2 Korintierne 1
1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:
Paul, an Apostle of Jesus Christ, by the will of God, and Timothy, the brother, to the congregation of God which is in Corinth, together with all the saints who are in all Achaia:
2 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Favor to you, and peace from God our Father, and from the Lord Jesus Christ.
3 Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,
Blessed be the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of tender mercies, and the God of all consolation!
4 han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!
who comforts us in all out affliction, that we may be able to comfort them who are in any affliction, by the consolation with which they are comforted of God.
5 For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.
For as the sufferings for Christ abound in us, also, our consolation abounds through Christ.
6 Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;
Now, whether we are afflicted, it is for your comfort, and salvation; or whether we are comforted, it is for your comfort, which is effected by enduring the same sufferings which we also suffer.
7 og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.
And out hope of you is steadfast, knowing that, as you are partakers of the sufferings, so shall you be also of the comfort.
8 For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;
Wherefore, brethren, we would not have you ignorant concerning our affliction, which happened to us in Asia; that we were exceedingly pressed above our strength, insomuch as we despaired even of life.
9 ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,
Nay, more, we ourselves had the sentence of death in ourselves, that we might not trust in ourselves, but in God, who raises the dead;
10 han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,
who delivered us from so great a death, and does deliver; in whom we trust that he will yet deliver us;
11 med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.
you, also, laboring together in prayer for us, that the gift to us from many persons, may, by many, be acknowledged with thanksgiving for us.
12 For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.
For this is our glorying--the testimony of our conscience, that with godly simplicity and sincerity, (not with fleshly wisdom, but by the favor of God, ) we have behaved ourselves in the world, and more abundantly among you.
13 For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden
For we write no other things to you than what you read, and also acknowledge; and I hope that you will acknowledge, even to the end;
14 - liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.
seeing, indeed, you have acknowledged us in part, that we are your boasting, even as you also are ours, in the day of the Lord Jesus.
15 Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,
And in this persuasions I purposed to come to you first, that you might have a second gift;
16 og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.
and from you to pass through into Macedonia, and from Macedonia to come again to you, and by you to be sent forward into Judea.
17 Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?
Having, then, purposed this, did I, indeed, use levity? or the things which I purpose, do I purpose according to the flesh; so that with me there should be yes, yes, and no, no?
18 So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.
But as God is faithful, certainly our word, which was to you, was not yes and no.
19 For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.
For the Son of God, Jesus Christ, who was proclaimed to you by us, even by me and Sylvanus, and Timothy, was not yes and no; but in him was yes.
20 For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.
And whatever promises are of God, were through him yes, and through him amen, to the glory of God, by us.
21 Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,
Now, he who establishes us with you in Christ, and who has anointed us, in God:
22 han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.
who has also sealed us, and given us the earnest of the Spirit in our hearts.
23 Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;
Moreover, I call on God as a witness against my soul, that to spare you, I have not as yet come to Corinth.
24 ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.
Not that we lord it over your faith, but we are joint promoters of your joy: for by the faith you stand.
