2 Krønikebok 35
1 Josia heldt påskehelg for Herren i Jerusalem, og dei slagta påskelambet på den fjortande dagen i fyrste månaden.
Yosiya Pǝrwǝrdigarni seƣinip ɵtüp ketix ⱨeytini Yerusalemda ɵtküzmǝkqi boldi; birinqi ayning on tɵtinqi küni ular ɵtüp ketix ⱨeytiƣa atalƣan ⱪozilarni soydi.
2 Han sette prestarne til det dei skulde taka vare på, og styrkte deim til tenesta i Herrens hus.
Padixaⱨ kaⱨinlarning wǝzipilirini bǝlgilidi, ularni Pǝrwǝrdigarning ɵyidiki hizmǝtni ⱪilixⱪa riƣbǝtlǝndürdi.
3 Og han sagde til levitarne, som lærde heile Israel, og som var vigde til Herren: «Set den heilage kista i det huset som Salomo bygde, son åt David, Israels konge; det tarv ikkje bera henne på herdarne. Ten difor Herren, dykkar Gud, og Israel, folket hans!
U yǝnǝ pütkül Israil hǝlⱪigǝ ɵzlirini Pǝrwǝrdigarƣa atap pak-muⱪǝddǝs boluxⱪa tǝlim bǝrgüqi Lawiylarƣa: — Silǝr muⱪǝddǝs ǝⱨdǝ sanduⱪini Israil padixaⱨi Dawutning oƣli Sulayman saldurƣan ɵygǝ ǝkirip orunlaxturunglar; ǝmdi uni mürǝnglǝrdǝ kɵtürüp yürüx wǝzipisi ⱪalmidi. Əmdi silǝr Hudayinglar Pǝrwǝrdigarning hizmitidǝ, xundaⱪla Uning hǝlⱪi Israilning hizmitidǝ bolunglar.
4 Gjer dykk ferdige etter ættgreinerne dykkar, i skifti dykkar, so som David, Israels konge, hev fyreskrive, og etter fyreskrifti åt Salomo, son hans.
Xuning üqün jǝmitinglar wǝ nɵwǝt-guruppanglar boyiqǝ, Israilning padixaⱨi Dawutning yazƣini wǝ uning oƣli Sulaymanning yazƣiniƣa asasǝn, ɵzünglarni obdan tǝyyarlanglar.
5 Og statt i heilagdomen etter flokkarne av ættgreinerne åt brørne dykkar, lækfolket, soleis at det hvert eit skift av ei levit-ættgrein for kvar.
Silǝr ɵz ata jǝmǝtliringlarning nɵwǝt-guruppa tǝrtipi boyiqǝ ⱪerindaxliringlardin ibarǝt xu addiy hǝlⱪ-puⱪralar jǝmǝt-jǝmǝtlirigǝ wǝkil bolup, muⱪǝddǝsgaⱨta turisilǝr; ⱨǝrbir guruppida Lawiy jǝmǝtidin birnǝqqǝ adǝm bolsun.
6 Og slagta so påskelambi og helga dykk og laga det til for brørne dykkar, so det gjer etter Herrens ord ved Moses!»
Silǝr ɵtüp ketix ⱨeytiƣa atalƣan ⱪozilarni soyusilǝr, ɵzünglarni paklanglar, [Israildiki] ⱪerindaxliringlar üqün, yǝni ularning Pǝrwǝrdigar Musaning wastisi bilǝn tapiliƣan sɵz-kalamiƣa beⱪinixi üqün, ⱨǝmmǝ ixni tǝyyar ⱪilinglar, dedi.
7 Josia gav tretti tusund stykke småfe til ålmugen, lamb og kid, alt saman til påskeoffer for alle deim som fanst der, og tri tusund stykke storfe; dette var av eigedomen åt kongen.
Yosiya xu yǝrdǝ ⱨazir bolƣan barliⱪ hǝlⱪ-puⱪralarning ɵtüp ketix ⱨeytiƣa atiƣan ⱪurbanliⱪi bolsun dǝp, jǝmiy ottuz ming ⱪoza wǝ oƣlaⱪ, wǝ yǝnǝ üq ming buⱪa ⱨǝdiyǝ ⱪildi; bu mallarning ⱨǝmmisi padixaⱨning melidin qiⱪirilƣanidi.
