2 Krønikebok 26
1 So tok heile folket i Juda Uzzia og gjorde honom til konge i staden for Amasja, far hans; han var sekstan år gamall.
Yǝⱨudaning barliⱪ hǝlⱪi uning on altǝ yaxⱪa kirkǝn oƣli Uzziyani tiklǝp, uni atisi Amaziyaning ornida padixaⱨ ⱪildi
2 Det var han som bygde Elot og lagde det under Juda att, då kongen hadde lagt seg til kvile hjå federne sine.
(padixaⱨ atisi ata-bowilirining arisida uhliƣandin keyin, Elat xǝⱨirini ⱪaytidin yasap, Yǝⱨudaƣa yǝnǝ tǝwǝ ⱪilƣuqi dǝl Uzziya idi).
3 Sekstan år gamall var Uzzia då han vart konge, og tvo og femti år rådde han i Jerusalem. Mor hans heitte Jekilja og var frå Jerusalem.
Uzziya tǝhtkǝ qiⱪⱪan qeƣida on altǝ yax idi; u Yerusalemda jǝmiy ǝllik ikki yil padixaⱨliⱪ ⱪildi. Uning anisining ismi Yǝkoliya bolup, Yerusalemliⱪ idi.
4 Han gjorde det som rett var i Herrens augo, plent som Amasja, far hans, hadde gjort.
U atisi Amaziyaning barliⱪ ⱪilƣanliridǝk Pǝrwǝrdigarning nǝziridǝ durus bolƣanni ⱪildi.
5 Han heldt ved med å søkja Gud so lenge Zakarja livde, han som skyna Guds syner. Og so lenge som han held seg til Herren, gav Gud honom lukka.
Huda bǝrgǝn alamǝt kɵrünüxlǝr bilǝn yorutulƣan Zǝkǝriya Uzziyaƣa tǝlim bǝrgǝqkǝ, u ⱨayat waⱪtida Uzziya Hudani izdidi; wǝ u Pǝrwǝrdigarni izdigǝn künlǝrdǝ Huda uning ixlirini rawan ⱪildi.
6 Han gjorde ei herferd imot filistarane og reiv ned bymurarne i Gat, Jabne og Asdod og bygde byar i Asdodbygderne og i Filistarlandet.
U qiⱪip Filistiylǝrgǝ ⱨujum ⱪildi wǝ Gatning sepilini, Jabnǝⱨning sepilini wǝ Axdodning sepilini qaⱪturuwǝtti. Yǝnǝ Axdod ǝtrapida, xundaⱪla Filistiylǝr arisida birnǝqqǝ xǝⱨǝr bǝrpa ⱪildi.
7 Gud hjelpte honom mot filistarane og mot dei arabarane som bur i Gur-Ba’al og mot me’unitarne.
Huda uning Filistiylǝr wǝ Gur-baalda turuwatⱪan Ərǝblǝr bilǝn Maonlarƣa ⱪarxi uruxiƣa yardǝm bǝrdi.
8 Ammonitarne svara skatt til Uzzia, og gjetordet um honom nådde til Egyptarland; for han vart overlag megtig.
Ammoniylar Uzziyaƣa olpan tɵlidi; Uzziya tolimu ⱪudrǝtlik bolup, nam-xɵⱨriti taki Misirning qegrisiƣiqǝ tarⱪaldi.
9 Uzzia bygde tårn i Jerusalem ved Hyrneporten, Dalporten og murhyrna og vigfeste deim.
Uzziya Yerusalemdiki «Burjǝk dǝrwazisi»da, «Jilƣa dǝrwazisi»da wǝ sepilning ⱪayrilidiƣan yeridǝ munarlar saldi wǝ ularni ajayip mustǝⱨkǝm ⱪildi.
10 Framleides bygde han tårn på heidi og hogg ut mange brunnar, for han hadde store buskaper både i låglandet og på høgsletta, og han hadde jordbruks- og vinhage-arbeidarar i fjellbygdi og i fruktlandet, for han var ein ihuga jordbrukar.
