2 Krønikebok 35
1 Josia heldt påskehelg for Herren i Jerusalem, og dei slagta påskelambet på den fjortande dagen i fyrste månaden.
And he observed Josiah in Jerusalem a passover to Yahweh and people slaughtered the passover on [day] four-teen of the month first.
2 Han sette prestarne til det dei skulde taka vare på, og styrkte deim til tenesta i Herrens hus.
And he appointed the priests on duties their and he encouraged them for [the] service of [the] house of Yahweh.
3 Og han sagde til levitarne, som lærde heile Israel, og som var vigde til Herren: «Set den heilage kista i det huset som Salomo bygde, son åt David, Israels konge; det tarv ikkje bera henne på herdarne. Ten difor Herren, dykkar Gud, og Israel, folket hans!
And he said to the Levites (those teaching *Q(K)*) all Israel holy to Yahweh put [the] ark of holiness in the house which he built Solomon [the] son of David [the] king of Israel not [will belong] to you a burden on the shoulder now serve Yahweh God your and people his Israel.
4 Gjer dykk ferdige etter ættgreinerne dykkar, i skifti dykkar, so som David, Israels konge, hev fyreskrive, og etter fyreskrifti åt Salomo, son hans.
(And prepare *Q(K)*) to [the] house of ancestors your according to divisions your by [the] writing of David [the] king of Israel and by [the] writing of Solomon son his.
5 Og statt i heilagdomen etter flokkarne av ættgreinerne åt brørne dykkar, lækfolket, soleis at det hvert eit skift av ei levit-ættgrein for kvar.
And stand in the holy place to [the] divisions of [the] house of the ancestors of countrymen your [the] sons of the people and a division of [the] house of an ancestor for the Levites.
6 Og slagta so påskelambi og helga dykk og laga det til for brørne dykkar, so det gjer etter Herrens ord ved Moses!»
And slaughter the passover and consecrate yourselves and prepare for countrymen your to do according to [the] word of Yahweh by [the] hand of Moses.
7 Josia gav tretti tusund stykke småfe til ålmugen, lamb og kid, alt saman til påskeoffer for alle deim som fanst der, og tri tusund stykke storfe; dette var av eigedomen åt kongen.
And he contributed Josiah for [the] sons of the people flock[s] of lambs and [the] young of goats everything for the passovers for every [one who] was found to [the] number of thirty thousand and cattle three thousand these [were] from [the] property of the king.
8 Og hovdingarne hans gav friviljugt til folket, til prestarne og levitarne; Hilkia og Zakarja og Jehiel, som var dei øvste i Guds hus, gav prestarne tvo tusund seks hundrad lamb og kid til påskeoffer, og tri hundrad stykke storfe.
And officials his to a freewill offering for the people for the priests and for the Levites they contributed Hilkiah and Zechariah and Jehiel [the] officers of [the] house of God to the priests they gave for the passovers two thousand and six hundred and cattle three hundred.
9 Konanja og Semaja og Netanel, brørne hans, og Hasabja og Je’iel og Jozabad, levitfyrstane, gav levitarne fem tusund lamb og kid til påskeoffer og fem hundrad stykke storfe.
(And Konaniah *Q(k)*) and Shemaiah and Nethanel brothers his and Hashabiah and Jeiel and Jozabad [the] leaders of the Levites they contributed for the Levites for the passovers five thousand and cattle five hundred.
10 Soleis fekk dei tenesta i fast skikk, og prestarne stod på sin stad og levitarne etter sine skift, so som kongen hadde bode.
And it was arranged the service and they took their stand the priests at place their and the Levites on divisions their according to [the] command of the king.
11 Dei slagta påskelambi, og prestarne skvette blodet som dei fekk av deim, og levitarne flådde dyri.
And they slaughtered the passover and they sprinkled the priests from hand their and the Levites [were] skinning [them].
12 So skilde dei frå brennofferi og gav deim til dei ymse ættgrein-flokkarne av ålmugen, so dei kunde ofra til Herren, som det er fyreskrive i Moseboki; og sameleis med storfeet.
And they put aside the burnt offering[s] to give them to [the] divisions of [the] house of ancestors of [the] sons of the people to bring near to Yahweh according to [what] is written in [the] scroll of Moses and thus for the cattle.
13 Påskelambi steikte dei i elden, som fyreskrive var, og offerstykki koka dei i grytor, kjelar og skålar og skunda seg med deim til ålmugen.
And they cooked the passover in the fire according to the ordinance and the holy offerings they boiled in pots and in kettles and in pans and they brought [them] quickly to all [the] children of the people.
14 So laga dei åt seg sjølve og prestarne; for prestarne, Arons-sønerne, hadde arbeid like til um natti med å ofra brennofferi og feittstykki, og difor laga levitarne til åt seg sjølve og prestarne, Arons-sønerne.
