2 Krønikebok 6

1 Då sagde Salomo: «Herren hev sagt at han vil bu i dimma.

Então Salomão disse: “Yahweh disse que iria habitar na escuridão espessa”.

2 Men eg hev bygt eit hus til bustad åt deg, og ein stad der du kann dvelja ævelegt.»

Mas eu lhe construí uma casa e um lar, um lugar para você morar para sempre”.

3 So snudde kongen seg og velsigna heile Israels-lyden, medan heile Israels-lyden stod.

O rei virou seu rosto, e abençoou toda a assembléia de Israel; e toda a assembléia de Israel ficou de pé.

4 Og han sagde: «Lova vere Herren, Israels Gud, som hev fullenda det med handi si som hans munn tala til David, far min, den gongen han sagde:

Ele disse: “Bendito seja Javé, o Deus de Israel, que falou com sua boca a Davi, meu pai, e com suas mãos o cumpriu, dizendo:

5 «Frå den tid då eg henta folket mitt ut or Egyptarland, hev eg ikkje valt ut nokon by av Israels ætter til å byggja eit hus i som namnet mitt kunde bu i, og eg hev ikkje kåra nokon mann til å vera styrar yver Israel, folket mitt;

'Desde o dia em que tirei meu povo da terra do Egito, não escolhi nenhuma cidade de todas as tribos de Israel para construir uma casa, para que meu nome estivesse lá, e não escolhi nenhum homem para ser príncipe sobre meu povo Israel;

6 men no hev eg valt Jerusalem til at namnet mitt kann bu der, og eg hev kåra David til å styra yver Israel, folket mitt.»

mas agora escolhi Jerusalém, para que meu nome estivesse lá; e escolhi Davi para estar sobre meu povo Israel'.

7 Og David, far min, var meint på å byggja eit hus for namnet åt Herren, Israels Gud.

Agora estava no coração de Davi meu pai para construir uma casa para o nome de Iavé, o Deus de Israel.

8 Men Herren sagde til David, far min: «Når du hev vore meint å byggja eit hus for mitt namn, då hev du gjort vel med at du hev slikt i tanken;

Mas Javé disse a Davi meu pai: 'Enquanto estava em seu coração construir uma casa para o meu nome, você fez bem que estivesse em seu coração;

9 like vel skal ikkje du byggja huset, men son din, som gjeng ut or lenderne dine, han skal byggja huset for mitt namn.»

no entanto, você não construirá a casa, mas seu filho que sairá do seu corpo, ele construirá a casa para o meu nome'.

10 No hev Herren sett i verk det ordet som han tala; og eg er komen i far min’s stad, og hev sett meg på Israels kongsstol, soleis som Herren hev sagt det, og eg hev bygt huset for namnet åt Herren, Israels Gud.

“Javé cumpriu sua palavra que falou; pois eu me levantei no lugar de Davi, meu pai, e me sentei no trono de Israel, como Javé prometeu, e construí a casa para o nome de Javé, o Deus de Israel.

11 Og der hev eg sett den kista som gøymer Herrens samband er i, det som han gjorde med Israels-borni.»

Ali coloquei a arca, na qual está o pacto de Javé, que ele fez com os filhos de Israel”.

12 So stelte han fram for Herrens altar midt for heile Israels-lyden og breidde ut henderne.

Ele estava diante do altar de Iavé na presença de toda a assembléia de Israel, e estendeu suas mãos

13 For Salomo hadde gjort ein tram av kopar, fem alner lang, fem alner breid og tri alner høg, og hadde sett honom midt i garden; på den stod han; og han fall på kne framfyre heile Israels-lyden og breidde ut henderne mot himmelen,

(pois Salomão tinha feito uma plataforma de bronze, cinco cúbitos de comprimento, cinco cúbitos de largura e três cúbitos de altura, e a tinha colocado no meio do tribunal; e ele ficou de pé sobre ela, e ajoelhou-se diante de toda a assembléia de Israel, e estendeu suas mãos em direção ao céu).

14 og sagde: «Herre, Israels Gud, det finst ingen Gud som du i himmelen eller på jordi, du som held uppe sambandet og nåden mot tenararne dine når dei ferdast for di åsyn med heile sitt hjarta,

Então ele disse: “Javé, o Deus de Israel, não há Deus como tu no céu ou na terra - tu que guardas aliança e bondade amorosa com teus servos que caminham diante de ti com todo o coração;

15 du som hev halde det du lova tenaren din, David, far min, og som hev fullenda med handi det du tala med munnen, som det syner seg i dag.

que guardaste com teu servo Davi, meu pai, o que lhe prometeste. Sim, você falou com sua boca, e a cumpriu com sua mão, como é hoje.

16 So haldt no og, Herre, Israels Gud, det som du lova tenaren din, David, far min, då du sagde: «Aldri skal den tid koma at det ikkje sit ein mann av di ætt på Israels kongsstol for mi åsyn, når berre sønerne dine vil taka på vegen sin og ferdast i mi lov, liksom du hev ferdast for mi åsyn.»

