2 Krønikebok 24

1 Sju år gamall var Joas då han vart konge, og fyrti år styrde han i Jerusalem. Mor hans heitte Sibja og var frå Be’erseba.

Seven years old was Joash when he became king, and forty years did he reign in Jerusalem: and the name of his mother was Zibyah of Beer-sheba'.

2 Joas gjorde det som rett var i Herrens augo so lenge presten Jojada livde.

And Joash did what is right in the eyes of the Lord, all the days of Yehoyada' the priest.

3 Jojada tok tvo konor åt honom, og han fekk søner og døtter.

And Yehoyada' took for himself two wives, and he begat sons and daughters.

4 Sidan kom Joas på den tanken at han vilde setja i stand Herrens hus.

And it came to pass after this, that Yoash had it in his mind to renew the house of the Lord.

5 Difor stemde han saman prestarne og levitarne og sagde til deim: «Drag ut til Juda-byarne og samla i inn pengar ifrå heile Israel til å vøla på huset åt dykkar Gud, etter som det krevst år etter år. Og skunda dykk med å gjera dette!» Men levitarne skunda seg ikkje med det.

And he gathered together the priests and the Levites, and said to them, Go out unto the cities of Judah, and gather from all Israel money to repair the house of your God from year to year, and ye shall make haste in this matter. But the Levites made no haste.

6 Då kalla kongen til seg øvstepresten Jojada og sagde til honom: «Kvifor hev du ikkje sytt for at levitarne koma med den skatten frå Juda og Jerusalem som Moses, Herrens tenar, lagde på Israels-lyden til beste for kunngjeringstjeldet?

Then called the king for Yehoyada' the chief, and said unto him, Why hast thou not required from the Levites to bring in out of Judah and out of Jerusalem the contribution [fixed by] Moses the servant of the Lord, and of the congregation of Israel, for the tabernacle of the testimony?

7 For sønerne åt denne ugudlege Atalja, dei hev brote seg inn i Guds hus, ja, alt som var vigt til Herrens hus, hev dei bruka på Ba’als-gudarne.»

For the sons of the wicked 'Athalyahu have made breaches [in] the house of God; and also the holy things of the house of the Lord have they applied to the Be'alim.

8 Kongen baud difor at dei skulde laga ei kista og setja upp utanfor porten til Herrens hus.

And at the king's order they made a chest, and placed it at the gate of the house of the Lord on the outside.

9 Og det vart lyst ut i Juda og Jerusalem at dei skulde føra den skatten til Herren som Moses, Guds tenar, hadde lagt på Israels-borni i øydemarki.

And they made a proclamation through Judah and Jerusalem, to bring in to the Lord the contribution [fixed by] Moses the servant of God upon Israel in the wilderness.

10 Alle hovdingarne og heile folket bar då pengarne fram med gleda, og kasta i kista til dess ho var full.

And all the princes and all the people rejoiced, and they brought it in, and cast it into the chest, until it was full.

11 Og når dei såg at det var mykje sylv i henne, tok levitarne kista og førde henne til det kongelege tilsynet, og då kom den kongelege skrivaren og den tilsynsmannen som øvstepresten hadde sett til, kvar gong og tømde kista; og so tok dei henne og førde hende attende på plassen sin. Soleis gjorde dei gong etter gong, og dei samla ei stor mengd med pengar.

Now it came to pass, that at what time the chest was brought unto the king's office by the hand of the Levites, and when they saw that there was much money, then came the king's scribe and the high-priest's officer and emptied the chest, and took it up, and brought it back to its place. Thus did they day by day, and gathered money in abundance.

12 So gav kongen og Jojada deim til arbeidsformennerne ved arbeidet på Herrens hus, og dei leigde steinhoggarar og timbremenner til å setja i stand Herrens hus, og jarn- og koparsmedar til å vøla på Herrens hus.

And the king and Yehoyada' gave it to those who overlooked the service of the house of the Lord, and these hired masons and carpenters to renew the house of the Lord, and also to the workers in iron and copper to repair the house of the Lord.

13 Arbeidsformennerne tok fat på arbeidet, so at verket hadde framgang i deira hand, og dei bygde upp Guds hus soleis som det hadde vore planlagt, og fekk det godt i stand.

So the workmen wrought, and the work was restored through their means, and they replaced the house of God in its [former] state, and strengthened it.

14 Då dei var ferdige med det, bar dei resten av pengarne til kongen og Jojada, og han let gjera gogner av det til Herrens hus, gogner til tenesta og offeri, og skåler og kjerald av gull og sylv. Og dei ofra brennoffer i Herrens hus stødt so lenge Jojada livde.

