2 Krønikebok 24
1 Sju år gamall var Joas då han vart konge, og fyrti år styrde han i Jerusalem. Mor hans heitte Sibja og var frå Be’erseba.
Joash was seven years old when he began to reign, and he reigned forty years in Jerusalem. And his mother's name was Zibiah, of Beersheba.
2 Joas gjorde det som rett var i Herrens augo so lenge presten Jojada livde.
And Joash did that which was right in the eyes of Jehovah all the days of Jehoiada the priest.
3 Jojada tok tvo konor åt honom, og han fekk søner og døtter.
And Jehoiada took two wives for him, and he begot sons and daughters.
4 Sidan kom Joas på den tanken at han vilde setja i stand Herrens hus.
And it came to pass after this, that Joash was minded to restore the house of Jehovah.
5 Difor stemde han saman prestarne og levitarne og sagde til deim: «Drag ut til Juda-byarne og samla i inn pengar ifrå heile Israel til å vøla på huset åt dykkar Gud, etter som det krevst år etter år. Og skunda dykk med å gjera dette!» Men levitarne skunda seg ikkje med det.
And he gathered together the priests and the Levites, and said to them, Go out to the cities of Judah, and gather money from all Israel to repair the house of your God from year to year. And see that ye hasten the matter. However the Levites did not hasten it.
6 Då kalla kongen til seg øvstepresten Jojada og sagde til honom: «Kvifor hev du ikkje sytt for at levitarne koma med den skatten frå Juda og Jerusalem som Moses, Herrens tenar, lagde på Israels-lyden til beste for kunngjeringstjeldet?
And the king called for Jehoiada the chief, and said to him, Why have thou not required of the Levites to bring in out of Judah and out of Jerusalem the tax of Moses the servant of Jehovah, and of the assembly of Israel, for the tent of the testimony?
7 For sønerne åt denne ugudlege Atalja, dei hev brote seg inn i Guds hus, ja, alt som var vigt til Herrens hus, hev dei bruka på Ba’als-gudarne.»
For the sons of Athaliah, that wicked woman, had broken up the house of God, and also all the dedicated things of the house of Jehovah they bestowed upon the Baalim.
8 Kongen baud difor at dei skulde laga ei kista og setja upp utanfor porten til Herrens hus.
So the king commanded, and they made a chest, and set it outside at the gate of the house of Jehovah.
9 Og det vart lyst ut i Juda og Jerusalem at dei skulde føra den skatten til Herren som Moses, Guds tenar, hadde lagt på Israels-borni i øydemarki.
And they made a proclamation through Judah and Jerusalem, to bring in for Jehovah the tax that Moses the servant of God laid upon Israel in the wilderness.
10 Alle hovdingarne og heile folket bar då pengarne fram med gleda, og kasta i kista til dess ho var full.
And all the rulers and all the people rejoiced, and brought in, and cast into the chest, until they had made an end.
11 Og når dei såg at det var mykje sylv i henne, tok levitarne kista og førde henne til det kongelege tilsynet, og då kom den kongelege skrivaren og den tilsynsmannen som øvstepresten hadde sett til, kvar gong og tømde kista; og so tok dei henne og førde hende attende på plassen sin. Soleis gjorde dei gong etter gong, og dei samla ei stor mengd med pengar.
And it was so, that, at what ever time the chest was brought to the king's officers by the hand of the Levites, and when they saw that there was much money, the king's scribe and the chief priest's officer came and emptied the chest, and took it, and carried it to its place again. Thus they did day by day, and gathered money in abundance.
12 So gav kongen og Jojada deim til arbeidsformennerne ved arbeidet på Herrens hus, og dei leigde steinhoggarar og timbremenner til å setja i stand Herrens hus, og jarn- og koparsmedar til å vøla på Herrens hus.
And the king and Jehoiada gave it to such as did the work of the service of the house of Jehovah. And they hired masons and carpenters to restore the house of Jehovah, and also such as wrought iron and brass to repair the house of Jehovah.
13 Arbeidsformennerne tok fat på arbeidet, so at verket hadde framgang i deira hand, og dei bygde upp Guds hus soleis som det hadde vore planlagt, og fekk det godt i stand.
So the workmen labored, and the work of repairing went forward in their hands, and they set up the house of God in its state, and strengthened it.
14 Då dei var ferdige med det, bar dei resten av pengarne til kongen og Jojada, og han let gjera gogner av det til Herrens hus, gogner til tenesta og offeri, og skåler og kjerald av gull og sylv. Og dei ofra brennoffer i Herrens hus stødt so lenge Jojada livde.
