2 Krønikebok 35
1 Josia heldt påskehelg for Herren i Jerusalem, og dei slagta påskelambet på den fjortande dagen i fyrste månaden.
Josiah [commanded that the people should] celebrate the Passover Festival to honor Yahweh in Jerusalem. So they slaughtered the lambs for the Passover [Festival] at the end of March.
2 Han sette prestarne til det dei skulde taka vare på, og styrkte deim til tenesta i Herrens hus.
Josiah assigned to the priests the tasks that they should perform at the temple and encouraged them to do their work well.
3 Og han sagde til levitarne, som lærde heile Israel, og som var vigde til Herren: «Set den heilage kista i det huset som Salomo bygde, son åt David, Israels konge; det tarv ikkje bera henne på herdarne. Ten difor Herren, dykkar Gud, og Israel, folket hans!
The [other] descendants of Levi were the ones who taught all the Israeli people; they had been dedicated to serve Yahweh. Josiah said to them, “Put the Sacred Chest in the temple that [the workers of] David’s son [King] Solomon of Israel built. But [carry it on poles; ] do not carry it on your shoulders. And do your your work well for Yahweh your God and for his Israeli people.
4 Gjer dykk ferdige etter ættgreinerne dykkar, i skifti dykkar, so som David, Israels konge, hev fyreskrive, og etter fyreskrifti åt Salomo, son hans.
Divide yourselves into clans, obeying the instructions that King David and his son Solomon wrote.
5 Og statt i heilagdomen etter flokkarne av ættgreinerne åt brørne dykkar, lækfolket, soleis at det hvert eit skift av ei levit-ættgrein for kvar.
Then stand in the temple, with one group of the descendants of Levi to help each clan of the people [when they bring their offerings to the temple].
6 Og slagta so påskelambi og helga dykk og laga det til for brørne dykkar, so det gjer etter Herrens ord ved Moses!»
Slaughter the lambs for the Passover [Festival]. Perform the rituals to cause yourselves to be acceptable to Yahweh for doing this work. Prepare the sacrifices, doing what Yahweh told Moses to tell you that you should do.”
7 Josia gav tretti tusund stykke småfe til ålmugen, lamb og kid, alt saman til påskeoffer for alle deim som fanst der, og tri tusund stykke storfe; dette var av eigedomen åt kongen.
Josiah provided [from his own flocks and herds] 30,000 sheep and goats for the Passover sacrifices.
8 Og hovdingarne hans gav friviljugt til folket, til prestarne og levitarne; Hilkia og Zakarja og Jehiel, som var dei øvste i Guds hus, gav prestarne tvo tusund seks hundrad lamb og kid til påskeoffer, og tri hundrad stykke storfe.
His officials also voluntarily contributed animals for the people and the priests and the [other] descendants of Levi. Hilkiah, Zechariah, and Jehiel, the officials who were in charge of the temple, gave to the priests 2,600 lambs and 300 cattle to be sacrifices for the Passover.
9 Konanja og Semaja og Netanel, brørne hans, og Hasabja og Je’iel og Jozabad, levitfyrstane, gav levitarne fem tusund lamb og kid til påskeoffer og fem hundrad stykke storfe.
And Conaniah along with his [younger] brothers Shemaiah and Nethanel, and Hashabiah, Jeiel, and Jozabad, the leaders of the [other] descendants of Levi, provided 5,000 lambs and 500 cattle for the other descendants of Levi, to be sacrifices for the Passover.
10 Soleis fekk dei tenesta i fast skikk, og prestarne stod på sin stad og levitarne etter sine skift, so som kongen hadde bode.
Everything [for the Passover] was arranged: The priests and the other descendants of Levi stood in their places in their groups, like the king had commanded.
11 Dei slagta påskelambi, og prestarne skvette blodet som dei fekk av deim, og levitarne flådde dyri.
Then they slaughtered the Passover lambs. The priests sprinkled the blood [from the bowls] that were handed to them, while the [other] descendants of Levi removed the skins from the animals.
12 So skilde dei frå brennofferi og gav deim til dei ymse ættgrein-flokkarne av ålmugen, so dei kunde ofra til Herren, som det er fyreskrive i Moseboki; og sameleis med storfeet.
They set aside the animals to be completely burned on the altar, in order to give them to the various family groups to offer to Yahweh, obeying the instructions that were written in the laws God gave Moses. They did the same thing with the cattle.
13 Påskelambi steikte dei i elden, som fyreskrive var, og offerstykki koka dei i grytor, kjelar og skålar og skunda seg med deim til ålmugen.
Obeying those regulations, they roasted the lambs for the Passover over the fire. And they boiled the [meat of the] sacred offerings in pots and kettles and pans, and served the meat immediately to all the people [who were there].
14 So laga dei åt seg sjølve og prestarne; for prestarne, Arons-sønerne, hadde arbeid like til um natti med å ofra brennofferi og feittstykki, og difor laga levitarne til åt seg sjølve og prestarne, Arons-sønerne.
After that, they prepared meat for themselves and for the priests, because the priests were busy until nighttime, sacrificing the offerings to be completely burned and burning the fat parts of the offerings. So the [other] descendants of Levi prepared meat for themselves and for the priests, who were descendants of Aaron, [the first Supreme Priest].
