2 Korintierne 11
1 Gjev de vilde tola ein grand dårskap av meg! Jau, de skal tola meg.
I hope you will bear with a little of my foolishness, but you are already doing that.
2 For eg er åbryen på dykk med Guds åbryskap. For eg trulova dykk med ein mann, so eg kunde framstella ei rein møy for Kristus.
I am jealous for you with a godly jealousy. For I promised you to one husband, to present you as a pure virgin to Christ.
3 Men eg ottast for, at liksom ormen dåra Eva med si svikråd, soleis skal og dykkar tankar verta skadde og snudde burt frå den einfalde truskapen mot Kristus.
I am afraid, however, that just as Eve was deceived by the serpent’s cunning, your minds may be led astray from your simple and pure devotion to Christ.
4 For um det kjem ein og forkynner ein annan Jesus, som me ikkje hev forkynt, eller de fær ein framand ande, som de ikkje fyrr hev fenge, eller eit framandt evangelium, som de ikkje fyrr hev motteke, so vil de tola det godt!
For if someone comes and proclaims a Jesus other than the One we proclaimed, or if you receive a different spirit than the One you received, or a different gospel than the one you accepted, you put up with it way too easily.
5 For eg tenkjer at eg ikkje i nokon ting er mindre mann enn dei ovstore apostlarne;
I consider myself in no way inferior to those “super-apostles.”
6 men um eg enn er ulærd i talen, er eg det då ikkje i kunnskapen; me hev tvert imot alltid synt dykk honom i alle stykke.
Although I am not a polished speaker, I am certainly not lacking in knowledge. We have made this clear to you in every way possible.
7 Eller gjorde eg synd, då eg audmykte meg sjølv so de kunde verta upphøgde, med di eg forkynte dykk Guds evangelium for inkje?
Was it a sin for me to humble myself in order to exalt you, because I preached the gospel of God to you free of charge?
8 Andre kyrkjelydar hev eg skattlagt, med di eg tok løn til dykkar tenesta, og då eg var hjå dykk og noko vanta meg, var eg ingen til tyngsla;
I robbed other churches by accepting their support in order to serve you.
9 for når eg vanta noko, hjelpte brørne som kom frå Makedonia, og i alt vara eg meg for å falla dykk til tyngsla.
And when I was with you and in need, I was not a burden to anyone; for the brothers who came from Macedonia supplied my needs. I have refrained from being a burden to you in any way, and I will continue to do so.
10 So visst som Kristi sanning er i meg, so skal denne ros ikkje takast frå meg i Akaia-bygderne!
As surely as the truth of Christ is in me, this boasting of mine will not be silenced in the regions of Achaia.
11 Kvifor då? av di eg ikkje elskar dykk? Det veit Gud!
Why? Because I do not love you? God knows I do!
12 Men det eg gjer, det vil eg og gjera sidan, so eg kann avskjera deim tilhøve, som søkjer tilhøve, so dei må verta funne liksom me i det som dei rosar seg av.
But I will keep on doing what I am doing, in order to undercut those who want an opportunity to be regarded as our equals in the things of which they boast.
13 For desse er falske apostlar, svikfulle arbeidarar, som skaper seg til liksom dei var Kristi apostlar.
For such men are false apostles, deceitful workers, masquerading as apostles of Christ.
14 Og det er ikkje underlegt, for Satan sjølv skaper seg um til ein ljosengel;
And no wonder, for Satan himself masquerades as an angel of light.
15 difor er det ikkje noko stort um hans tenarar og skaper seg um til rettferds tenarar; men deira ende skal høva til deira verk.
It is not surprising, then, if his servants masquerade as servants of righteousness. Their end will correspond to their actions.
16 Atter segjer eg: Ingen halde meg for å vera uvitug, men um de gjer det, so tak då imot meg, um og som ein uvitug, so eg og må kunna rosa meg ein grand!
I repeat: Let no one take me for a fool. But if you do, then receive me as a fool, so that I too may boast a little.
17 Det eg her talar, talar eg ikkje etter Herrens vilje, men liksom i dårskap i denne tillitsame ros.
In this confident boasting of mine, I am not speaking as the Lord would, but as a fool.
18 Sidan mange rosar etter kjøtet, so vil eg og rosa meg.
Since many are boasting according to the flesh, I too will boast.
19 For de toler gjerne uvitingarne, de som er so kloke.
For you gladly tolerate fools, since you are so wise.
20 For de toler det, um nokon gjer dykk til trælar, um nokon et dykk upp, um nokon fangar dykk, um nokon upphøgjer seg yver dykk, um nokon slær dykk i andlitet.
In fact, you even put up with anyone who enslaves you or exploits you or takes advantage of you or exalts himself or strikes you in the face.
21 Med skam segjer eg det, av di me hev vore veike; men det som nokon er djerv i - eg talar i dårskap - det er eg og djerv i.
To my shame I concede that we were too weak for that! Speaking as a fool, however, I can match what anyone else dares to boast about.
22 Er dei hebræarar? eg og. Er dei israelitar? eg og. Er dei Abrahams ætt? eg og.
Are they Hebrews? So am I. Are they Israelites? So am I. Are they descendants of Abraham? So am I.
23 Er dei Kristi tenarar? - eg talar som ein galen mann -: eg er det endå meir. Eg hev havt større stræv, fenge fleire slag, vore oftare i fengsel, ofte i livsfåre.
Are they servants of Christ? I am speaking like I am out of my mind, but I am so much more: in harder labor, in more imprisonments, in worse beatings, in frequent danger of death.
24 Av jødarne hev eg fem gonger fenge fyrti slag so nær som eitt.
Five times I received from the Jews the forty lashes minus one.
25 Tri gonger vart eg hudflengd, ein gong steina, tri gonger leid eg skipbrot; eg hev vore eit døger i djupet.
Three times I was beaten with rods, once I was stoned, three times I was shipwrecked. I spent a night and a day in the open sea.
26 Ofte var eg på ferder, i fårar i elvar, i fårar millom røvarar, i fårar millom landsmenner, i fårar millom heidningar, i fårar i by, i fårar i øydemark, i fårar på hav, i fårar millom falske brør,
In my frequent journeys, I have been in danger from rivers and from bandits, in danger from my countrymen and from the Gentiles, in danger in the city and in the country, in danger on the sea and among false brothers,
27 i strev og møda, ofte i nattevoka, i svolt og torste, ofte fastande, frosen og naken;
in labor and toil and often without sleep, in hunger and thirst and often without food, in cold and exposure.
28 umfram alt det andre hev eg endå det daglege tillaup, umsuti for alle kyrkjelydarne.
Apart from these external trials, I face daily the pressure of my concern for all the churches.
29 Kven er veik utan at eg vert veik? Kven vert avstygd utan at det brenn i meg?
Who is weak, and I am not weak? Who is led into sin, and I do not burn with grief?
30 Um eg endeleg skal rosa meg, so vil eg rosa meg av det som høyrer mi vanmagt til.
If I must boast, I will boast of the things that show my weakness.
31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, som er velsigna i all æva, han veit at eg ikkje lyg! (aiōn g165)
The God and Father of the Lord Jesus, who is forever worthy of praise, knows that I am not lying. (aiōn g165)
32 I Damaskus let kong Aretas’ landshovding vakta damaskenarbyen, då han vilde gripa meg;
In Damascus, the governor under King Aretas secured the city of the Damascenes in order to arrest me.
33 og gjenom ein glugg i muren vart eg fira ned i ei korg og slapp ut or hans hender.
But I was lowered in a basket through a window in the wall and escaped his grasp.