8 Og hovdingarne hans gav friviljugt til folket, til prestarne og levitarne; Hilkia og Zakarja og Jehiel, som var dei øvste i Guds hus, gav prestarne tvo tusund seks hundrad lamb og kid til påskeoffer, og tri hundrad stykke storfe.
Uning ǝmǝldarlirimu ɵz ihtiyarliⱪi bilǝn hǝlⱪⱪǝ wǝ kaⱨinlar bilǝn Lawiylarƣa ⱪurbanliⱪ meli «kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ» ⱪildi; Pǝrwǝrdigarning ɵyini baxⱪurƣuqilardin Ⱨilⱪiya, Zǝkǝriya wǝ Yǝⱨiyǝlmu ikki ming altǝ yüz ⱪoza-ɵqkǝ bilǝn üq yüz buⱪini kaⱨinlarƣa ɵtüp ketix ⱨeytiƣa atap ⱪurbanliⱪ ⱪilix üqün ⱨǝdiyǝ ⱪilip tapxurdi.
9 Konanja og Semaja og Netanel, brørne hans, og Hasabja og Je’iel og Jozabad, levitfyrstane, gav levitarne fem tusund lamb og kid til påskeoffer og fem hundrad stykke storfe.
Lawiylarning yolbaxqiliri bolƣan Konaniya wǝ uning ⱪerindaxliridin Xemaya bilǝn Nǝtanǝl, xundaⱪla Ⱨaxabiya, Jǝiyǝl wǝ Yozabadmu bǝx ming ⱪoza bilǝn bǝx yüz buⱪini Lawiylarning ⱨeytⱪa atap ⱪurbanliⱪ ⱪilixiƣa «kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ» ⱪildi.
10 Soleis fekk dei tenesta i fast skikk, og prestarne stod på sin stad og levitarne etter sine skift, so som kongen hadde bode.
Xundaⱪ ⱪilip, ɵtilidiƣan wǝzipilǝr orunlaxturup bolunƣandin keyin, padixaⱨning tapiliƣini boyiqǝ, kaⱨinlar ɵz ornida turdi, Lawiylarmu ɵzlirining nɵwǝt-guruppa tǝrtipi boyiqǝ turuxti.
11 Dei slagta påskelambi, og prestarne skvette blodet som dei fekk av deim, og levitarne flådde dyri.
Lawiylar ɵtüp ketix ⱨeytiƣa atalƣan ⱪozilarni boƣuzlidi; kaⱨinlar ularning ⱪolidin ⱪanni elip ⱪurbangaⱨⱪa sǝpti wǝ xuning bilǝn bir waⱪitta Lawiylar ⱪurbanliⱪ malning terisini soydi.
12 So skilde dei frå brennofferi og gav deim til dei ymse ættgrein-flokkarne av ålmugen, so dei kunde ofra til Herren, som det er fyreskrive i Moseboki; og sameleis med storfeet.
Kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪⱪa sunulidiƣan mallarni bolsa, ular hǝlⱪ-puⱪralarƣa wǝkil bolƣan jǝmǝtlǝr boyiqǝ hǝlⱪⱪǝ bɵlüp berip, ularni Musaning kitabida yezilƣiniƣa muwapiⱪ, Pǝrwǝrdigarƣa sunuxⱪa tǝyyarlidi. Sunulidiƣan buⱪilarnimu xundaⱪ ⱪildi.
13 Påskelambi steikte dei i elden, som fyreskrive var, og offerstykki koka dei i grytor, kjelar og skålar og skunda seg med deim til ålmugen.
Andin bǝlgilimǝ boyiqǝ ular ɵtüp ketix ⱨeytiƣa atalƣan ⱪoza-ɵqkilǝrni otⱪa ⱪaⱪlap kawap ⱪildi; baxⱪa ⱪurbanliⱪlardin ⱪalƣan, yǝni Hudaƣa atalƣan ⱪisimlarni ⱪazanda, dangⱪanda yaki dasta pixurup tezdin hǝlⱪ-puⱪralarƣa ülǝxtürüp bǝrdi;
14 So laga dei åt seg sjølve og prestarne; for prestarne, Arons-sønerne, hadde arbeid like til um natti med å ofra brennofferi og feittstykki, og difor laga levitarne til åt seg sjølve og prestarne, Arons-sønerne.
xuningdin keyin ɵzlirigǝ wǝ kaⱨinlarƣa ⱪurbanliⱪlardin tǝyyarlidi, qünki kaⱨinlar, yǝni Ⱨarunning ǝwladliri kǝq kirgüqǝ kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ ⱪilix wǝ maylarni kɵydürüx bilǝn aldirax bolup kǝtkǝnidi; xunga Lawiylar ɵzlirigǝ wǝ kaⱨinlar bolƣan Ⱨarunning ǝwladliriƣimu ⱪurbanliⱪlardin [gɵx] tǝyyarlap ⱪoyuxti.