“Agora, pois, Javé, o Deus de Israel, guarda com teu servo Davi, meu pai, o que lhe prometeste, dizendo: 'Não te faltará um homem à minha vista para te sentares no trono de Israel, se apenas teus filhos tomarem cuidado com o seu caminho, para andar na minha lei como tu andaste diante de mim'.

17 So lat no, Herre, Israels Gud, det ordet sannast som du hev tala til tenaren din, David!

Agora, portanto, Javé, o Deus de Israel, que sua palavra seja verificada, a qual você falou a seu servo Davi.

18 Men kann då Gud i røyndi bu hjå menneski på jordi? Sjå himlarne, ja himle-himlarne kann ikkje røma deg, kor mykje mindre då dette huset som eg hev bygt!

“Mas será que Deus realmente habitará com os homens na terra? Eis que o céu e o céu dos céus não te podem conter; quanto menos esta casa que eu construí!

19 Men vend deg like vel til bøni åt tenaren din, og hans påkalling, Herre, min Gud, so du høyrer på det ropet og den bøni som tenaren din bed for di åsyn,

Mas respeita a oração de teu servo e a sua súplica, Javé meu Deus, para ouvir o grito e a oração que teu servo faz diante de ti;

20 og let augo dine vera opne mot dette huset dag og natt, mot den staden der du hev lova at namnet ditt skal bu, so du høyrer på den bøni som tenaren din vender mot denne staden,

para que teus olhos estejam abertos para esta casa dia e noite, mesmo para o lugar onde disseste que porias teu nome, para ouvir a oração que teu servo fará para este lugar.

21 og høyr på den påkalling som tenaren din og Israel, folket ditt, vender imot denne staden; høyr ifrå den staden der du bur, frå himmelen, høyr og tilgjev!

Ouça as petições de seu servo e de seu povo Israel, quando eles rezarem para este lugar. Sim, ouça de seu lugar de residência, mesmo do céu; e quando ouvir, perdoe.

22 Forsyndar einkvar seg mot næsten sin, og dei legg ein eid på honom, so ein let honom sverja, og han kjem inn og sver framfyre altaret ditt i dette huset,

“Se um homem pecar contra seu próximo, e lhe for feito um juramento para fazê-lo jurar, e ele vier e jurar diante de seu altar nesta casa,

23 so må du høyra frå himmelen og setja i verk og døma imillom tenararne dine, med di du gjev den skuldige attergjeld, og let honom lida for si åtferd, og frikjenner den rettferdige og let honom få etter si rettferd.

então ouça do céu, aja e julgue seus servos, trazendo retribuição ao ímpio, para trazer seu caminho sobre sua própria cabeça; e justificando o justo, para dar-lhe de acordo com sua justiça.

24 Og um folket ditt, Israel, fær usiger mot fienden for di dei syndar imot deg, og dei so vender um og vedkjennest ditt namn, og bed og påkallar for di åsyn i dette huset,

“Se seu povo Israel for atingido diante do inimigo por ter pecado contra você, e se voltar e confessar seu nome, e rezar e suplicar diante de você nesta casa,

25 so må du høyra det frå himmelen og tilgjeva Israel, folket ditt, den syndi dei gjorde, og føra deim heim att til det landet som du hev gjeve deim og federne deira.

então ouça do céu, e perdoe o pecado de seu povo Israel, e traga-o novamente à terra que você deu a eles e a seus pais.

26 Når himmelen let seg att, og regnet ikkje kjem, for di dei syndar imot deg, og dei so snur seg imot denne staden med bøn, og dei vedkjennest ditt namn og vender um frå syndi si av di du audmykjer deim,

“Quando o céu estiver fechado e não houver chuva porque eles pecaram contra você, se orarem para este lugar e confessarem seu nome, e se voltarem do pecado deles quando você os afligir,

27 so må du høyra det frå himmelen og tilgjeva tenararne dine og Israel, folket ditt, syndi deira, for du lærer deim den gode vegen dei skal ganga på, og du må gjeva regn yver landet ditt, som du hev gjeve folket ditt til odel og eiga.

então ouça no céu, e perdoe o pecado de seus servos, seu povo Israel, quando você lhes ensinar o bom caminho em que devem andar, e enviar chuva em sua terra, que você deu ao seu povo por herança.

