2 Korintierne 11

1 Gjev de vilde tola ein grand dårskap av meg! Jau, de skal tola meg.

Woulde to God, yee coulde suffer a litle my foolishnes, and in deede, ye suffer me.

2 For eg er åbryen på dykk med Guds åbryskap. For eg trulova dykk med ein mann, so eg kunde framstella ei rein møy for Kristus.

For I am ielous ouer you, with godly ielousie: for I haue prepared you for one husband, to present you as a pure virgine to Christ:

3 Men eg ottast for, at liksom ormen dåra Eva med si svikråd, soleis skal og dykkar tankar verta skadde og snudde burt frå den einfalde truskapen mot Kristus.

But I feare least as the serpent beguiled Eue through his subtiltie, so your mindes shoulde be corrupt from the simplicitie that is in Christ.

4 For um det kjem ein og forkynner ein annan Jesus, som me ikkje hev forkynt, eller de fær ein framand ande, som de ikkje fyrr hev fenge, eller eit framandt evangelium, som de ikkje fyrr hev motteke, so vil de tola det godt!

For if he that commeth, preacheth another Iesus whome we haue not preached: or if yee receiue another spirite whome ye haue not receiued: either another Gospell, which yee haue not receiued, ye might well haue suffered him.

5 For eg tenkjer at eg ikkje i nokon ting er mindre mann enn dei ovstore apostlarne;

Verely I suppose that I was not inferior to the very chiefe Apostles.

6 men um eg enn er ulærd i talen, er eg det då ikkje i kunnskapen; me hev tvert imot alltid synt dykk honom i alle stykke.

And though I be rude in speaking, yet I am not so in knowledge, but among you wee haue beene made manifest to the vttermost, in all things.

7 Eller gjorde eg synd, då eg audmykte meg sjølv so de kunde verta upphøgde, med di eg forkynte dykk Guds evangelium for inkje?

Haue I committed an offence, because I abased my selfe, that ye might be exalted, and because I preached to you ye Gospell of God freely?

8 Andre kyrkjelydar hev eg skattlagt, med di eg tok løn til dykkar tenesta, og då eg var hjå dykk og noko vanta meg, var eg ingen til tyngsla;

I robbed other Churches, and tooke wages of them to doe you seruice.

9 for når eg vanta noko, hjelpte brørne som kom frå Makedonia, og i alt vara eg meg for å falla dykk til tyngsla.

And when I was present with you, and had neede, I was not slouthfull to the hinderance of any man: for that which was lacking vnto me, the brethre which came from Macedonia, supplied, and in all thinges I kept and will keepe my selfe, that I should not be grieuous to you.

10 So visst som Kristi sanning er i meg, so skal denne ros ikkje takast frå meg i Akaia-bygderne!

The trueth of Christ is in me, that this reioycing shall not be shut vp against me in the regions of Achaia.

11 Kvifor då? av di eg ikkje elskar dykk? Det veit Gud!

Wherefore? because I loue you not? God knoweth.

12 Men det eg gjer, det vil eg og gjera sidan, so eg kann avskjera deim tilhøve, som søkjer tilhøve, so dei må verta funne liksom me i det som dei rosar seg av.

But what I doe, that will I doe: that I may cut away occasion from them which desire occasion, that they might be found like vnto vs in that wherein they reioyce.

13 For desse er falske apostlar, svikfulle arbeidarar, som skaper seg til liksom dei var Kristi apostlar.

For such false apostles are deceitfull workers, and transforme themselues into the Apostles of Christ.

14 Og det er ikkje underlegt, for Satan sjølv skaper seg um til ein ljosengel;

And no marueile: for Satan himselfe is transformed into an Angel of light.

15 difor er det ikkje noko stort um hans tenarar og skaper seg um til rettferds tenarar; men deira ende skal høva til deira verk.

Therefore it is no great thing, though his ministers transforme themselues, as though they were the ministers of righteousnes, whose end shall be according to their workes.

