2 Krønikebok 9
1 Då dronningi i Saba høyrde gjetordet um Salomo, drog ho til honom i Jerusalem og vilde røyna honom med djupe gåtor. Ho kom med eit ovstort fylgje, med kamelar som var klyvja med kryddor og gull i store mengder og glimesteinar. Og då ho var komi til Salomo, lagde ho fram for honom alt det ho hadde på hjarta.
Xebaning ayal padixaⱨi bolsa Sulaymanning dangⱪ-xɵⱨritini anglap, uni ⱪiyin qigix-soallar bilǝn siniƣili Yerusalemƣa kǝldi. U huxbuy buyumlar, intayin tola altun wǝ yaⱪut-gɵⱨǝrlǝr artilƣan tɵgilǝrni elip, qong dǝbdǝbǝ bilǝn kǝldi. Sulaymanning ⱪexiƣa kǝlgǝndǝ ɵz kɵngligǝ pükkǝn ⱨǝmmǝ ix toƣruluⱪ uning bilǝn sɵzlǝxti.
2 Men Salomo gav henne svar på alle spurningarne hennar, og det var ingenting dult for honom, som han ikkje kunde svare på.
Sulayman uning ⱨǝmmǝ soriƣanliriƣa jawab bǝrdi. Ⱨeqnemǝ Sulaymanƣa ⱪarangƣu ǝmǝs idi, bǝlki ⱨǝmmisidǝ uningƣa jawab bǝrdi.
3 Då dronningi frå Saba såg kor vis Salomo var, og huset som han hadde bygt,
Xebaning ayal padixaⱨi Sulaymanning danaliⱪiƣa, yasiƣan orda-sarayƣa,
4 og retterne på bordet hans, korleis hirdmennerne hans sat der, og korleis tenarane hans varta upp og var klædde, skjenkjarsveinarne hans og deira klæde, og den uppgangen som han hadde til Herrens hus, vart ho reint ifrå seg.
dastihandiki taamlarƣa, ǝmǝldarlarning ⱪatar-ⱪatar olturuxliriƣa, hizmǝtkarlirining ⱪatar-ⱪatar turuxliriƣa, ularning kiygǝn kiyimlirigǝ, uning saⱪiyliri wǝ ularning kiygǝn kiyimlirigǝ wǝ uning Pǝrwǝrdigarning ɵyidǝ atap sunƣan kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪliriƣa ⱪarap, üni iqigǝ qüxüp kǝtti.
5 Og ho sagde til kongen: «So var det då sant det som eg høyrde i landet mitt um deg og visdomen din!
U padixaⱨⱪa: — Mǝn ɵz yurtumda silining ixliri wǝ danaliⱪliri toƣrisida angliƣan hǝwǝr rast ikǝn;
6 Eg kunde ikkje tru det dei sagde fyrr eg kom og fekk sjå det med eigne augo; og so er det endå ikkje helvti av all visdomen din som de hev fortalt meg um; du er endå større enn det gjetordet eg hev høyrt um deg.
ǝmma mǝn kelip ɵz kɵzlirim bilǝn kɵrmigüqǝ bu sɵzlǝrgǝ ixǝnmigǝnidim; wǝ mana, mǝn ⱨǝtta yeriminimu anglimiƣan ikǝnmǝn; silining danaliⱪliri bilǝn bǝrikǝt-bayaxatliⱪliri mǝn angliƣan hǝwǝrdin ziyadǝ ikǝn.
7 Sæle er mennerne dine, sæle er desse tenarane dine, som stødt fær standa framfyre deg og høyra visdomen din.
Silining adǝmliri nemidegǝn bǝhtlik-ⱨǝ! Ⱨǝmixǝ silining aldilirida turup danaliⱪlirini anglaydiƣan bu hizmǝtkarliri nǝⱪǝdǝr bǝhtliktur!
8 Lova vere Herren, din Gud, som hadde hugnad i deg og sette deg på sin kongsstol til konge for Herren, din Gud! For di din Gud elskar Israel, og vil halda det ved magt æveleg, difor hev han sett deg til konge yver deim til å gjera rett og rettferd.»
Silidin sɵyüngǝn, silini ɵzi üqün Israilning tǝhtigǝ olturƣuzƣan Pǝrwǝrdigar Hudaliri mubarǝktur! Hudaliri Israilƣa baƣliƣan muⱨǝbbiti üqün, ularni mǝnggü mǝzmut tursun dǝp U silini toƣra ⱨɵküm wǝ adalǝt sürgili ular üstigǝ padixaⱨ ⱪildi, dedi.
9 So gav ho kongen tri hundrad våger gull og kryddor i store mengder og glimesteinar; og aldri hev det funnest slike kryddor som dei dronningi frå Saba gav Salomo.
