2 Krønikebok 36
1 Folket i landet tok Joahaz Josiason og gjorde honom til konge i Jerusalem i staden for far hans.
[Yǝⱨuda] zeminidiki hǝlⱪ Yosiyaning oƣli Yǝⱨoaⱨazni tallap, Yerusalemda atisining orniƣa padixaⱨ ⱪilip tiklidi.
2 Tri og tjuge år gamall var Joahaz då han vart konge, og tri månader styrde han i Jerusalem.
Yǝⱨoaⱨaz tǝhtkǝ qiⱪⱪan qeƣida yigirmǝ üq yaxta idi; u Yerusalemda üq ay sǝltǝnǝt ⱪildi.
3 Men egyptarkongen sette honom av frå styret i Jerusalem og let landet bøta tvo hundrad og femti våger sylv og tvo og ein halv våg gull.
Misir padixaⱨi uni Yerusalemda padixaⱨliⱪtin bikar ⱪildi wǝ Yǝⱨuda zeminiƣa bir yüz talant kümüx, bir talant altun jǝrimanǝ ⱪoydi.
4 Og egyptarkongen gjorde Eljakim, bror hans, til konge yver Juda og Jerusalem, og han brigda namnet hans til Jojakim, Joahaz, bror hans derimot, tok Neko og førde til Egyptarland.
Andin Misir padixaⱨi Yǝⱨoaⱨazning orniƣa uning inisi Eliakimni Yǝⱨuda bilǝn Yerusalem üstigǝ padixaⱨ ⱪilip, uning ismini Yǝⱨoakimƣa ɵzgǝrtti; andin Nǝⱪo inisi Yǝⱨoaⱨazni Misirƣa elip kǝtti.
5 Fem og tjuge år gamall var Jojakim då han vart konge, og elleve år styrde han i Jerusalem. Han gjorde det som vondt var for Herren, hans Gud.
Yǝⱨoakim tǝhtkǝ qiⱪⱪan qeƣida yigirmǝ bǝx yaxta bolup, u Yerusalemda on bir yil sǝltǝnǝt ⱪildi; u Pǝrwǝrdigar Hudasining nǝziridǝ rǝzil bolƣanni ⱪildi.
6 Nebukadnessar, kongen i Babel, drog upp imot honom, og batt honom med koparlekkjor og vilde føra honom til Babel.
Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsar uningƣa ⱨujum ⱪilƣili qiⱪip, uni mis zǝnjir bilǝn baƣlap Babilƣa elip kǝtti.
7 Og Nebukadnessar førde nokre av kjeraldi i Herrens hus til Babel og sette deim upp i templet sitt i Babel.
Nebuⱪadnǝsar yǝnǝ Pǝrwǝrdigar ɵyidiki bir ⱪisim ǝswab-buyumlarni Babilƣa apirip, ɵzining Babildiki buthanisiƣa ⱪoydi.
8 Det som elles er å fortelja um Jojakim og dei styggetingi som han gjorde, og anna vondt som fanst hjå honom, det er uppskrive i boki um Israels- og Juda-kongarne; Jojakin, son hans, vart konge i staden hans.
Yǝⱨoakimning ⱪalƣan ixliri, uning yirginqlik ixliri, uningdiki ǝyiblǝr bolsa mana, «Israil wǝ Yǝⱨuda padixaⱨlirining tarih-tǝzkiriliri» degǝn kitabta pütülgǝndur. Uning oƣli Yǝⱨoakin uning orniƣa padixaⱨ boldi.
9 Attan år gamall var Jojakin då han vart konge, og tri månader og ti dagar styrde han i Jerusalem. Han gjorde det som vondt var i Herrens augo.
Yǝⱨoakin tǝhtkǝ qiⱪⱪan qeƣida on sǝkkiz yaxta bolup, u Yerusalemda üq ay on kün sǝltǝnǝt ⱪildi; u Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ rǝzil bolƣanni ⱪildi.
10 Ved årsskiftet sende kong Nebukadnessar folk og førde honom til Babel saman med dei dyraste kjeraldi ifrå Herrens hus; og han gjorde Sidkia, bror hans, til konge yver Juda og Jerusalem.
Yengi yil ɵtkǝndǝ, Neboⱪadnǝsar adǝm ǝwǝtip Yǝⱨoakinni Pǝrwǝrdigar ɵyidiki esil buyumlar bilǝn birliktǝ Babilƣa ǝkǝldürüp, Yǝⱨoakinning taƣisi Zǝdǝkiyani Yǝⱨuda wǝ Yerusalem üstigǝ padixaⱨ ⱪilip tiklidi.
11 Eitt og tjuge år gamall var Sidkia då han vart konge, og elleve år styrde han i Jerusalem.
Zǝdǝkiya tǝhtkǝ qiⱪⱪan qeƣida yigirmǝ bir yaxta bolup, Yerusalemda on bir yil sǝltǝnǝt ⱪildi;
12 Han gjorde det som var vondt i Herrens, hans Guds, augo; han audmykte seg ikkje for profeten Jeremia som tala ord frå Herrens munn.
u Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ rǝzil bolƣanni ⱪildi; Yǝrǝmiya pǝyƣǝmbǝr uningƣa Pǝrwǝrdigarning sɵzlirini yǝtküzgǝn bolsimu, u Yǝrǝmiyaning aldida ɵzini tɵwǝn ⱪilmidi;
13 Attpå gjorde han uppreist imot kong Nebukadnessar, som hadde teke honom i eid ved Gud; og han var ein stivnakke og gjorde hjarta sitt hardt, so han umvende seg ikkje til Herren, Israels Gud.
u ɵzini Hudaning namida [beⱪinix] ⱪǝsimini iqküzgǝn Neboⱪadnǝsardin yüz ɵridi; boynini ⱪattiⱪ ⱪilip, Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa towa ⱪilip yenixⱪa kɵnglini jaⱨil ⱪildi.