15 Songarane, Asafs-sønerne, stod på plassen sin, som David, Asaf, Heman og Jedutun, sjåaren åt kongen, hadde bode, og dørvaktarane ved kvar sin port; dei turvte ikkje ganga ifrå tenesta; for levitarne, brørne deira, laga til åt deim.
The musicians, who were descendants of Asaph, stood in their places, as King David, Asaph, Heman, and Jeduthun the king’s prophet had commanded. The men who guarded the gates [of the temple] did not need to leave their places, because their fellow descendants of Levi prepared food for them to eat.
16 Soleis sette dei heile tenesta for Herren fast skikk på den dagen, med di dei heldt påskehelg og ofra brennoffer på Herrens altar, so som kong Josia hadde bode.
So on that day everything that needed to done for worshiping Yahweh was done. They celebrated the Passover [Festival], and they presented offerings to be completely burned on the altar, which was what Josiah had commanded.
17 Og dei Israels-borni som var tilstades, heldt den gongen påskehelgi og søtebrødhelg i sju dagar.
The Israelis who were there celebrated the Passover [Festival] on that day, and for seven days they celebrated the Festival of [Eating] Unleavened Bread.
18 Ei sovori påskehelg som denne var det ikkje halde i Israel sidan profeten Samuels dagar, og ingen av Israels-kongarne hadde halde ei sovori påskehelg som den Josia og prestarne og levitarne og dei Juda- og Israels-mennerne som var til stades, og Jerusalems-buarne høgtida.
The Passover [Festival] had not been celebrated like that in Israel since the time that the prophet Samuel lived. None of the other kings of Israel had ever celebrated the Passover like Josiah did, along with the priests, the other descendants of Levi, and all [the other people of] Judah and Israel who were there with the people who lived in Jerusalem.
19 Denne påskehelgi vart haldi i det attande styringsåret åt Josia.
They celebrated this Passover Festival when Josiah had been ruling for almost 18 years.
20 Etter alt dette, då Josias hadde fenge i stand huset, drog egyptarkongen Neko upp og vilde strida ved Karkemis ved Frat, og Josia drog ut imot honom.
After Josiah had done all those things to [restore the worship at] the temple, King Neco of Egypt went [with his army] to attack Carchemish [city] alongside the Euphrates [River], and Josiah marched [with his army] to fight against them.
21 Men han skikka sendebod til honom og sagde: «Kva hev eg med deg å gjera, Juda-konge? Det er ikkje imot deg eg kjem i dag, men mot ervefienden min; og Gud hev sagt at eg skal skunda meg. Haldt upp med å tråssa Gud som er med meg, so han ikkje skal tyna deg!»
Neco sent some messengers to Josiah, to tell him, “You are the king of Judah, and there is certainly no quarrel between you and me. My army is not attacking you people; we are attacking another army, [the army of Babylonia]. God has told me to hurry. So stop opposing God, who is for me. If you do not stop, God will get rid of you.”
22 Men Josia snudde ikkje ifrå honom, men klædde seg ut og vilde gjeva seg i strid med honom, han høyrde ikkje på Nekos ord ifrå Guds munn. Og det kom til strid på Megiddosletta.
But Josiah would not pay attention to him. Instead, he disguised himself in order to be able to attack [the army of Egypt without anyone recognizing him]. He did not pay any attention to what God had told Neco to say. Instead, he [and his army] went to fight Neco’s army at the plain of Megiddo.
23 Då råka bogeskyttarane kong Josia, og kongen sagde til tenarane: «Før meg burt! for eg er hardt såra.»
Some Egyptian archers shot King Josiah. He told his officers, “Take me away from here because I am badly wounded.”
24 Tenarane hans bar honom då burt ifrå vogni og køyrde honom på den andre vogni hans og førde honom til Jerusalem, og der døydde han. Dei gravlagde honom i graverne åt federne hans, og heile Juda og Jerusalem syrgde yver Josia.
So they took him out of his chariot and put him in another chariot that he had brought with him, and they took him to Jerusalem, where he died. He was buried in the tombs where his ancestors [had been buried], and all [the people of] Jerusalem and [other places in] Judah mourned for him.
25 Jeremia song ein syrgjesong um Josia, og alle songarane og songmøyarne tala i syrgjesongarne sine um Josia, som dei gjer den dag i dag; det vart fast skikk i Israel å syngja desse kvædi, og dei finst uppskrivne millom Syrgjesongarne.
[The prophet] Jeremiah composed a song to mourn for Josiah, and all the men and women singers in Israel still mourn for Josiah by singing that song. That became a custom in Israel; the words of that song are written in a scroll of funeral songs.
26 Det som elles er å fortelja um Josia og dei gudlege gjerningarne som han gjorde etter det som er fyreskrive i Herrens lov,
A record of the other things that happened while Josiah ruled, from the time he started to rule until he died, including how he faithfully honored God by obeying everything that was written in the laws of Yahweh, is in the scroll called ‘The History of the Kings of Israel and Judah’.
27 og soga hans frå fyrst til sist, det er uppskrive i boki um Israels- og Juda-kongarne.
