< 2 Korintierne 12 >

1 Eg lyt rosa meg, endå det ikkje er gagnlegt, men eg kjem no til syner og openberringar av Herren.
Surely it is not beneficial for me to boast, yet I will go on to visions and revelations from the Lord.
2 Eg kjenner eit menneskje i Kristus - um han var i likamen, det veit eg ikkje, eller utanfor likamen, det veit eg ikkje, Gud veit det - ein som for fjortan år sidan vart rykt inn i den tridje himmelen.
I know a man in Christ who fourteen years ago was caught up to the third heaven. (Whether it was in the body or out of the body I do not know; God knows.)
3 Og eg kjenner dette menneskjet, - um han var i likamen eller utanfor likamen, det veit eg ikkje, Gud veit det -
And I know that this man (whether in the body or out of the body I do not know; God knows)
4 han vart rykt inn i Paradis og høyrde usegjelege ord, som det ikkje er unnt eit menneskje å tala.
was caught up to Paradise and heard words too sacred to be spoken, which man is not permitted to utter.
5 Av dette vil eg rosa meg, men av meg sjølv vil eg ikkje rosa meg, utan av mi vanmagt.
I will boast on behalf of that man, but on my own behalf I will not boast, except about my weaknesses.
6 For um eg vil rosa meg, vert eg ikkje uvitug, for sanning kjem eg til å segja; men eg let det vera, so ingen skal tenkja større um meg, enn som han ser meg eller høyrer av meg.
But even if I wanted to boast, I would not be a fool, for I would be speaking the truth. Nevertheless, I refrain so that no one will think more of me than what he sees in me or hears from me.
7 Og for at eg ikkje skal ovmoda meg av dei høge openberringar, so er det gjeve meg ein tagg i kjøtet, ein Satans engel, at han skal slå meg, so eg ikkje skal ovmoda meg.
And to keep me from becoming conceited because of the surpassing greatness of the revelations I received, there was given to me a thorn in the flesh, a messenger of Satan to harass me so that I would not become conceited.
8 Um denne bad eg Herren tri gonger, at han måtte vika frå meg.
Three times I pleaded with the Lord to take it away from me.
9 Og han sagde til meg: «Min nåde er nok åt deg; for mi kraft vert fullenda i vanmagt.» Helst vil eg difor rosa meg av mi vanmagt, so Kristi kraft kann bu i meg.
But he said to me, “My grace is sufficient for yoʋ, for my power is made perfect in weakness.” Therefore I will boast all the more gladly about my weaknesses, so that the power of Christ may rest upon me.
10 Difor er eg vel til mods midt i vanmagt, i valdsverk, i naud, i forfylgjing, i trengslor for Kristi skuld. For når eg er vanmegtig, då er eg sterk.
So I delight in weaknesses, in insults, in hardships, in persecutions, and in distresses for the sake of Christ. For when I am weak, then I am strong.
11 Eg hev vorte uvitug; de hev tvinga meg til det; for eg skulde havt lovord av dykk; eg var ikkje i noko mindre mann enn dei ovstore apostlar, endå eg er ingen ting.
I have become a fool by boasting; you compelled me to do it. I ought to have been commended by you, for in no way have I been inferior to these “super-apostles,” even though I am nothing.
12 Ein apostels teikn vart gjorde hjå dykk i alt tolmod, med teikn og under og kraftige verk.
The signs of a true apostle were performed among you with great perseverance, with signs, wonders, and miracles.
13 For kva er det som de vart haldne ringare i enn dei andre kyrkjelydar, utan at eg sjølv ikkje var dykk til tyngsla? tilgjev meg denne uretten!
In what way were you treated as inferior to the rest of the churches, except that I myself did not burden you? Forgive me this injustice!
14 Sjå, tridje gongen er eg buen til å koma til dykk og skal ikkje vera dykk til tyngsla. For eg søkjer ikkje dykkar gods, men dykk sjølve; for borni skal ikkje sanka skattar til foreldri, men foreldri til borni.
Behold, I am ready to come to you a third time, and I will not burden you, for I do not seek what belongs to you, but you yourselves. For children are not obligated to save up for their parents, but parents for their children.
15 Men eg vil gjerne ofra, ja, verta ofra for sjælerne dykkar, um eg enn vert mindre elska di meir eg elskar dykk.
So I will most gladly spend and be entirely spent for the sake of your souls, even if the more I love you, the less I am loved.
16 Men lat so vera at eg ikkje var dykk til tyngsla, men kann henda eg var svikfull og tok dykk med list?
Be that as it may, I did not burden you. But crafty fellow that I am, I apparently took you in by deceit!
17 Søkte eg vel vinning av dykk ved nokon av deim som eg sende til dykk?
Did I take advantage of you through any of the men I sent to you?
18 Eg talde Titus til og sende med honom bror vår. Hev Titus søkt vinning av dykk? For me ikkje fram i den same ånd? ikkje i dei same fotfar?
I urged Titus to visit you and sent our brother with him. Did Titus take advantage of you? Did we not walk in the same spirit and in the same footsteps?
19 Longe hev de tenkt at det er for dykk me forsvarar oss. Nei, det er for Guds åsyn me talar i Kristus. Men alt til dykkar uppbyggjing, mine kjære!
Do you still think that we are defending ourselves to you? In the sight of God we are speaking in Christ, and everything we do, beloved, is for your edification.
20 For eg ottast for, at når eg kjem, skal eg ikkje finna dykk slike som eg vil, og at eg skal verta funnen av dykk slik som de ikkje vil - at der skal vera kiv, ovund, vreide, stridssykja, baktale, drøsor, ovmod, utstyr,
For I fear that when I come I may not find you as I wish, and that you may not find me as you wish. I fear that there may be quarrels, jealousies, fits of anger, selfish ambitions, insults, words of gossip, puffed up behaviors, and disorderly actions.
21 at når eg kjem, skal min Gud atter audmykja meg hjå dykk, og eg skal syrgja yver mange av deim som fyrr synda og ikkje hev umvendt seg frå den ureinskap og lauslivnad og used som dei dreiv.
I fear that when I come again my God will humble me before you, and I may have to mourn over many who have previously sinned and not repented of the impurity, fornication, and sensuality they have practiced.

< 2 Korintierne 12 >