14 Alle hovdingarne bland prestarne og folket gjorde mykjen utruskap og for med same styggedomen som heidningarne og sulka til Herrens hus, som han hadde helga i Jerusalem.
Uning üstigǝ, kaⱨinlarning barliⱪ baxliri bilǝn hǝlⱪning ⱨǝmmisi yat ǝlliklǝrning ⱨǝmmǝ yirginqlik ixlirini dorap, asiyliⱪlirini axurdi; ular Pǝrwǝrdigar Yerusalemda Ɵzigǝ atap muⱪǝddǝs ⱪilƣan ɵyni bulƣiwǝtti.
15 Herren, deira fedregud, sende fyretolor til deim seint og tidleg med sendebodi sine, av di han tykte synd i folket sitt og bustaden sin.
Ularning ata-bowilirining Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigar Ɵz hǝlⱪigǝ wǝ turalƣusiƣa iqini aƣritⱪaqⱪa, tang sǝⱨǝrdǝ ornidin turup ǝlqilirini ǝwǝtip ularni izqil agaⱨlandurup turdi.
16 Men dei spotta sendebodi for Gud, hædde ordi hans og svivyrde profetarne hans til dess Herrens harm reiste seg soleis imot folket hans, at det ikkje lenger var nokor botevon.
Biraⱪ ular Hudaning ǝlqilirini mazaⱪ ⱪilip, sɵz-kalamlirini mǝnsitmǝytti, pǝyƣǝmbǝrlirini zangliⱪ ⱪilatti; ahir berip Pǝrwǝrdigarning ⱪǝⱨri ɵrlǝp, ⱪutⱪuzƣili bolmaydiƣan dǝrijidǝ hǝlⱪining üstigǝ qüxti.
17 Han sende kaldæarkongen imot deim, og han drap deira unge mannskap med sverd i det heilage huset deira og sparde korkje unggut eller ungmøy, gamall eller gråhærd. Alt gav han i hans hand.
Pǝrwǝrdigar xuning bilǝn kaldiylǝrning padixaⱨini ularƣa ⱨujumƣa seliwidi, padixaⱨ ularning muⱪǝddǝs ɵyidǝ yaxlirini ⱪiliqlidi; ⱪiz-yigitlǝr, ⱪerilar, bexi aⱪarƣanlarƣa ⱨeq iq aƣritip olturmay, ⱨǝmmini ɵltürüwǝtti; [Huda] bularning ⱨǝmmisini [Kaldiyǝ] padixaⱨining ⱪoliƣa tapxurdi.
18 Alle kjeraldi i Guds hus, både store og små, skattarne i Herrens hus og skatterne åt kongen og hovdingarne hans, alt saman førde han til Babel.
Kaldiyǝ padixaⱨi Hudaning ɵyidiki qong-kiqik demǝy, barliⱪ ⱪaqa-buyumlarni, xundaⱪla Pǝrwǝrdigar ɵyidiki hǝzinilǝrni, xuningdǝk padixaⱨning wǝ ǝmǝldarlirining hǝzinilirini ⱪoymay, Babilƣa elip kǝtti.
19 Dei brende upp Guds hus og reiv ned Jerusalems-muren, brende upp alle slotti der og øydelagde alle dei dyrverdige tingi som fanst der.
Kaldiylǝr Hudaning ɵyini kɵydürüwǝtti, Yerusalemning sepilini qeⱪiwǝtti, xǝⱨǝrdiki ⱨǝmmǝ orda-ⱪorƣanlarƣa ot ⱪoyup kɵydürüp, Yerusalemdiki barliⱪ ⱪimmǝtlik ⱪaqa-buyumlarni qeⱪip kukum-talⱪan ⱪildi.
20 Deim som sverdet hadde leivt, førde han fangar til Babel, og der vert dei trælar for honom og sønerne hans til dess Persarriket kom til magti,
Ⱪiliqtin aman ⱪalƣanlarning ⱨǝmmisini [Kaldiyǝ padixaⱨi] Babilƣa tutⱪun ⱪilip ǝkǝtti; ular taki Pars padixaⱨliⱪining sǝltǝnitikiqǝ Babil padixaⱨi wǝ ǝwladlirining ⱪulluⱪida bolup turdi.
21 so Herrens ord i Jeremias munn skulde verta uppfyllt, til dess landet fekk njota si kvild; alt med det låg i øyde, fekk det kvila til dess sytti år var lidne.
Bularning ⱨǝmmisi Pǝrwǝrdigarning Yǝrǝmiyaning wastisi bilǝn [aldin] eytⱪan [agaⱨ] sɵzi ixⱪa axurulux üqün boldi. Xuning bilǝn zemin ɵzigǝ tegixlik xabat künlirigǝ muyǝssǝr boldi; qünki zemin yǝtmix yil toxⱪuqǝ harabiliktǝ turup «xabat tutup» dǝm elip raⱨǝtlǝndi.
22 Men i det fyrste året åt Kyrus, kongen i Persia, vekte Herren hugen i persarkongen Kyrus - for Herrens ord i Jeremias munn skulde nå sitt endemål - og han let ropa ut i alt sitt rike, og sende brev ikring med sovori kunngjering:
23 «So segjer Kyrus, kongen i Persia: «Alle kongerike på jordi hev Herren, Gud i himmelen, gjeve meg, og han hev lagt på meg at eg skal byggja honom eit hus i Jerusalem i Juda. Er det nokon millom dykk av alt hans folk, so vere Herren, hans Gud, med honom, og han drage upp dit!»»