U padixaⱨⱪa bir yüz yigirmǝ talant altun, intayin kɵp huxbuy buyumlar wǝ yaⱪut-gɵⱨǝrlǝrni sowƣa ⱪildi. Xebaning ayal padixaⱨi Sulayman padixaⱨⱪa sunƣan xunqǝ zor miⱪdardiki huxbuy buyumlar xuningdin keyin ⱨeq kɵrüngǝn ǝmǝs
10 Dessutan kom folki åt Huram og folki åt Salomo, som henta gull frå Ofir, med algummimtre og glimesteinar.
(Ofirdin altunlarni ǝpkelidiƣan Ⱨuramning hizmǝtkarliri wǝ Sulaymanning hizmǝtkarliri yǝnǝ intayin zor miⱪdardiki sǝndǝl yaƣiqini wǝ yaⱪut-gɵⱨǝrlǝrnimu elip kǝldi.
11 Og av algummimtreet let kongen gjera tropper til Herrens hus og til huset åt kongen og cithrar og harpor til songarar; og makan til det hadde dei aldri fyrr set i Judalandet.
Padixaⱨ sǝndǝl yaƣiqidin Pǝrwǝrdigarning ɵyi üqün wǝ padixaⱨning ordisi üqün pǝlǝmpǝylǝr yasap ⱨǝm nǝƣmǝ-nawaqilar üqün qiltarlar wǝ sazlarni xuningdin yasatti. Xundaⱪ esil sǝndǝl yaƣiqi Yǝⱨuda zeminida bu waⱪitⱪiqǝ ⱨeq kɵrülüp baⱪmiƣanidi).
12 Og kong Salomo gav dronningi frå Saba alt ho hadde hug på og bad um, umfram gåvor for det som ho gav til kongen. Sidan snudde ho og drog heim att til landet sitt, ho og tenarane hennar.
Sulayman padixaⱨ Xebaning ayal padixaⱨiƣa uning ɵzigǝ ⱪilƣan sowƣiliridin axurup sowƣa tutti, ayal padixaⱨning kɵngli tartⱪan ⱨǝmmini — nemǝ sorisa, xuni bǝrdi; andin u hizmǝtkarliri bilǝn yolƣa qiⱪip ɵz yurtiƣa ⱪaytip kǝtti.
13 Vegti på det gullet som kom til Salomo på eitt år, var sekstan hundrad og fem og seksti våger gull,
Sulaymanƣa ⱨǝr yili kǝltürülgǝn altunning ɵzi altǝ yüz atmix altǝ talant idi.
14 og då var det ikkje medrekna det som kjøpmennerne og kræmarane førde inn, og det som kom frå alle kongarne i Arabia og frå jarlarne i landet, som førde gull og sylv til Salomo.
Bu kirimdin baxⱪa, oⱪǝtqi-tijarǝtqilǝr, barliⱪ ǝrǝb padixaⱨlar wǝ ɵz zeminidiki ǝmǝldarlarmu altun-kümüxlǝrni elip Sulaymanƣa tapxuratti.
15 Kong Salomo let gjera tvo hundrad store skjoldar av uthamra gull - til kvar skjold gjekk det seks hundrad lodd uthamra gull -
Sulayman padixaⱨ ikki yüz qong siparni soⱪturdi wǝ ⱨǝr siparƣa altǝ yüz xǝkǝl altun kǝtti.
16 og tri hundrad små skjoldar av uthamra gull, og til kvar skjold gjekk det med tri hundrad lodd gull; og kongen sette deim upp i Libanonskoghuset.
Xundaⱪla üq yüz ⱪalⱪanni yapilaⱪlanƣan altundin yasidi; ⱨǝrbir ⱪalⱪanni yasaxⱪa üq yüz xǝkǝl altun ixlitildi; padixaⱨ ularni «Liwan ormini sariyi»ƣa esip ⱪoydi.
17 Dessutan let kongen gjera ein stor kongsstol av filsbein og klædde honom med skirt gull.
Padixaⱨ pil qixliridin qong bir tǝht yasap, uni sap altun bilǝn ⱪaplatti.
18 Kongsstolen hadde seks stig og ein fotskammel av gull, som var feste til kongsstolen; på båe sidorne åt sætet var det armstyd, og på kvar side åt deim stod det tvo løvor.
Tǝhtning altǝ ⱪǝwǝtlik pǝlǝmpiyi bar idi, uning bir altun putpǝrisi tǝht bilǝn tutixip turatti; orunduⱪning ikki yenida tayanƣuqisi bar idi, ⱨǝrbir tayanƣuqning yenida birdin ɵrǝ turƣan xirning ⱨǝykili bar idi.
19 Det stod og tolv løvor på båe sidorne på dei seks stigi. Det var ikkje laga maken i noko anna rike.
Altǝ ⱪǝwǝtlik pǝlǝmpǝyning üstidǝ, ong wǝ sol tǝripidǝ ɵrǝ turƣan on ikki xirning ⱨǝykili bolup, ⱨǝrbir basⱪuqning ong-sol tǝripidǝ birdin bar idi; baxⱪa ⱨeqⱪandaⱪ ǝldǝ uningƣa ohxax yasalƣini yoⱪ idi.
20 Alle drykkjestaupi åt kong Salomo var av gull, og alle gognerne i Libanonskoghuset var av skirt gull; sylv rekna dei slett ikkje for noko i kong Salomos dagar.