28 Når det kjem uår i landet, når det kjem farsott, når det kjem moldaks og rust, eller det kjem engspettor og åmor, eller fiendarne deira trengjer deim i det landet der byarne deira er, eller kva for ei plåga eller sjukdom det er,

“Se houver fome na terra, se houver peste, se houver ferrugem ou míldio, gafanhoto ou lagarta; se seus inimigos os sitiarem na terra de suas cidades; seja qual for a praga ou seja qual for a doença -

29 kvar gong det då stig upp ei bøn eller audmjuk påkalling frå noko menneskje eller frå heile ditt folk Israel, med di kvar og ein kjenner si plåga og pina og retter ut henderne sine mot dette huset,

seja qual for a oração e súplica feita por qualquer homem, ou por todo o teu povo Israel, que conhecerá cada um a sua própria praga e sua própria dor, e estenderá as mãos para esta casa,

30 so må du høyra frå himmelen, den staden der du bur, og tilgjeva, med di du gjev kvar mann lika for all hans ferd, av di du kjenner hjarta hans - for einast du kjenner mannehjarta -

então ouve do céu a tua morada e perdoa, e presta a cada homem de acordo com todos os seus caminhos, cujo coração tu conheces (para ti, até mesmo tu só, conheces o coração dos filhos dos homens),

31 so dei må ottast deg og fylgja dine vegar all den tid dei liver på den jordi som du hev gjeve federne våre.

para que eles te temam, para que andem nos teus caminhos enquanto viverem na terra que deste a nossos pais.

32 Jamvel den framande, som ikkje høyrer til Israel, folket ditt, men kjem frå eit land langt burte, for ditt store namn, di sterke hand og din strake arm skuld, når dei kjem og vender bønerne sine mot dette huset,

“Além disso, em relação ao estrangeiro, que não é do seu povo Israel, quando vier de um país distante por causa do seu grande nome e da sua mão poderosa e do seu braço estendido, quando vierem rezar para esta casa,

33 då må du høyra frå himmelen, frå den staden der du bur, og gjera alt som den framande ropar til deg um, so alle folk på jordi må læra å kjenna namnet ditt og ottast deg, liksom Israel, folket ditt, og skyna at dette huset som eg hev bygt, er uppkalla etter ditt namn.

então ouça do céu, mesmo do seu lugar de residência, e faça de acordo com tudo o que o estrangeiro chamar por você; para que todos os povos da terra saibam o seu nome e o temam, assim como o seu povo Israel, e para que saibam que esta casa que construí é chamada pelo seu nome.

34 Når folket ditt fer ut i herferd mot fiendarne sine, på den vegen som du sender deim, og dei so bed til deg med andlitet imot den byen som du hev valt ut, og det huset eg hev bygt åt namnet ditt,

“Se seu povo sair para lutar contra seus inimigos, por qualquer forma que você os envie, e eles lhe rezarem para esta cidade que você escolheu, e para a casa que eu construí para seu nome;

35 då må du frå himmelen høyra bøni og påkallingi deira, og hjelpa deim til retten sin.

então ouça do céu suas orações e suas súplicas, e mantenha sua causa.

36 Og når dei syndar mot deg - for det finst ikkje noko menneskje som ikkje syndar - og du harmast på deim og let fienden få magt yver deim, so han fangar deim og fører deim burt til eit land langt av leid eller nær ved,

“Se eles pecarem contra você (pois não há homem que não peca), e você estiver zangado com eles e os entregar ao inimigo, de modo que eles os levem cativos para uma terra distante ou próxima;

37 og dei so tenkjer seg um i det landet der dei er fangar, og vender um og bed deg um nåde i det landet der dei er i utlægdi si, og sannar: «Me hev synda, me hev gjort ille og vore ugudlege, »

yet se eles caírem em si na terra onde são levados cativos, e se voltarem novamente, e lhe fizerem súplicas na terra de seu cativeiro, dizendo: 'Nós pecamos, fizemos perversamente, e procedemos maliciosamente';

38 og dei vender um til deg med heile sitt hjarta og all si sjæl i det landet dei er burtførde til og fangar i, og dei bed med di deg snur seg imot landet sitt, som du hev gjeve federne deira, imot den byen som du hev valt ut, og det huset eg hev bygt for namnet ditt,

se voltarem a vós de todo o coração e com toda a alma na terra de seu cativeiro, onde foram levados cativos, e rezarem para a terra que destes a seus pais, e para a cidade que escolhestes, e para a casa que construí para vosso nome;

39 so må du høyra på bøni og påkallingi deira frå himmelen der du bur, og hjelpa deim til sin rett og tilgjeva folket ditt det som det hev synda imot deg.

então escutai do céu, mesmo de vossa morada, suas orações e suas súplicas, e mantende sua causa, e perdoai a vosso povo que pecou contra vós.

40 So vere då, min Gud, augo dine opne, og øyro dine agte på bøni på denne staden!

“Agora, meu Deus, deixai, peço-vos, que vossos olhos estejam abertos, e que vossos ouvidos estejam atentos à oração que é feita neste lugar.

41 So reis deg då, Herre Gud, og kom til kvilestaden din, du med di velduge kista! Lat prestarne dine, Herre Gud, klæda seg i frelsa, og dine gudlege gleda yver det gode!

“Agora, portanto, levanta-te, Javé Deus, em teu lugar de descanso, tu e a arca de tuas forças”. Que seus sacerdotes, Javé Deus, se vistam de salvação e que seus santos se regozijem com a bondade.

42 Herre Gud, vis ikkje ifrå deg åsyni åt den du hev salva, kom i hug nåden mot David, tenaren din!»

“Yahweh Deus, não vire o rosto de seu ungido. Lembre-se de suas amorosas gentilezas para com David, seu servo”.