And when they had made an end, they brought the rest of the money before the king and Jehoiada, from which were made vessels for the house of Jehovah, even vessels with which to minister and to offer, and spoons, and vessels of gold and silver. And they offered burnt offerings in the house of Jehovah continually all the days of Jehoiada.
15 Men Jojada vart gamall og mett av dagar og døydde; hundrad og tretti år gamall var han då han døydde.
But Jehoiada grew old and was full of days, and he died. He was a hundred and thirty years old when he died.
16 Dei gravlagde honom i Davidsbyen hjå kongarne, for di han hadde gjort vel imot Israel og mot Gud og hans hus.
And they buried him in the city of David among the kings, because he had done good in Israel, and toward God and his house.
17 Då no Jojada var avliden, kom hovdingarne i Juda og kasta seg ned for kongen; og kongen høyrde viljugt på deim.
Now after the death of Jehoiada the rulers of Judah came, and made obeisance to the king. Then the king hearkened to them.
18 Då gjekk dei ifrå huset åt Herren, sin fedregud, og dyrka Astarte-bilæti og dei andre avgudarne. Difor kom det vreide yver Juda og Jerusalem for denne syndi deira.
And they forsook the house of Jehovah, the God of their fathers, and served the Asherim and the idols. And wrath came upon Judah and Jerusalem for this their guiltiness.
19 Og han sende profetar til deim til å føra deim attende til Herren, og dei tala ålvorsamt til deim, men dei høyrde ikkje på deim.
Yet he sent prophets to them to bring them again to Jehovah. And they testified against them, but they would not give ear.
20 Då tok Guds ande presten Zakarja, son åt Jojada, so han stod fram for folket og sagde til deim: «So segjer Gud: «Kvifor gjer det imot Herrens bod og slepper ifrå dykk lukka! For di de hev gjenge ifrå honom, hev han gjenge frå dykk.»»
And the Spirit of God came upon Zechariah the son of Jehoiada the priest. And he stood above the people, and said to them, Thus says God, Why do ye transgress the commandments of Jehovah, so that ye cannot prosper? Because ye have forsaken Jehovah, he has also forsaken you.
21 Då svor dei seg saman imot honom, og steina honom i fyregarden til Herrens hus etter bod frå kongen.
And they conspired against him, and stoned him with stones at the commandment of the king in the court of the house of Jehovah.
22 For kong Joas gløymde den kjærleiken som Jojada, far hans, hadde synt imot honom, og han drap son hans. Men då han døydde, ropa han: «Herren sjå og straffe!»
Thus Joash the king did not remember the kindness which Jehoiada his father had done to him, but killed his son. And when he died, he said, Jehovah look upon it, and require it.
23 Då året var ute, drog syrarheren imot honom, og dei kom til Juda og Jerusalem og øydde ut alle hovdingarne i folket og sende heile herfanget sitt til kongen i Damaskus.
And it came to pass at the end of the year, that the army of the Syrians came up against him. And they came to Judah and Jerusalem, and destroyed all the rulers of the people from among the people, and sent all the spoil of them to the king of Damascus.
24 Endå syrarheren var fåment då han kom, so gav Herren ein ovstor her i deira vald, for di dei hadde gjenge ifrå Herren, sin fedregud, og soleis sette dei i verk domen yver Joas.
For the army of the Syrians came with a small company of men. And Jehovah delivered a very great host into their hand because they had forsaken Jehovah, the God of their fathers. So they executed judgment upon Joash.
25 Og då dei drog burt ifrå honom - for dei let honom etter seg i tunge lidingar - då gjorde hirdmennerne hans ei samansverjing imot honom, for di han hadde drepe sønerne åt presten Jojada, og dei drap honom på lega hans. Soleis døydde han, og dei gravlagde honom i Davidsbyen, men ikkje i kongegraverne.
And when they were departed from him (for they left him very sick), his own servants conspired against him for the blood of the sons of Jehoiada the priest, and killed him on his bed, and he died. And they buried him in the city of David, but they did not bury him in the sepulchers of the kings.
26 Dei som svor seg saman imot honom, var Zabad, son åt ammonitkvinna Simat, og Jozabad, son åt moabitkvinna Simrit.
And these are those who conspired against him: Zabad the son of Shimeath the Ammonitess, and Jehozabad the son of Shimrith the Moabitess.
27 Um sønerne hans og alle profetordi imot honom og grunnleggjingi av Guds hus, det finst uppskrive i utleggjingi til kongeboki. Amasja, son hans, vart konge i staden hans.
Now concerning his sons, and the greatness of the burdens laid upon him, and the rebuilding of the house of God, behold, they are written in the commentary of the book of the kings. And Amaziah his son reigned in his stead.
