2 Korintierne 1
1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:
Paul apostle of Christ Jesus through [the] will of God and Timothy the brother To the church of God which is being in Corinth with the saints all who are being in all Achaia;
2 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Grace to you and peace from God [the] Father of us and [the] Lord Jesus Christ.
3 Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,
Blessed [be] the God and Father of the Lord of us Jesus Christ, the Father of compassions and God of all comfort,
4 han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!
who is comforting us in all the tribulation of us for to be able us to comfort those in every tribulation through the comfort with which we are comforted ourselves by God;
5 For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.
because even as abound the sufferings of the Christ toward us, thus so through Christ abounds also the comfort of us.
6 Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;
If however we are constricted, [it is] for your comfort and salvation if we are encouraged, [it is] for your comfort (and salvation *KO*) which is operating in [the] endurance of the same sufferings that also we ourselves suffer,
7 og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.
And the hope of us [is] steadfast for of you; knowing that (as *N(k)O*) partners you are of the sufferings, so also of the comfort.
8 For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;
Not for do we want you to be ignorant brothers, (as to *NK(o)*) the affliction of us having happened (to us *k*) in Asia that against excessively beyond [our] power we were weighed so as to despair for us even to live;
9 ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,
But we in ourselves the sentence of death has, in order that not having trusted we may be in ourselves but in God who is raising the dead;
10 han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,
who from such a great a death has delivered us and (will deliver [us] *N(k)O*) in whom we have hope that also still He will deliver [us]
11 med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.
joining together also of you for us by supplication, so that by many persons for the toward us grace bestowed through many thanks may be given for (us. *NK(O)*)
12 For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.
For boasting of us this is, the testimony of the conscience of us, that in (openness *NK(O)*) and sincerity (*no*) of God, (and *no*) not in wisdom fleshly but in [the] grace of God we have conducted ourselves in the world, more abundantly now toward you.
13 For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden
No for other things we write to you, other than what you read or even understand; I hope now that (and *k*) to [the] end you will understand,
14 - liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.
even as also you have understood us in part that boasting of you we are, even as also you [are] ours in the day of the Lord (of us *NO*) Jesus.
15 Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,
And with this confidence I was planning (*o*) previously to you to come so that secondly (grace *NK(O)*) (you may have *N(k)O*)
16 og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.
and through you to pass through into Macedonia and again from Macedonia to come to you and by you to be set forward to Judea.
17 Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?
Thus therefore (deciding *N(k)O*) surely not ever then levity did I use? Or what I purpose according to flesh do I purpose, so that there may be with me myself Yes yes and No no?
18 So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.
Faithful however God [is], that the word of us to you not (was *N(k)O*) Yes and No;
19 For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.
The of God for Son Jesus Christ the [One] among you through us having been proclaimed through me and Silvanus and Timothy, not was Yes and No, but Yes in Him it has always been;
20 For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.
As many as for promises of God [there are], in Him [is] the Yes; (Therefore *NO*) also (thorugh Him *N(k)O*) the Amen to God [is] for glory through us.
21 Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,
The [One] now establishing us with you unto Christ and having anointed us [is] God,
22 han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.
the [One] also having sealed us and having given the pledge of the Spirit in the hearts of us.
23 Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;
I myself however as witness God call upon my soul that sparing you no longer no longer have I come to Corinth;
24 ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.
Not for we lord it over your faith, but fellow workers are of the joy with you; in the for faith you have stood firm.
