< 2 Krønikebok 15 >
1 Då kom Guds Ande yver Azarja Odedsson,
А Азарія, син Оведів, — злинув на нього Дух Божий.
2 og han steig fram for Asa og sagde til honom: «Høyr på meg, Asa og heile Juda og Benjamin! Herren er med dykk når de er med honom, og når de søkjer honom, då let han dykk finna seg; men um de vender dykk frå honom, då vender han seg frå dykk.
І вийшов він перед Асу та й сказав йому: „Послухайте мене, Асо та ввесь Юдо й Веніямине! Господь з вами, якщо бу́дете з Ним, і якщо бу́дете Його шукати, дасть вам знайти Себе. А якщо ви полишите Його, — полишить Він вас!
3 I lange tider var Israel utan sann Gud, utan prest som lærde deim, og utan lov.
У Ізраїля було́ багато днів, коли був він без правдивого Бога, і без священика-вчителя та без Зако́ну.
4 Men i trengsla si umvende dei seg til Herren, Israels Gud, og søkte honom, og han let deim finna seg.
І вернувся він в утиску своєму до Господа, Бога Ізраїлевого, і вони шукали Його, і Він дав їм знайти Себе.
5 I dei tider kunde ingen draga uskadd ut eller heim, for det var stor røra millom alle som budde i landi.
А тими часа́ми не було споко́ю ані тому́, хто виходить, ані тому, хто входить, бо були великі неспоко́ї в усіх ме́шканців кра́ю.
6 Då vart dei sundstøytte, folk mot folk og by mot by; for Gud skræmde deim med alle slag trengslor.
І воював народ проти народу та місто проти міста, бо Бог побенте́жив їх усяким лихом.
7 Men ver de frihuga og lat ikkje henderne siga; for dykkar verk skal få si løn!»
А ви будьте міцні, і нехай не слабнуть ваші ру́ки, бо є нагоро́да для вашої чи́нности!“
8 Då Asa høyrde desse ordi og den spådomen som Azarja, son åt Oded, sagde fram, då tok han mod til seg og fekk burt dei ufysne styggetingi frå heile Judalandet og Benjaminslandet og frå dei byarne han hadde teke på Efraimsheidi; og han sette i stand Herrens altar framfyre Herrens forhall.
А коли Аса почув оці слова та пророцтво, яке говорив пророк Азарія, син Оведів, то зміцни́вся, і повикидав поганські гидо́ти зо всього кра́ю Юдиного та Веніяминового, та з міст, які він здобув з Єфремових гір, і відновив Господнього же́ртівника, що перед Господнім притво́ром.
9 So stemnde han saman heile Juda og Benjamin og deim ifrå Efraim, Manasse og Simeon som budde hjå deim; for ei mengd ifrå Israel hadde gjenge yver til honom då dei såg at Herren, hans Gud, var med honom.
І зібрав він усього Юду й Веніямина та тих, що ме́шкали часо́во з ними з Єфрему, і з Манасії, і з Симеона, бо дуже багато поперебіга́ли до нього з Ізраїля, коли побачили, що з ним Господь, його Бог.
10 Dei samla seg då i Jerusalem i den tridje månaden i det femtande styringsåret åt Asa.
І вони зібралися до Єрусалиму третього місяця, п'ятнадцятого року царюва́ння Аси.
11 Og den dagen slagta dei offer for Herren av det herfanget dei hadde ført med seg, sju hundrad stykke storfe og sju tusund stykke småfe.
І прине́сли вони того дня в жертву для Господа зо здо́бичі, яку поприво́дили: худоби великої — сім сотень, а худоби дрібно́ї — сім тисяч.
12 Og dei gjorde ei pakt um at dei vilde søkja Herren, sin fedregud, av alt sitt hjarta og heile si sjæl,
І ввійшли вони в умову, щоб звертатися до Господа, Бога їхніх батьків, усім своїм серцем та всією своєю душею.
13 og at kvar den som ikkje søkte Herren, Israels Gud, han skulde lata livet, anten han var liten eller stor, mann eller kvinna.
А кожен, хто не буде звертатися до Господа, Бога Ізраїля, буде забитий від мало́го й аж до великого, від чоловіка й аж до жінки.
14 Soleis gav dei Herren eiden sin med høg røyst og med fagnadrop og med ljom av lurar og horn,
І заприсягли́ся вони Господе́ві голосом сильним, і окликом, і су́рмами, і рога́ми.
15 og heile Juda gledde seg yver den eiden, for dei hadde svore med heile sitt hjarta og søkte honom med all sin vilje; Og Herren let deim finna seg og gav landet fred til alle sidor.
І тішився ввесь Юда тією прися́гою, бо вони заприсягли́ся всім серцем своїм, і всією своєю волею шукали Його, і Він дав їм знайти Себе. І Господь дав їм мир навколо.
16 Og jamvel Ma’aka, mor si, sette kong Asa av frå hennar dronningrang, av di ho hadde gjort eit styggjelegt bilæte for Astarte; han hogg ned det stygge bilætet, slo det i smulder og brende det i Kidronsdalen.
І навіть Мааху, матір царя Аси, й її він позбавив права бути царицею, бо вона зробила була́ ідола Астарти. І Аса порубав бовва́на її, і розтер, і спалив у долині Кедро́н.
17 Men offerhaugarne fekk dei ikkje burt ifrå Israel; men like vel var hjarta til Asa heilstøypt so lenge han livde.
Та па́гірки не минулися в Ізраїля, але́ Асине серце було все з Господом по всі його дні.
18 Heilaggåvorne åt far sin og heilaggåvorne sine eigne flutte han inn i Guds hus, sylv og gull og ymse ting.
І вніс він до Божого дому святі речі свого батька та святі речі свої, — срібло, і золото, і по́суд.
19 Det vart ingen ufred fyrr i det fem og trettiande styringsåret åt Asa.
А війни́ не було́ аж до тридцять й п'ятого року царюва́ння Аси.