2 Korintierne 10
1 Men eg, Paulus, legg dykk på hjarta ved Kristi spaklynde og godlynde, eg som framfor augo på dykk er audmjuk hjå dykk, men djerv mot dykk når eg er fråverande;
Now by the mildness and gentleness of Christ, I appeal to you—I, Paul, who am humble when face to face with you, but bold when away.
2 men eg bed um, at eg ved mitt nærvære må sleppa å vera djerv med det frimod som eg tenkjer hugheilt å fara fram med imot sume, som dømer oss som um me ferdast etter kjøtet.
I beg you that when I come I may not need to be as bold as I expect toward those who presume that we live according to the flesh.
3 For um me ferdast i kjøtet, strider me då ikkje etter kjøtet.
For though we live in the flesh, we do not wage war according to the flesh.
4 For våre stridsvåpn er ikkje kjøtlege, men megtige for Gud til å støyta ned festningar,
The weapons of our warfare are not the weapons of the world. Instead, they have divine power to demolish strongholds.
5 med di me støyter ned tankebygningar og all høgd som reiser seg imot kunnskapen um Gud, og tek all tanke til fange under lydnaden mot Kristus
We tear down arguments and every presumption set up against the knowledge of God; and we take captive every thought to make it obedient to Christ.
6 og er ferdige til å refsa all ulydnad, når dykkar lydnad fyrst er fullkomen.
And we will be ready to punish every act of disobedience, as soon as your obedience is complete.
7 De ser på det som ligg dykk for augo. Um nokon er viss med seg sjølv at han høyrer Kristus til, han døme då atter ifrå seg sjølv, at liksom han høyrer Kristus til, soleis me og.
You are looking at outward appearances. If anyone is confident that he belongs to Christ, he should remind himself that we belong to Christ just as much as he does.
8 For um eg og vil rosa meg noko meir av vår magt, som Herren gav oss til å uppbyggja dykk og ikkje til å riva ned, so vilde eg ikkje verta til skammar,
For even if I boast somewhat excessively about the authority the Lord gave us for building you up rather than tearing you down, I will not be ashamed.
9 so ikkje eg skal synast liksom å vilde skræma dykk med brevi mine.
I do not want to seem to be trying to frighten you by my letters.
10 For brevi, segjer dei, er myndige og djerve, men det likamlege nærværet er veikt, og talen ikkje vyrd.
For some say, “His letters are weighty and forceful, but his physical presence is unimpressive, and his speaking is of no account.”
11 Den som segjer slikt, han tenkje då, at slike som me fråverande er i ord i brevi, slike er me og nærverande i gjerning.
Such people should consider that what we are in our letters when absent, we will be in our actions when present.
12 For me vågar ikkje å rekna oss til eller likna oss med sume som rosar seg sjølve; men når desse mæler seg med seg sjølve og liknar seg med seg sjølve, er dei fåvituge.
We do not dare to classify or compare ourselves with some who commend themselves. When they measure themselves by themselves and compare themselves with themselves, they show their ignorance.
13 Men me vil ikkje rosa oss til umåte, men etter målet av det umkverve som Gud hev sett oss til mål: at me skulde nå radt fram til dykk.
We, however, will not boast beyond our limits, but only within the field of influence that God has assigned to us—a field that reaches even to you.
14 For me tøygjer oss ikkje utyver vårt mål, som um me ikkje hadde nått fram til dykk - for me er då komne fram til dykk med Kristi evangelium -
We are not overstepping our bounds, as if we had not come to you. Indeed, we were the first to reach you with the gospel of Christ.
15 med di me ikkje rosar oss til umåte, av framandt arbeid, men hev von um, at når dykkar tru veks, skal me verta ovleg store hjå dykk etter vårt mål,
Neither do we boast beyond our limits in the labors of others. But we hope that as your faith increases, our area of influence among you will greatly increase as well,
16 so me kann forkynna evangeliet på hi sida åt dykk, og ikkje i eit framandt umkverve rosa oss av det som alt er fullført.
so that we can preach the gospel in the regions beyond you. Then we will not be boasting in the work already done in another man’s territory.
17 Men den som rosar seg, rose seg i Herren!
Rather, “Let him who boasts boast in the Lord.”
18 For ikkje den som prisar seg sjølv, held prøva, men den som Herren prisar.
For it is not the one who commends himself who is approved, but the one whom the Lord commends.
