2 Korintierne 10
1 Men eg, Paulus, legg dykk på hjarta ved Kristi spaklynde og godlynde, eg som framfor augo på dykk er audmjuk hjå dykk, men djerv mot dykk når eg er fråverande;
Now I Paul myself plead to you by the meekness and gentleness of Christ, who in presence am base among you, but being absent am bold toward you:
2 men eg bed um, at eg ved mitt nærvære må sleppa å vera djerv med det frimod som eg tenkjer hugheilt å fara fram med imot sume, som dømer oss som um me ferdast etter kjøtet.
But I plead to you, that I may not be bold when I am present with that confidence, wherewith I think to be bold against some, which think of us as if we walked according to the flesh.
3 For um me ferdast i kjøtet, strider me då ikkje etter kjøtet.
For though we walk in the flesh, we do not war after the flesh:
4 For våre stridsvåpn er ikkje kjøtlege, men megtige for Gud til å støyta ned festningar,
(For the weapons of our warfare are not carnal, but mighty through God to the pulling down of strong holds; )
5 med di me støyter ned tankebygningar og all høgd som reiser seg imot kunnskapen um Gud, og tek all tanke til fange under lydnaden mot Kristus
Casting down imaginations, and every high thing that exalts itself against the knowledge of God, and bringing into captivity every thought to the obedience of Christ;
6 og er ferdige til å refsa all ulydnad, når dykkar lydnad fyrst er fullkomen.
And being alert to revenge all disobedience, when your obedience is fulfilled.
7 De ser på det som ligg dykk for augo. Um nokon er viss med seg sjølv at han høyrer Kristus til, han døme då atter ifrå seg sjølv, at liksom han høyrer Kristus til, soleis me og.
Do all of you look on things after the outward appearance? If any man trust to himself that he is Christ's, let him of himself think this again, that, as he is Christ's, even so are we Christ's.
8 For um eg og vil rosa meg noko meir av vår magt, som Herren gav oss til å uppbyggja dykk og ikkje til å riva ned, so vilde eg ikkje verta til skammar,
For though I should boast somewhat more of our authority, which the Lord has given us for edification, and not for your destruction, I should not be ashamed:
9 so ikkje eg skal synast liksom å vilde skræma dykk med brevi mine.
That I may not seem as if I would terrify you by letters.
10 For brevi, segjer dei, er myndige og djerve, men det likamlege nærværet er veikt, og talen ikkje vyrd.
For his letters, say they, are weighty and powerful; but his bodily presence is weak, and his speech (logos) contemptible.
11 Den som segjer slikt, han tenkje då, at slike som me fråverande er i ord i brevi, slike er me og nærverande i gjerning.
Let such an one think this, that, such as we are in word (logos) by letters when we are absent, such will we be also in deed when we are present.
12 For me vågar ikkje å rekna oss til eller likna oss med sume som rosar seg sjølve; men når desse mæler seg med seg sjølve og liknar seg med seg sjølve, er dei fåvituge.
For we dare not make ourselves of the number, or compare ourselves with some that commend themselves: but they measuring themselves by themselves, and comparing themselves among themselves, are not wise.
13 Men me vil ikkje rosa oss til umåte, men etter målet av det umkverve som Gud hev sett oss til mål: at me skulde nå radt fram til dykk.
But we will not boast of things without our measure, but according to the measure of the rule which God has distributed to us, a measure to reach even unto you.
14 For me tøygjer oss ikkje utyver vårt mål, som um me ikkje hadde nått fram til dykk - for me er då komne fram til dykk med Kristi evangelium -
For we stretch not ourselves beyond our measure, as though we reached not unto you: for we are come as far as to you also in preaching the gospel of Christ:
15 med di me ikkje rosar oss til umåte, av framandt arbeid, men hev von um, at når dykkar tru veks, skal me verta ovleg store hjå dykk etter vårt mål,
Not boasting of things without our measure, that is, of other men's labours; but having hope, when your faith is increased, that we shall be enlarged by you according to our rule abundantly,
16 so me kann forkynna evangeliet på hi sida åt dykk, og ikkje i eit framandt umkverve rosa oss av det som alt er fullført.
To preach the gospel in the regions beyond you, and not to boast in another man's line of things made ready to our hand.
17 Men den som rosar seg, rose seg i Herren!
But he that glories, let him glory in the Lord.
18 For ikkje den som prisar seg sjølv, held prøva, men den som Herren prisar.
For not he that commends himself is approved, but whom the Lord commends.
