2 Krønikebok 2
1 Salomo sette seg fyre at han vilde byggja eit hus for Herrens namn og eit hus for sitt kongedøme.
Sulayman Pǝrwǝrdigarning namiƣa atap bir ɵy ⱨǝm padixaⱨliⱪi üqün bir orda selix niyitigǝ kǝldi.
2 Difor tok han ut sytti tusund berarar og åtteti tusund steinhoggarar på fjelli og tri tusund og seks hundrad til å hava tilsyn med deim.
Xuningdin keyin Sulayman yǝtmix ming adǝmni ⱨammalliⱪⱪa, sǝksǝn ming adǝmni taƣda tax kesixkǝ, üq ming altǝ yüz kixini nazarǝtqilikkǝ tǝyinlidi.
3 So sende han dette bodet til Huram, kongen i Tyrus: «Liksom du gjorde med David, far min, då du sende honom cedertre til å byggja seg eit hus som han kunde bu i.
Sulayman Tur padixaⱨi Ⱨuramƣa adǝm ǝwǝtip: «Ɵzliri atam Dawutning turalƣusi bolsun dǝp orda selixiƣa kedir yaƣiqi yǝtküzüp bǝrgǝn idiliƣu, mangimu xundaⱪ ⱪilƣayla.
4 Eg skal no til å byggja eit hus for namnet åt Herren, min Gud, og vil vigja det til honom soleis at ein der kann kveikja finangande røykjelse, leggja fram dei daglege skodebrødi og ofra brennoffer morgon og kveld, på kviledagarne, nymånedagarne og høgtiderne åt Herren vår Gud; for det er skyldnaden åt Israel til æveleg tid.
Mana, mǝn ǝmdi Pǝrwǝrdigar Hudayimning namiƣa atap bir ɵy salmaⱪqimǝn; ɵy uning aldida huxbuy yeⱪix, «tǝⱪdim nanlar»ning üzülmǝy ⱪoyuluxi, ⱨǝrküni ǝtǝ-ahxamlirida, xabat künliridǝ, yengi ayning birinqi künidǝ wǝ Pǝrwǝrdigar Hudayimiz bekitip bǝrgǝn ⱨeyt-ayǝmlǝrdǝ kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlarning sunuluxi üqün bolidu. Bu ixlar Israil hǝlⱪigǝ mǝnggülük bir bǝlgilimǝ bolidu.
5 Det huset som eg vil byggja, skal vera stort; for vår Gud er større enn alle gudar.
Mǝn salmaⱪqi bolƣan ɵy ajayip ⱨǝywǝtlik bolidu; qünki bizning Hudayimiz ⱨǝmmǝ ilaⱨlardin üstündur.
6 Kven magtast å byggja honom eit hus? For jamvel himlarne og himle-himlarne kann ikkje røma honom. Og kven er eg, at eg skulde byggja honom eit hus, um det ikkje vore for å kveikja offereld for hans åsyn!
Lekin asmanlar wǝ asmanlarning üstidiki asmanmu Uni siƣduralmaydiƣan tursa, kim Uningƣa ɵy salalisun? Mǝn kim idim, ⱪandaⱪmu Uningƣa ɵy saldurƣudǝk ⱪudrǝtkǝ igǝ bolay? Mǝn pǝⱪǝt Uning aldida ⱪurbanliⱪlarni kɵydürgüdǝkla adǝmmǝn, halas!
7 So send meg då ein kunnig mann som er hag til å arbeida i gull og sylv og kopar og jarn og i purpurraudt og karmesinraudt og purpurblått garn, og som kann med utskurd, saman med dei kunnige folk som eg hev her i Judalandet og Jerusalem, og som far min hev tinga.
Əmdi ɵzliri manga atam Dawut Yǝⱨudada wǝ Yerusalemda tǝyyarlap ⱪoyƣan ustilar bilǝn billǝ ixlǝx üqün, altun-kümüxtǝ, mis wǝ tɵmürdǝ ixlǝxkǝ pixxiⱪ, sɵsün, toⱪ ⱪizil wǝ kɵk rǝnglik yip ixlǝxkǝ puhta ⱨǝm nǝⱪⱪaxliⱪni bilidiƣan bir ustamni ǝwǝtkǝyla.
8 Og send meg cedertre, cypresstre og algummimtre frå Libanon; for eg veit at folki dine er dugelege til å hogga tre på Libanon; og folki mine skal vera med dine folk.
Ⱨǝm manga Liwandin kedir, arqa-ⱪariƣay wǝ sǝndǝl dǝrǝhlirini yǝtküzüp bǝrgǝn bolsila; qünki ɵzlirining hizmǝtkarlirining Liwanda yaƣaqni kesixkǝ ustiliⱪini bilimǝn; mana, manga kɵplǝp yaƣaqlarni tǝyyarlap berix üqün mening hizmǝtkarlirim ɵzlirining hizmǝtkarliri bilǝn billǝ ixlisun; qünki mǝn salidiƣan ɵy intayin ⱨǝywǝtlik wǝ ajayib karamǝt bolidu.