15 Songarane, Asafs-sønerne, stod på plassen sin, som David, Asaf, Heman og Jedutun, sjåaren åt kongen, hadde bode, og dørvaktarane ved kvar sin port; dei turvte ikkje ganga ifrå tenesta; for levitarne, brørne deira, laga til åt deim.
Nawa-nǝƣmiqilǝr, yǝni Asafning ǝwladliri Dawut, Asaf, Ⱨeman wǝ [Dawut] padixaⱨning aldin kɵrgüqisi Yǝdutunning tapxuruⱪi boyiqǝ ɵz orunlirida turuxti; dǝrwaziwǝnlǝr ⱨǝrⱪaysisi ɵz dǝrwazisi aldida turdi; ularning ix ornidin ajrixining ⱨajiti bolmidi, qünki ularning ⱪerindaxliri bolƣan Lawiylar ⱪurbanliⱪlardin tǝyyarlap ⱪoyatti.
16 Soleis sette dei heile tenesta for Herren fast skikk på den dagen, med di dei heldt påskehelg og ofra brennoffer på Herrens altar, so som kong Josia hadde bode.
Xundaⱪ ⱪilip, xu bir kün iqidǝ Yosiya padixaⱨning tapxuruⱪi boyiqǝ, ɵtüp ketix ⱨeyti ɵtküzülüp, Pǝrwǝrdigarning ⱪurbangaⱨiƣa kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar sunuluxi bilǝn Pǝrwǝrdigarƣa beƣixlap ɵtküzülgǝn ibadǝt toluⱪ orunlandi.
17 Og dei Israels-borni som var tilstades, heldt den gongen påskehelgi og søtebrødhelg i sju dagar.
Xu qaƣda ⱨazir bolƣan Israillar ɵtüp ketix ⱨeytini ɵtküzüp bolƣandin keyin, yǝttǝ kün petir nan ⱨeytini ɵtküzdi.
18 Ei sovori påskehelg som denne var det ikkje halde i Israel sidan profeten Samuels dagar, og ingen av Israels-kongarne hadde halde ei sovori påskehelg som den Josia og prestarne og levitarne og dei Juda- og Israels-mennerne som var til stades, og Jerusalems-buarne høgtida.
Samuil pǝyƣǝmbǝrning zamanidin buyan Israilda ɵtüp ketix ⱨeyti mundaⱪ ɵtküzülüp baⱪmiƣanidi; Israil padixaⱨlirining ⱨeqⱪaysisimu Yosiya, kaⱨinlar, Lawiylar wǝ xu yǝrdǝ ⱨazir bolƣan Yǝⱨudalar bilǝn Israillar wǝ Yerusalemda turuwatⱪanlar ɵtküzgǝndǝk mundaⱪ ɵtüp ketix ⱨeyti ɵtküzüp baⱪmiƣanidi.
19 Denne påskehelgi vart haldi i det attande styringsåret åt Josia.
Bu ⱪetimⱪi ɵtüp ketix ⱨeyti Yosiyaning sǝltǝnitining on sǝkkizinqi yili ɵtküzüldi.
20 Etter alt dette, då Josias hadde fenge i stand huset, drog egyptarkongen Neko upp og vilde strida ved Karkemis ved Frat, og Josia drog ut imot honom.
Yosiya [muⱪǝddǝs] ɵyning ⱨǝmmǝ ixini muxundaⱪ tǝrtipkǝ selip bolƣandin keyin, Misir padixaⱨi Nǝⱪo Əfrat dǝryasining boyidiki Karkemix xǝⱨiridǝ uruxⱪa qiⱪti, Yosiya uning aldini tosⱪili qiⱪti.
