2 Korintierne 10
1 Men eg, Paulus, legg dykk på hjarta ved Kristi spaklynde og godlynde, eg som framfor augo på dykk er audmjuk hjå dykk, men djerv mot dykk når eg er fråverande;
Now I, Paul, myself appeal to you by the meekness and gentleness of Christ—I who am humble when with you face to face, but bold toward you when absent!
2 men eg bed um, at eg ved mitt nærvære må sleppa å vera djerv med det frimod som eg tenkjer hugheilt å fara fram med imot sume, som dømer oss som um me ferdast etter kjøtet.
I ask that when I am present I need not show boldness by daring to oppose those who think that we walk according to the flesh.
3 For um me ferdast i kjøtet, strider me då ikkje etter kjøtet.
For though we walk in the flesh, we do not wage war according to the flesh.
4 For våre stridsvåpn er ikkje kjøtlege, men megtige for Gud til å støyta ned festningar,
For the weapons of our warfare are not of the flesh, but are powerful in God for tearing down strongholds.
5 med di me støyter ned tankebygningar og all høgd som reiser seg imot kunnskapen um Gud, og tek all tanke til fange under lydnaden mot Kristus
We tear down arguments and every high thing that exalts itself against the knowledge of God, and we take every thought captive to the obedience of Christ.
6 og er ferdige til å refsa all ulydnad, når dykkar lydnad fyrst er fullkomen.
We are ready to punish any disobedience, once your obedience is complete.
7 De ser på det som ligg dykk for augo. Um nokon er viss med seg sjølv at han høyrer Kristus til, han døme då atter ifrå seg sjølv, at liksom han høyrer Kristus til, soleis me og.
Are you looking only at outward appearances? If anyone is confident that he belongs to Christ, he should remind himself that just as he belongs to Christ, so we also belong to Christ.
8 For um eg og vil rosa meg noko meir av vår magt, som Herren gav oss til å uppbyggja dykk og ikkje til å riva ned, so vilde eg ikkje verta til skammar,
For even if I boast somewhat further about our authority (which the Lord has given us for building you up and not for tearing you down), I will not be ashamed.
9 so ikkje eg skal synast liksom å vilde skræma dykk med brevi mine.
For I do not want to seem as though I am trying to frighten you by my letters.
10 For brevi, segjer dei, er myndige og djerve, men det likamlege nærværet er veikt, og talen ikkje vyrd.
For, “His letters,” they say, “are weighty and strong, but his bodily presence is weak, and his speech amounts to nothing.”
11 Den som segjer slikt, han tenkje då, at slike som me fråverande er i ord i brevi, slike er me og nærverande i gjerning.
The people who say such things should realize that what we say in our letters when we are absent, we will demonstrate by our actions when we are present.
12 For me vågar ikkje å rekna oss til eller likna oss med sume som rosar seg sjølve; men når desse mæler seg med seg sjølve og liknar seg med seg sjølve, er dei fåvituge.
For we do not dare to classify or compare ourselves with some who commend themselves. When they measure themselves with one another and compare themselves to one another, they do not show good sense.
13 Men me vil ikkje rosa oss til umåte, men etter målet av det umkverve som Gud hev sett oss til mål: at me skulde nå radt fram til dykk.
We, however, will not boast beyond certain limits, but will confine our boasting to the area of ministry that God has assigned to us, which reaches even as far as you.
14 For me tøygjer oss ikkje utyver vårt mål, som um me ikkje hadde nått fram til dykk - for me er då komne fram til dykk med Kristi evangelium -
For we are not overextending ourselves, as though we did not reach you; we were the first to come all the way to you with the gospel of Christ.
15 med di me ikkje rosar oss til umåte, av framandt arbeid, men hev von um, at når dykkar tru veks, skal me verta ovleg store hjå dykk etter vårt mål,
We do not go beyond our limits by boasting in the labors of others. On the contrary, our hope is that, as your faith increases, our area of ministry among you will be greatly expanded,
16 so me kann forkynna evangeliet på hi sida åt dykk, og ikkje i eit framandt umkverve rosa oss av det som alt er fullført.
so that we can preach the gospel in the regions beyond you, without boasting about work already done in someone else's area of ministry.
17 Men den som rosar seg, rose seg i Herren!
But, “Let him who boasts, boast in the Lord.”
18 For ikkje den som prisar seg sjølv, held prøva, men den som Herren prisar.
For it is not the one who commends himself who is approved, but the one whom the Lord commends.