9 Lat meg få mykje trevyrke; for huset som eg vil byggja, skal vera stort og underfullt.
10 Til upphelde for dei timberhoggarane som høgg trei, og som er dine folk, vil eg gjeva seksti tusund tunnor kveite, seksti tusund tunnor bygg, tjuge tusund anker vin og tjuge tusund anker olje.»
Mana, mǝn ɵzlirining yaƣaq kesidiƣan hizmǝtkarliriƣa yigirmǝ ming kor buƣday, yigirmǝ ming kor arpa, yigirmǝ ming bat xarab, yigirmǝ ming bat zǝytun meyi berimǝn» — dedi.
11 Huram, kongen i Tyrus, svara i eit brev som han sende Salomo: «For di Herren elskar folket sitt, hev han sett deg til konge yver deim.»
Turning padixaⱨi Ⱨuram Sulaymanƣa jawabǝn mǝktup yollap: «Pǝrwǝrdigar Ɵz hǝlⱪini sɵygǝqkǝ U ɵzlirini ularning üstigǝ padixaⱨ ⱪildi» — dedi.
12 Og Huram sagde framleides: «Lova vere Herren, Israels Gud, som hev skapt himmelen og jordi, han som hev gjeve kong David ein vis son, som hev vit og skyn til å byggja eit hus for Herren og eit hus for sitt kongedøme.
Ⱨuram yǝnǝ: «Asman-pǝlǝk bilǝn yǝr-zeminni yaratⱪan Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarƣa Ⱨǝmdusana bolƣay! Qünki U padixaⱨ Dawutⱪa yorutulƣan, pǝm-parasǝtlik, Pǝrwǝrdigar üqün bir ɵy, uning padixaⱨliⱪi üqün bir orda salalaydiƣan bir danixmǝn oƣul bǝrdi.
13 No sender eg deg ein vis mann med godt skyn, Huram, far min.
Mana mǝn ⱨazir ɵzlirigǝ ⱨünǝrdǝ kamalǝtkǝ yǝtkǝn, ǝⱪil-parasǝt bilǝn yorutulƣan, Ⱨuram-Abi degǝn bir adǝmni ǝwǝtǝy.
14 Han er son åt ei kvinna av Dans-ætti, men far hans var ein mann frå Tyrus; han er hæv til å arbeida i gull og sylv, i kopar og jarn og stein og tre, i purpurraudt og purpurblått og kvitt og karmesinraudt garn, til å skjera allslag utskurd, og skapa alle dei kunstverk som han fær til fyreloga, saman med kunstnarane dine og kunstnarane åt min herre David, far din.
Uning anisi Dan ⱪǝbilisilik bir ayal, atisi Turluⱪ ikǝn. U altun, kümüx, mis, tɵmür, taxlar, yaƣaqqiliⱪ ixliriƣa maⱨir, sɵsün, toⱪ ⱪizil, aⱪ wǝ kɵk rǝnglik yip ixlǝxkǝ puhta, ⱨǝrhil nǝⱪⱪaxliⱪ ixliriƣimu usta, tapxurulƣan ⱨǝrⱪandaⱪ layiⱨigǝ amalini ⱪilalaydu. Bu kixi ɵzlirining ⱨünǝrwǝnliri bilǝn wǝ atiliri bolƣan hojam Dawutning ⱨünǝrwǝnliri bilǝn billǝ ixlisun.
15 Difor kann min herre senda trælarne sine kveiten og bygget, oljen og vinen som du hev tala um.
Əmdi hojam tilƣa alƣan buƣday, arpa, may wǝ xarab bolsa, bularni ɵz hizmǝtkarliriƣa yǝtküzüp bǝrgǝyla.
16 So vil me hogga so mange tre på Libanon som dei hev bruk for, og senda deim på timberflotar yver havet til Jafo; so fær du sjølv henta deim upp til Jerusalem.»
Biz bolsaⱪ siligǝ ⱪanqǝ kerǝk bolsa Liwanda xunqǝ yaƣaq kesip, sal ⱪilip baƣlap, dengiz arⱪiliⱪ Yoppaƣa yǝtküzüp berimiz; andin sili u yǝrdin Yerusalemƣa toxup kǝtsilǝ bolidu» dedi.
17 Salomo let då rekna upp alle dei framande mennerne som budde i Israels land, etter den teljingi som David, far hans, hadde gjort; og dei kom til at det var hundrad og tri og femti tusund og seks hundrad.
Atisi Dawut Israil zeminida turuxluⱪ yaⱪa yurtluⱪlarni sanaⱪtin ɵtküzgǝndǝk, Sulaymanmu ularni sanaⱪtin ɵtküzdi. Ular jǝmiy bir yüz ǝllik üq ming altǝ yüz adǝm qiⱪti.
18 Av deim gjorde han sytti tusund til berarar, åtteti tusund til steinhoggarar på fjelli og tri tusund og seks hundrad til formenner som skulde halda folket i arbeid.
U ulardin yǝtmix ming kixini ⱨammalliⱪⱪa, sǝksǝn ming kixini taƣda tax kesixkǝ wǝ ix ⱪiliwatⱪanlar üstidin nazarǝt ⱪilip turuxⱪa üq ming altǝ yüz kixini tǝyinlidi.
