not grieved me but all of you—to some degree, not to overstate it.
6 Det er nok for honom med den refsingi han hev fenge av dei fleste,
The punishment imposed on him by the majority is sufficient for him.
7 so at de heller må tilgjeva og trøysta honom, so han ikkje skal ganga under i endå tyngre sorg.
So instead, you ought to forgive and comfort him, so that he will not be overwhelmed by excessive sorrow.
8 Difor bed eg dykk at de må lata kjærleik råda mot honom.
Therefore I urge you to reaffirm your love for him.
9 For difor var det og eg skreiv, at eg skulde få vita um de held prøva, um de er lyduge i alt.
My purpose in writing you was to see if you would stand the test and be obedient in everything.
10 Men den som de tilgjev, honom tilgjev eg og. For det eg hev tilgjeve - um eg hev havt noko å tilgjeva - det hev eg gjort for dykkar skuld, for Kristi åsyn,
If you forgive anyone, I also forgive him. And if I have forgiven anything, I have forgiven it in the presence of Christ for your sake,
11 so me ikkje skal verta dåra av Satan; for me er ikkje uvitande um hans råder.
in order that Satan should not outwit us. For we are not unaware of his schemes.
12 Då eg kom til Troas for Kristi evangelium skuld, og ei dør var opna for meg i Herren,
Now when I went to Troas to preach the gospel of Christ and a door stood open for me in the Lord,
13 hadde eg ikkje ro i mi ånd, av di eg ikkje fann Titus, bror min, men eg skildest frå deim og for til Makedonia.
I had no peace in my spirit, because I did not find my brother Titus there. So I said goodbye to them and went on to Macedonia.
14 Men Gud vere takk, som alltid fører oss fram på sigerferd i Kristus og ved oss openberrar angen av kunnskapen um honom på kvar stad!
But thanks be to God, who always leads us triumphantly as captives in Christ and through us spreads everywhere the fragrance of the knowledge of Him.
15 For me er Kristi huglege ange for Gud millom deim som vert frelste, og millom deim som vert fortapte,
For we are to God the sweet aroma of Christ among those who are being saved and those who are perishing.
16 for desse ein ange av daude til daude, for hine ein ange av liv til liv. Og kven er vel dugleg til dette?
To the one, we are an odor of death and demise; to the other, a fragrance that brings life. And who is qualified for such a task?
17 For me er ikkje slike som dei mange, at me falskar Guds ord til eigi vinning, men som i reinleik, ja, som av Gud talar me for Guds åsyn i Kristus.
For we are not like so many others, who peddle the word of God for profit. On the contrary, in Christ we speak before God with sincerity, as men sent from God.