U yǝnǝ qɵllǝrdǝ birmunqǝ kɵzǝt munarlirini salƣuzdi wǝ kɵp ⱪuduⱪlarni kolatti; qünki uning Xǝfǝlaⱨ tüzlǝnglikidǝ wǝ egizliktǝ nurƣun qarwisi bar idi; u yǝnǝ teriⱪqiliⱪⱪa amraⱪ bolƣaqⱪa, taƣlarda wǝ etiz-baƣlarda [nurƣun] baƣwǝnlǝrni wǝ üzümqilǝrni yallap ixlǝtti.
11 Uzzia hadde ein krigsbudd her, som drog i herferd i flokkar etter teljing og mynstring ved riksskrivaren Je’uel og tilsynsmannen Ma’aseja og tilskipning av Hananja, som var ein av hovdingarne åt kongen.
Uzziyaning yǝnǝ uruxⱪa maⱨir ⱪoxuni bar idi. Ⱪoxun katip Jǝiyǝl wǝ ǝmǝldar Maaseyaⱨ eniⱪliƣan sanƣa asasǝn ⱪisim-ⱪisimlar boyiqǝ bɵlünüp, padixaⱨning sǝrdarliridin biri bolƣan Ⱨananiyaning yetǝkqiliki astida sǝp bolup jǝnggǝ qiⱪatti.
12 Det fulle talet av dei ættarhovdingarne som var stridsføre, var tvo tusund og seks hundrad.
Bu batur jǝngqilǝr iqidiki ⱨǝrⱪaysi jǝmǝt baxliri jǝmiy ikki ming altǝ yüz kixi idi.
13 Under førarskapen deira stod det ein herstyrke på tri hundrad og sju tusund og fem hundrad våpnføre mann i full kraft til å hjelpa kongen mot fienden.
Ularning yetǝkqiliki astidiki ⱪoxun jǝmiy üq yüz yǝtmix yǝttǝ ming bǝx yüz bolup, ⱨǝmmisi ixta ⱪabil, jǝngdǝ maⱨir idi, ular padixaⱨⱪa yardǝmlixip düxmǝngǝ ⱨujum ⱪilalaytti.
14 Uzzia budde heile heren med skjoldar, spjot, hjelmar, brynjor, bogar og slyngjesteinar.
Uzziya pütkül ⱪoxunidiki lǝxkǝrlirini ⱪalⱪan, nǝyzǝ, dobulƣa, sawut, oⱪya wǝ salƣilar bilǝnmu ⱪorallandurƣanidi.
15 I Jerusalem gjorde han kunstigt uttenkte maskinor; dei vart uppsette på tårni og murtindarne og sende ut piler og store steinar. Soleis nådde gjetordet hans vida ikring, for han vart hjelpt på ein underfull måte til han vart megtig.
U yǝnǝ Yerusalemda ustilar ijad ⱪilƣan oⱪ bexi wǝ yoƣan taxlarni atⱪuqi üskünilǝrni yasitip, ularni sepil munarliriƣa wǝ burjǝklirigǝ orunlaxturƣanidi. Uning nam-xɵⱨriti yiraⱪ-yiraⱪlarƣa kǝtkǝnidi, qünki u alamǝt yardǝmlǝrgǝ erixkǝqkǝ, karamǝt ⱪudrǝt tapⱪanidi.
16 Men då han var megtig vorten, vart hjarta hans ovmodigt, so han skjemde seg ut og gjorde urett mot Herren, sin Gud; han gjekk inn i Herrens hus og vilde kveikja røykjelse på røykjelsesaltaret.
Lekin u küqǝygǝndin keyin, mǝƣrurlinip kǝtti wǝ bu ix uni ⱨalakǝtkǝ elip bardi. U Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa itaǝtsizlik ⱪilip, huxbuygaⱨ üstidǝ huxbuy yaⱪimǝn dǝp Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ kirdi.
17 Då gjekk presten Azarja etter honom, og med honom åtteti av Herrens prestar, djerve menner.
Kaⱨin Azariya bilǝn Pǝrwǝrdigarning baxⱪa kaⱨinliridin sǝksǝn ǝzimǝt uning arⱪidin kirdi;
18 Dei steig fram mot kong Uzzia og sagde til honom: «Du hev ingen ting med å brenna røykjelse for Herren, Uzzia, men berre prestarne, sønerne åt Aron, som er vigde til å brenna røykjelse. Gakk ut or heilagdomen, for du hev forbrote deg, og det tener ikkje til æra for deg for Herren Gud.»