And when they had completed it, they brought before the king and Yehoyada' the rest of the money, and they made of it vessels for the house of the Lord, the vessels of the service and for the sacrificing, and the spoons, and [other] vessels of gold and silver. And they offered burnt-offerings in the house of the Lord continually all the days of Yehoyada'.

15 Men Jojada vart gamall og mett av dagar og døydde; hundrad og tretti år gamall var han då han døydde.

And Yehoyada' became old, and was full of days, and died: he was old one hundred and thirty years when he died.

16 Dei gravlagde honom i Davidsbyen hjå kongarne, for di han hadde gjort vel imot Israel og mot Gud og hans hus.

And they buried him in the city of David among the kings; because he had done a good thing in Israel, and toward God, and his house.

17 Då no Jojada var avliden, kom hovdingarne i Juda og kasta seg ned for kongen; og kongen høyrde viljugt på deim.

But after the death of Yehoyada' came the princes of Judah, and bowed themselves down to the king. Then did the king hearken unto them.

18 Då gjekk dei ifrå huset åt Herren, sin fedregud, og dyrka Astarte-bilæti og dei andre avgudarne. Difor kom det vreide yver Juda og Jerusalem for denne syndi deira.

And they forsook the house of the Lord the God of their fathers, and served the Asherim and the idols: and there came wrath over Judah and Jerusalem for this their guiltiness.

19 Og han sende profetar til deim til å føra deim attende til Herren, og dei tala ålvorsamt til deim, men dei høyrde ikkje på deim.

And he sent prophets among them, to bring them back again unto the Lord; and they gave them warning; but they did not give ear.

20 Då tok Guds ande presten Zakarja, son åt Jojada, so han stod fram for folket og sagde til deim: «So segjer Gud: «Kvifor gjer det imot Herrens bod og slepper ifrå dykk lukka! For di de hev gjenge ifrå honom, hev han gjenge frå dykk.»»

And the spirit of God endued Zechariah the son of Yehoyada' the priest, and he stood up above the people, and he said unto them, Thus hath said the [true] God, Why transgress ye the commandments of the Lord? ye cannot prosper so; because [as] ye have forsaken the Lord, he hath also forsaken you.

21 Då svor dei seg saman imot honom, og steina honom i fyregarden til Herrens hus etter bod frå kongen.

And they conspired against him, and stoned him with stones at the command of the king in the court of the house of the Lord.

22 For kong Joas gløymde den kjærleiken som Jojada, far hans, hadde synt imot honom, og han drap son hans. Men då han døydde, ropa han: «Herren sjå og straffe!»

And king Joash did not remember the kindness which Yehoyada' his father had shown to him, but slew his son. And when he died, he said, The Lord will see [this], and require [my blood].

23 Då året var ute, drog syrarheren imot honom, og dei kom til Juda og Jerusalem og øydde ut alle hovdingarne i folket og sende heile herfanget sitt til kongen i Damaskus.

And it came to pass at the expiration of the year, that the army of Syria came up against him: and they came to Judah and Jerusalem, and destroyed all the princes of the people from among the people, and all their spoil they sent off unto the king of Damascus.

24 Endå syrarheren var fåment då han kom, so gav Herren ein ovstor her i deira vald, for di dei hadde gjenge ifrå Herren, sin fedregud, og soleis sette dei i verk domen yver Joas.

Indeed with a small company of men did the army of Syria come; but the Lord delivered into their hand an army exceedingly numerous; because they had forsaken the Lord the God of their fathers. And on Joash they executed punishment.

25 Og då dei drog burt ifrå honom - for dei let honom etter seg i tunge lidingar - då gjorde hirdmennerne hans ei samansverjing imot honom, for di han hadde drepe sønerne åt presten Jojada, og dei drap honom på lega hans. Soleis døydde han, og dei gravlagde honom i Davidsbyen, men ikkje i kongegraverne.

And when these were gone away from him—for they left him [suffering] with great diseases—his own servants conspired against him because of the blood of the sons of Yehoyada' the priest, and slew him on his bed, and he died: and they buried him in the city of David, but they buried him not in the sepulchres of the kings.

26 Dei som svor seg saman imot honom, var Zabad, son åt ammonitkvinna Simat, og Jozabad, son åt moabitkvinna Simrit.

And these are those that conspired against him; Zabad the son of Shim'ath the 'Ammonitess, and Yehozabad the son of Shimrith the Moabitess.

27 Um sønerne hans og alle profetordi imot honom og grunnleggjingi av Guds hus, det finst uppskrive i utleggjingi til kongeboki. Amasja, son hans, vart konge i staden hans.

Now concerning his sons, and the great prophecy concerning him, and the founding of the house of God, behold, they are written in the story of the book of the kings. And Amazyahu his son became king in his stead.