21 Men han skikka sendebod til honom og sagde: «Kva hev eg med deg å gjera, Juda-konge? Det er ikkje imot deg eg kjem i dag, men mot ervefienden min; og Gud hev sagt at eg skal skunda meg. Haldt upp med å tråssa Gud som er med meg, so han ikkje skal tyna deg!»
Nǝⱪo Yosiyaning aldiƣa ǝlqilǝrni ǝwǝtip uningƣa: «I Yǝⱨuda padixaⱨi, ɵzlirining mening bilǝn nemǝ karliri bar? Bügün mǝn sili bilǝn uruxⱪili ǝmǝs, bǝlki mening bilǝn urux ⱪiliwatⱪan jǝmǝt bilǝn uruxⱪili qiⱪⱪanmǝn; yǝnǝ kelip, Huda meni tez ⱨujum ⱪil, dedi; Hudaning silini ⱨalak ⱪiliwǝtmǝsliki üqün, Uning ixiƣa kaxila ⱪilmisila, qünki U mening bilǝn billidur» dedi.
22 Men Josia snudde ikkje ifrå honom, men klædde seg ut og vilde gjeva seg i strid med honom, han høyrde ikkje på Nekos ord ifrå Guds munn. Og det kom til strid på Megiddosletta.
Lekin Yosiya uning bilǝn ⱪarxilixixtin yanmidi, ǝksiqǝ ɵzini niⱪablap uningƣa jǝng ⱪilƣili qiⱪti; u Hudaning Nǝⱪoning wastisi bilǝn eytⱪan gepigǝ ⱪulaⱪ salmay, Mǝgiddo tüzlǝnglikigǝ kelip Nǝⱪo bilǝn tutuxti.
23 Då råka bogeskyttarane kong Josia, og kongen sagde til tenarane: «Før meg burt! for eg er hardt såra.»
Oⱪyaqilar Yosiya padixaⱨⱪa oⱪ etip uningƣa [tǝgküzdi]; padixaⱨ hizmǝtkarliriƣa: — Mǝn eƣir yarilandim, meni elip ketinglar, dedi.
24 Tenarane hans bar honom då burt ifrå vogni og køyrde honom på den andre vogni hans og førde honom til Jerusalem, og der døydde han. Dei gravlagde honom i graverne åt federne hans, og heile Juda og Jerusalem syrgde yver Josia.
Uning hizmǝtkarliri uni jǝng ⱨarwisidin yɵlǝp qüxürüp, uning ikkinqi jǝng ⱨarwisiƣa yatⱪuzup Yerusalemƣa elip mengiwidi, u xu yǝrdǝ ɵldi. U ata-bowilirining ⱪǝbristanliⱪiƣa dǝpnǝ ⱪilindi; barliⱪ Yǝⱨuda wǝ Yerusalemdikilǝr Yosiyaƣa tǝziyǝ tutuxti.
25 Jeremia song ein syrgjesong um Josia, og alle songarane og songmøyarne tala i syrgjesongarne sine um Josia, som dei gjer den dag i dag; det vart fast skikk i Israel å syngja desse kvædi, og dei finst uppskrivne millom Syrgjesongarne.
Yǝrimiya [pǝyƣǝmbǝr] Yosiya üqün mǝrsiyǝ oⱪudi; nǝƣmǝ-nawaqi ǝr-ayallarning ⱨǝmmisi taki bügüngiqǝ Yosiyani tǝriplǝp mǝrsiyǝ oⱪup kǝlmǝktǝ; u ix Israilda bǝlgilimigǝ aylandi. Mana bular «mǝrsiyǝlǝr» degǝn kitabⱪa pütülgǝndur.
26 Det som elles er å fortelja um Josia og dei gudlege gjerningarne som han gjorde etter det som er fyreskrive i Herrens lov,
Yosiyaning ⱪalƣan ixliri, uning Pǝrwǝrdigarning Tǝwrat kitabida yezilƣanliriƣa ǝgǝxkǝn yahxi ǝmǝlliri,
27 og soga hans frå fyrst til sist, det er uppskrive i boki um Israels- og Juda-kongarne.
ⱪilƣanliri baxtin-ahiriƣiqǝ ⱨǝmmisi «Yǝⱨuda wǝ Israil padixaⱨlirining Tarih-Tǝzkiriliri» degǝn kitabta pütülgǝndur.
