2 Krønikebok 15

1 Då kom Guds Ande yver Azarja Odedsson,

And the Spirit of God came upon Azariah the son of Oded:

2 og han steig fram for Asa og sagde til honom: «Høyr på meg, Asa og heile Juda og Benjamin! Herren er med dykk når de er med honom, og når de søkjer honom, då let han dykk finna seg; men um de vender dykk frå honom, då vender han seg frå dykk.

And he went out to meet Asa, and said unto him, Hear ye me, Asa, and all Judah and Benjamin; The LORD [is] with you, while ye be with him; and if ye seek him, he will be found of you; but if ye forsake him, he will forsake you.

3 I lange tider var Israel utan sann Gud, utan prest som lærde deim, og utan lov.

Now for a long season Israel [hath been] without the true God, and without a teaching priest, and without law.

4 Men i trengsla si umvende dei seg til Herren, Israels Gud, og søkte honom, og han let deim finna seg.

But when they in their trouble did turn unto the LORD God of Israel, and sought him, he was found of them.

5 I dei tider kunde ingen draga uskadd ut eller heim, for det var stor røra millom alle som budde i landi.

And in those times [there was] no peace to him that went out, nor to him that came in, but great vexations [were] upon all the inhabitants of the countries.

6 Då vart dei sundstøytte, folk mot folk og by mot by; for Gud skræmde deim med alle slag trengslor.

And nation was destroyed of nation, and city of city: for God did vex them with all adversity.

7 Men ver de frihuga og lat ikkje henderne siga; for dykkar verk skal få si løn!»

Be ye strong therefore, and let not your hands be weak: for your work shall be rewarded.

8 Då Asa høyrde desse ordi og den spådomen som Azarja, son åt Oded, sagde fram, då tok han mod til seg og fekk burt dei ufysne styggetingi frå heile Judalandet og Benjaminslandet og frå dei byarne han hadde teke på Efraimsheidi; og han sette i stand Herrens altar framfyre Herrens forhall.

And when Asa heard these words, and the prophecy of Oded the prophet, he took courage, and put away the abominable idols out of all the land of Judah and Benjamin, and out of the cities which he had taken from mount Ephraim, and renewed the altar of the LORD, that [was] before the porch of the LORD.

9 So stemnde han saman heile Juda og Benjamin og deim ifrå Efraim, Manasse og Simeon som budde hjå deim; for ei mengd ifrå Israel hadde gjenge yver til honom då dei såg at Herren, hans Gud, var med honom.

And he gathered all Judah and Benjamin, and the strangers with them out of Ephraim and Manasseh, and out of Simeon: for they fell to him out of Israel in abundance, when they saw that the LORD his God [was] with him.

10 Dei samla seg då i Jerusalem i den tridje månaden i det femtande styringsåret åt Asa.

So they gathered themselves together at Jerusalem in the third month, in the fifteenth year of the reign of Asa.

11 Og den dagen slagta dei offer for Herren av det herfanget dei hadde ført med seg, sju hundrad stykke storfe og sju tusund stykke småfe.

And they offered unto the LORD the same time, of the spoil [which] they had brought, seven hundred oxen and seven thousand sheep.

12 Og dei gjorde ei pakt um at dei vilde søkja Herren, sin fedregud, av alt sitt hjarta og heile si sjæl,

And they entered into a covenant to seek the LORD God of their fathers with all their heart and with all their soul;

13 og at kvar den som ikkje søkte Herren, Israels Gud, han skulde lata livet, anten han var liten eller stor, mann eller kvinna.

That whosoever would not seek the LORD God of Israel should be put to death, whether small or great, whether man or woman.

14 Soleis gav dei Herren eiden sin med høg røyst og med fagnadrop og med ljom av lurar og horn,

And they sware unto the LORD with a loud voice, and with shouting, and with trumpets, and with cornets.

15 og heile Juda gledde seg yver den eiden, for dei hadde svore med heile sitt hjarta og søkte honom med all sin vilje; Og Herren let deim finna seg og gav landet fred til alle sidor.

And all Judah rejoiced at the oath: for they had sworn with all their heart, and sought him with their whole desire; and he was found of them: and the LORD gave them rest round about.

16 Og jamvel Ma’aka, mor si, sette kong Asa av frå hennar dronningrang, av di ho hadde gjort eit styggjelegt bilæte for Astarte; han hogg ned det stygge bilætet, slo det i smulder og brende det i Kidronsdalen.

And also [concerning] Maachah the mother of Asa the king, he removed her from [being] queen, because she had made an idol in a grove: and Asa cut down her idol, and stamped [it], and burnt [it] at the brook Kidron.

17 Men offerhaugarne fekk dei ikkje burt ifrå Israel; men like vel var hjarta til Asa heilstøypt so lenge han livde.

But the high places were not taken away out of Israel: nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.

18 Heilaggåvorne åt far sin og heilaggåvorne sine eigne flutte han inn i Guds hus, sylv og gull og ymse ting.

And he brought into the house of God the things that his father had dedicated, and that he himself had dedicated, silver, and gold, and vessels.

19 Det vart ingen ufred fyrr i det fem og trettiande styringsåret åt Asa.

And there was no [more] war unto the five and thirtieth year of the reign of Asa.