Ular padixaⱨ Uzziyani tosup: — I Uzziya, Pǝrwǝrdigarƣa huxbuy yeⱪix sanga tǝwǝ ix ǝmǝs, bǝlki huxbuy yeⱪixⱪa muⱪǝddǝs hizmǝtkǝ atalƣan kaⱨinlar bolƣan, Ⱨarunning ǝwladliriƣa mǝnsuptur; muⱪǝddǝshanidin qiⱪⱪin, qünki itaǝtsizlik ⱪilip ⱪoydung; sǝn Huda Pǝrwǝrdigardin izzǝt tapalmaydiƣan bolup ⱪalisǝn, dedi.
19 Uzzia stod med røykjelsesskåli i handi og skulde til å kveikja i røykjelsen, og han vart harm; men då vreiden hans bar laus imot prestarne, då slo spillsykja ut på panna hans, som han stod der framfyre prestarne attmed røykjelsesaltaret i Herrens hus.
Uzziya ⱪattiⱪ ƣǝzǝplǝndi; u huxbuy yaⱪⱪili turƣan ⱨalǝttǝ, ⱪolida bir huxbuydanni tutup turatti; u Pǝrwǝrdigarning ɵyidiki huxbuygaⱨning yenida turup kaⱨinlarƣa ƣǝzǝpliniwatⱪan qaƣda, kaⱨinlarning aldidila uning pixanisiƣa mahaw ɵrlǝp qiⱪti.
20 Og då øvstepresten Azarja og alle prestarne snudde seg imot honom, såg dei at han var spillsjuk på panna. Då førde dei honom straks burt, og sjølv skunda han seg med å ganga ut, då Herren hadde slege honom.
Bax kaⱨin Azariya bilǝn baxⱪa kaⱨinlar ⱪarisa, mana, birdinla uning pixanisiƣa mahaw ɵrlǝp qiⱪⱪanidi; ular dǝrⱨal uni qiⱪiriwetixkǝ ittǝrdi; u ɵzimu qiⱪip ketixkǝ aldiridi, qünki Pǝrwǝrdigar uni urƣanidi.
21 Soleis vart kong Uzzia spillsjuk til sin døyande dag, og han budde i eit hus for seg sjølv i spillsykja si; for han var utestengd ifrå Herrens hus. Og Jotam, son hans, var drottsete, og heldt rettargang for folket i landet.
Padixaⱨ Uzziyani taki ɵlgüqǝ mahaw kesili qirmiwaldi; u mahaw kesili bolƣaqⱪa, ayrim bir ɵydǝ turdi; xuning bilǝn u Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ kirixtin mǝⱨrum ⱪilindi. Uning oƣli Yotam ordining ixlirini baxⱪurup, yurt soridi.
22 Det som elles er å fortelja um Uzzia frå fyrst til sist, hev profeten Jesaja, son åt Amos, skrive upp.
Uzziyaning baxⱪa ǝmǝlliri bolsa baxtin ahiriƣiqǝ Amozning oƣli Yǝxaya pǝyƣǝmbǝr tǝripidin yezip ⱪaldurulƣandur.
23 Og Uzzia lagde seg til kvile hjå federne sine, og dei gravla honom hjå federne hans på den marki der kongegravarne var; for dei kom i hug at han hadde vore spillsjuk. Og Jotam, son hans, vart konge i staden hans.
Uzziya ɵzining ata-bowiliri arisida uhlidi; bǝzilǝr: — «U mahaw bolƣan adǝm» degǝqkǝ, u ata-bowiliri ⱪatarida yatⱪuzulƣan bolsimu, padixaⱨlar ⱪǝbristanliⱪiƣa tǝwǝ [qǝtrǝk] bir yǝrlikkǝ dǝpnǝ ⱪilindi. Andin oƣli Yotam uning orniƣa padixaⱨ boldi.