16 Atter segjer eg: Ingen halde meg for å vera uvitug, men um de gjer det, so tak då imot meg, um og som ein uvitug, so eg og må kunna rosa meg ein grand!

I say againe, Let no man thinke that I am foolish, or els take mee euen as a foole, that I also may boast my selfe a litle.

17 Det eg her talar, talar eg ikkje etter Herrens vilje, men liksom i dårskap i denne tillitsame ros.

That I speake, I speake it not after the Lord: but as it were foolishly, in this my great boasting.

18 Sidan mange rosar etter kjøtet, so vil eg og rosa meg.

Seeing that many reioyce after the flesh, I will reioyce also.

19 For de toler gjerne uvitingarne, de som er so kloke.

For ye suffer fooles gladly, because that yee are wise.

20 For de toler det, um nokon gjer dykk til trælar, um nokon et dykk upp, um nokon fangar dykk, um nokon upphøgjer seg yver dykk, um nokon slær dykk i andlitet.

For ye suffer, euen if a man bring you into bondage, if a man deuoure you, if a man take your goods, if a man exalt himselfe, if a man smite you on the face.

21 Med skam segjer eg det, av di me hev vore veike; men det som nokon er djerv i - eg talar i dårskap - det er eg og djerv i.

I speake as concerning the reproche: as though that we had bene weake: but wherein any man is bold (I speake foolishly) I am bold also.

22 Er dei hebræarar? eg og. Er dei israelitar? eg og. Er dei Abrahams ætt? eg og.

They are Hebrues, so am I: they are Israelites, so am I: they are the seede of Abraham, so am I:

23 Er dei Kristi tenarar? - eg talar som ein galen mann -: eg er det endå meir. Eg hev havt større stræv, fenge fleire slag, vore oftare i fengsel, ofte i livsfåre.

They are the ministers of Christ (I speake as a foole) I am more: in labours more aboundant: in stripes aboue measure: in prison more plenteously: in death oft.

24 Av jødarne hev eg fem gonger fenge fyrti slag so nær som eitt.

Of the Iewes fiue times receiued I fourtie stripes saue one.

25 Tri gonger vart eg hudflengd, ein gong steina, tri gonger leid eg skipbrot; eg hev vore eit døger i djupet.

I was thrise beaten with roddes: I was once stoned: I suffered thrise shipwracke: night and day haue I bene in the deepe sea.

26 Ofte var eg på ferder, i fårar i elvar, i fårar millom røvarar, i fårar millom landsmenner, i fårar millom heidningar, i fårar i by, i fårar i øydemark, i fårar på hav, i fårar millom falske brør,

In iourneying I was often, in perils of waters, in perils of robbers, in perils of mine owne nation, in perils among the Gentiles, in perils in the citie, in perils in wildernes, in perils in the sea, in perils among false brethren,

27 i strev og møda, ofte i nattevoka, i svolt og torste, ofte fastande, frosen og naken;

In wearinesse and painefulnesse, in watching often, in hunger and thirst, in fastings often, in colde and in nakednesse.

28 umfram alt det andre hev eg endå det daglege tillaup, umsuti for alle kyrkjelydarne.

Beside the thinges which are outwarde, I am combred dayly, and haue the care of all the Churches.

29 Kven er veik utan at eg vert veik? Kven vert avstygd utan at det brenn i meg?

Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?

30 Um eg endeleg skal rosa meg, so vil eg rosa meg av det som høyrer mi vanmagt til.

If I must needes reioyce, I will reioyce of mine infirmities.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, som er velsigna i all æva, han veit at eg ikkje lyg! (aiōn g165)

The God, euen the Father of our Lord Iesus Christ, which is blessed for euermore, knoweth that I lie not. (aiōn g165)

32 I Damaskus let kong Aretas’ landshovding vakta damaskenarbyen, då han vilde gripa meg;

In Damascus the gouernour of the people vnder King Aretas, layde watch in the citie of the Damascens, and would haue caught me.

33 og gjenom ein glugg i muren vart eg fira ned i ei korg og slapp ut or hans hender.

But at a window was I let downe in a basket through the wall, and escaped his handes.