Sulayman padixaⱨning barliⱪ jam-piyaliliri altundin yasalƣan; «Liwan ormini Sarayi»diki barliⱪ ⱪaqa-ⱪuqilar tawlanƣan altundin yasalƣan; Sulaymanning künliridǝ kümüx ⱨeqnemǝ ⱨesablinatti.
21 For kongen hadde skip som siglde til Tarsis saman med folki åt Huram; ein gong tridje kvart år kom Tarsis-skipi og førde gull og sylv og filsbein og apor og påfuglar.
Qünki padixaⱨning kemiliri Ⱨuramning hizmǝtkarliri bilǝn billǝ Tarxixⱪa berip turatti; «Tarxix kemǝ»lǝr ⱨǝr üq yilda bir ⱪetim kelip altun-kümüx, pil qixliri, maymunlar wǝ tozlarni ǝkelǝtti.
22 Kong Salomo vart større enn alle andre kongar på jordi i rikdom og visdom.
Sulayman padixaⱨ yǝr yüzidiki barliⱪ padixaⱨlardin bayliⱪta wǝ danaliⱪta üstün idi.
23 Og alle kongarne på jordi kom og vilde sjå honom og høyra visdomen hans, som Gud hadde lagt i hjarta hans.
Hudaning Sulaymanning kɵngligǝ salƣan danaliⱪini anglax üqün yǝr yüzidiki barliⱪ padixaⱨlar uning bilǝn didarlixix arzusi bilǝn kelǝtti;
24 Og kvar av deim hadde med seg ei gåva; det var ymse ting av sylv eller gull, klæde, våpn, kryddor, hestar, muldyr, år etter år.
kǝlgǝnlǝrning ⱨǝmmisi ɵz sowƣitini elip kelǝtti; yǝni kümüx ⱪaqa-ⱪuqilar, altun ⱪaqa-ⱪuqilar, kiyim-keqǝklǝr, dubulƣa-sawutlar, tetitⱪular, atlar wǝ ⱪeqirlarni elip kelǝtti. Ⱨǝr yili ular bǝlgilik miⱪdarda xundaⱪ ⱪilatti.
25 Salomo hadde fire tusund heste-par og stridsvogner og tolv tusund hestfolk, og deim lagde han, sume i vognbyarne og sume hjå seg sjølv i Jerusalem.
Wǝ Sulaymanning jǝng ⱨarwisiƣa ⱪatidiƣan atliri üqün tɵt ming eƣili bar idi, xuningdǝk on ikki ming atliⱪ ǝskiri bar idi; u ularni «jǝng ⱨarwisi xǝⱨǝrliri»gǝ wǝ ɵzi turidiƣan Yerusalemƣa orunlaxturdi.
26 Han rådde yver alle kongarne frå Eufratelvi til Filistarland og egyptargrensa.
Sulayman [Əfrat] dǝryasidin Filistiyǝ zeminiƣiqǝ taki Misirning qegrisiƣa ⱪǝdǝr bolƣan barliⱪ padixaⱨliⱪlar üstidin ⱨɵkümranliⱪ ⱪildi.
27 Kongen gjorde sylvet so vanlegt i Jerusalem som stein, og cedertre som morberfiketrei i låglandet.
Padixaⱨ Yerusalemda kümüxni taxtǝk kɵp, kedir dǝrǝhlirini jǝnubiy tüzlǝngliktiki üjmǝ dǝrǝhlirigǝ ohxax nurƣun ⱪildi.
28 Hestar førde dei til Salomo frå Egyptarland og frå alle landi.
Kixilǝr atlarni Misirdin wǝ ⱨǝrⱪaysi yurtlardin Sulaymanƣa yǝtküzüp berip turatti.
29 Det som elles er å fortelja um Salomo frå fyrst til sist, det er uppskrive i profeten Natans krønika, og i spådomen åt siloniten Ahia og i syni åt sjåaren Jedi um Jeroboam Nebatsson.
Sulaymanning baxⱪa ǝmǝlliri baxtin ahiriƣiqǝ «Natan pǝyƣǝmbǝrning bayanliri», «Xiloⱨluⱪ Ahiyaⱨning bixariti», xundaⱪla Nibatning oƣli Yǝroboam toƣruluⱪ «Aldin kɵrgüqi Iddo kɵrgün alamǝt kɵrünüxlǝr» degǝn kitablarƣa pütülgǝn ǝmǝsmidi?
30 Salomo var konge i Jerusalem yver heile Israel i fyrti år.
Sulayman Yerusalemda turup pütün Israilning üstidin ⱪiriⱪ yil sǝltǝnǝt ⱪildi.
31 So lagde Salomo seg til kvile hjå federne sine og vart gravlagd i far sin, Davids, by. Og Rehabeam, son hans, vart konge i staden hans.
Sulayman ata-bowiliri arisida uhlidi; halayiⱪ uni atisi Dawutning xǝⱨiridǝ dǝpnǝ ⱪildi; uning oƣli Rǝⱨoboam uning orniƣa padixaⱨ boldi.
