2 Krønikebok 19
1 Men Josafat, Juda-kongen, snudde heim att til Jerusalem med heilo.
Once Jehoshaphat had arrived safely home in Jerusalem,
2 Men då gjekk sjåaren Jehu Hananison ut imot honom og sagde til kong Josafat: «Skal ein hjelpa den gudlause, og elskar du deim som hatar Herren? For dette kviler det vreide på deg ifrå Herren.
Jehu, son of Hanani, the seer went out to face him. He said to King Jehoshaphat, “Why are you helping the wicked? Why do you love those who hate the Lord? The Lord is angry with you because of this.
3 Like vel er det funne noko godt hjå deg, for du hev øydt ut Astarte-bilæti or landet og hev lagt hugen din på å søkja Gud.»
Even so you've done some good things such as destroying the Asherah poles throughout the country, and you have made a sincere commitment to follow God.”
4 Josafat vart no buande i Jerusalem. Og so drog han ut att bland folket ifrå Be’erseba og til Efraimsheidi, og førde deim attende til Herren, deira fedregud.
Jehoshaphat continued living in Jerusalem, and once again he traveled among the people, from Beersheba to the hill country of Ephraim, to encourage them to serve the Lord, the God of their fathers.
5 Og han sette inn domarar i landet i kvar ein av dei faste byarne i Juda.
He appointed judges throughout the country, in all of the fortified towns of Judah.
6 Og han sagde til domarane: «Agta vel på det de gjer; for de feller ikkje dom for menneskje, men for Herren, og han er hjå dykk når det dømer.
He told the judges, “Be careful about what you're doing as judges, because you're not looking for the approval of people, but the approval of the Lord. He is the One with you when you give your verdict.
7 Difor skal otte for Herren vera yver dykk! Ver varsame med det som de gjer! for hjå Herren, vår Gud, finst det ingen urett, ikkje gjer han skil på folk, og ikkje tek han mutor.»
So then, be sure to have reverence for God, obeying him and doing what he wants, for God does not permit any kind of injustice, favoritism, or bribery.”
8 I Jerusalem og sette Josafat nokre av levitarne og prestarne og ættarhovdingarne i Israel til å agta på Herrens saker og rettstrættorne; dei hadde vendt heim att til Jerusalem.
Jehoshaphat also appointed in Jerusalem some of the Levites, priests, and family heads to act as judges regarding the law of Lord and to settle disputes. They were to have their courts in Jerusalem.
9 Og han baud deim og sagde: «Soleis skal de bera dykk åt med age for Herren, i truskap og med heilt hjarta:
He gave them these orders, “You must honor God, and act with faithfulness and complete commitment.
10 Kvar gong det vert lagt fram for dykk ei rettstrætta frå brørne dykkar, som bur i byarne sine, anten det er dom i ei dråpssak eller eit bod, ei lov eller vedtekter og rettar, då skal de vara deim åt, so dei ikkje syndar imot Herren, og det kjem vreide yver dykk og brørne dykkar. Gjer soleis, so det ikkje skal draga skuld yver dykk!
In every case that comes before you from your people living in other towns, whether it involves murder or violations of the law, commandment, statutes, or judgments, you are to warn them not to offend the Lord so that punishment does not come upon you and your people. If you do this you will not be held guilty.
11 I alt det som kjem ved Herren, skal øvstepresten Amarja vera formannen dykkar, og i alt det som kjem ved kongen, skal Zebadja Ismaelsson, hovdingen for Juda-ætti, vera formann; og levitarne skal vera tilsynsmenner under dykk. Tak no hugheilt fat på verket, og Herren skal vere med den som er god.»
Amariah, the chief priest, will make the final decision for you in everything that relates to the Lord, and Zebadiah, son of Ishmael, the leader of the tribe of Judah, in all that relates to the king. The Levites will serve as officers to assist you. Be firm, and may the Lord be with those who do what is right.”