And after they prepared for themselves and for the priests for the priests [the] descendants of Aaron [were] in offering up the burnt offering[s] and the fat until night and the Levites they prepared for themselves and for the priests [the] descendants of Aaron.
15 Songarane, Asafs-sønerne, stod på plassen sin, som David, Asaf, Heman og Jedutun, sjåaren åt kongen, hadde bode, og dørvaktarane ved kvar sin port; dei turvte ikkje ganga ifrå tenesta; for levitarne, brørne deira, laga til åt deim.
And the singers [the] descendants of Asaph [were] at post their according to [the] command of David and Asaph and Heman and Jeduthun [the] seer of the king and the gatekeepers [were] to a gate and a gate not [belonged] to them to turn aside from on service their for relatives their the Levites they prepared for them.
16 Soleis sette dei heile tenesta for Herren fast skikk på den dagen, med di dei heldt påskehelg og ofra brennoffer på Herrens altar, so som kong Josia hadde bode.
And it was arranged all [the] service of Yahweh on the day that to observe the passover and to offer up burnt offerings on [the] altar of Yahweh according to [the] command of the king Josiah.
17 Og dei Israels-borni som var tilstades, heldt den gongen påskehelgi og søtebrødhelg i sju dagar.
And they observed [the] people of Israel who were found the passover at the time that and [the] festival of the unleavened bread seven days.
18 Ei sovori påskehelg som denne var det ikkje halde i Israel sidan profeten Samuels dagar, og ingen av Israels-kongarne hadde halde ei sovori påskehelg som den Josia og prestarne og levitarne og dei Juda- og Israels-mennerne som var til stades, og Jerusalems-buarne høgtida.
And not it had been observed a passover like it in Israel since [the] days of Samuel the prophet and any kings of Israel - not they had observed like the passover which he observed Josiah and the priests and the Levites and all Judah and Israel which was found and [the] inhabitants of Jerusalem.
19 Denne påskehelgi vart haldi i det attande styringsåret åt Josia.
In eight-teen year of [the] reign of Josiah it was observed the passover this.
20 Etter alt dette, då Josias hadde fenge i stand huset, drog egyptarkongen Neko upp og vilde strida ved Karkemis ved Frat, og Josia drog ut imot honom.
After all this when he had prepared Josiah the house he came up Necho [the] king of Egypt to do battle at Carchemish on [the] Euphrates and he went out to meet him Josiah.
21 Men han skikka sendebod til honom og sagde: «Kva hev eg med deg å gjera, Juda-konge? Det er ikkje imot deg eg kjem i dag, men mot ervefienden min; og Gud hev sagt at eg skal skunda meg. Haldt upp med å tråssa Gud som er med meg, so han ikkje skal tyna deg!»
And he sent to him messengers - saying - what? [is] to me and to you O king of Judah not on you you this day for against [the] house of battle my and God he has said to hurry I cease yourself from God who [is] with me and may not he destroy you.
22 Men Josia snudde ikkje ifrå honom, men klædde seg ut og vilde gjeva seg i strid med honom, han høyrde ikkje på Nekos ord ifrå Guds munn. Og det kom til strid på Megiddosletta.
And not he turned round Josiah face his away from him for to fight against him he disguised himself and not he listened to [the] words of Necho from [the] mouth of God and he went to do battle in [the] valley of Megiddo.
23 Då råka bogeskyttarane kong Josia, og kongen sagde til tenarane: «Før meg burt! for eg er hardt såra.»
And they shot arrows the archers to the king Josiah and he said the king to servants his take away me for I have been wounded exceedingly.
24 Tenarane hans bar honom då burt ifrå vogni og køyrde honom på den andre vogni hans og førde honom til Jerusalem, og der døydde han. Dei gravlagde honom i graverne åt federne hans, og heile Juda og Jerusalem syrgde yver Josia.
And they took away him servants his from the chariot and they made ride him on [the] chariot of second which [belonged] to him and they brought him Jerusalem and he died and he was buried in [the] graves of ancestors his and all Judah and Jerusalem [were] mourning on Josiah.
25 Jeremia song ein syrgjesong um Josia, og alle songarane og songmøyarne tala i syrgjesongarne sine um Josia, som dei gjer den dag i dag; det vart fast skikk i Israel å syngja desse kvædi, og dei finst uppskrivne millom Syrgjesongarne.
And he made a lament Jeremiah on Josiah and they have said all the male singers - and the female singers in lamentations their on Josiah until this day and they made them into a decree on Israel and there they [are] written on the lamentations.
26 Det som elles er å fortelja um Josia og dei gudlege gjerningarne som han gjorde etter det som er fyreskrive i Herrens lov,
And [the] rest of [the] matters of Josiah and covenant loyalti his according to [what] is written in [the] law of Yahweh.
27 og soga hans frå fyrst til sist, det er uppskrive i boki um Israels- og Juda-kongarne.
And matters his former and latter there they [are] written on [the] scroll of [the] kings of Israel and Judah.
