2 Krønikebok 15

1 Då kom Guds Ande yver Azarja Odedsson,

And Azarias the son of Oded—upon him came the Spirit of the Lord,

2 og han steig fram for Asa og sagde til honom: «Høyr på meg, Asa og heile Juda og Benjamin! Herren er med dykk når de er med honom, og når de søkjer honom, då let han dykk finna seg; men um de vender dykk frå honom, då vender han seg frå dykk.

and he went out to meet Asa, and all Juda and Benjamin, and said, Hear me, Asa, and all Juda and Benjamin. The Lord [is] with you, while ye are with him; and if ye seek him out, he will be found of you; but if ye forsake him, he will forsake you.

3 I lange tider var Israel utan sann Gud, utan prest som lærde deim, og utan lov.

And Israel [has been] a long time without the true God, and without a priest to expound [the truth], and without the law.

4 Men i trengsla si umvende dei seg til Herren, Israels Gud, og søkte honom, og han let deim finna seg.

But he shall turn them to the Lord God of Israel, and he will be found of them.

5 I dei tider kunde ingen draga uskadd ut eller heim, for det var stor røra millom alle som budde i landi.

And in that time there is no peace to one going out, or to one coming in, for the terror of the Lord is upon all that inhabit the lands.

6 Då vart dei sundstøytte, folk mot folk og by mot by; for Gud skræmde deim med alle slag trengslor.

And nation shall fight against nation, and city against city; for God has confounded them with every [kind of] affliction.

7 Men ver de frihuga og lat ikkje henderne siga; for dykkar verk skal få si løn!»

But be ye strong, and let not your hands be weakened: for there is a reward for your work.

8 Då Asa høyrde desse ordi og den spådomen som Azarja, son åt Oded, sagde fram, då tok han mod til seg og fekk burt dei ufysne styggetingi frå heile Judalandet og Benjaminslandet og frå dei byarne han hadde teke på Efraimsheidi; og han sette i stand Herrens altar framfyre Herrens forhall.

And when [Asa] heard these words, and the prophesy of Adad the prophet, then he strengthened himself, and cast out the abominations from all the land of Juda and Benjamin, and from the cities which Jeroboam possessed, in mount Ephraim, and he renewed the altar of the Lord, which was before the temple of the Lord.

9 So stemnde han saman heile Juda og Benjamin og deim ifrå Efraim, Manasse og Simeon som budde hjå deim; for ei mengd ifrå Israel hadde gjenge yver til honom då dei såg at Herren, hans Gud, var med honom.

And he assembled Juda and Benjamin, and the strangers that dwelt with him, of Ephraim, and of Manasse, and of Symeon: for many of Israel were joined to him, when they saw that the Lord his God was with him.

10 Dei samla seg då i Jerusalem i den tridje månaden i det femtande styringsåret åt Asa.

And they assembled at Jerusalem in the third month, in the fifteenth year of the reign of Asa.

11 Og den dagen slagta dei offer for Herren av det herfanget dei hadde ført med seg, sju hundrad stykke storfe og sju tusund stykke småfe.

And he sacrificed to the Lord in that day of the spoils which they brought, seven hundred calves and seven thousand sheep.

12 Og dei gjorde ei pakt um at dei vilde søkja Herren, sin fedregud, av alt sitt hjarta og heile si sjæl,

And he entered into a covenant that they should seek the Lord God of their fathers with all their heart and with all their soul.

13 og at kvar den som ikkje søkte Herren, Israels Gud, han skulde lata livet, anten han var liten eller stor, mann eller kvinna.

And that whoever should not seek the Lord God of Israel, should die, whether young or old, whether man or woman.

14 Soleis gav dei Herren eiden sin med høg røyst og med fagnadrop og med ljom av lurar og horn,

And they swore to the Lord with a loud voice, and with trumpets, and with cornets.

15 og heile Juda gledde seg yver den eiden, for dei hadde svore med heile sitt hjarta og søkte honom med all sin vilje; Og Herren let deim finna seg og gav landet fred til alle sidor.

And all Juda rejoiced concerning the oath: for they swore with all their heart, and they sought him with all their desires; and he was found of them: and the Lord gave them rest round about.

16 Og jamvel Ma’aka, mor si, sette kong Asa av frå hennar dronningrang, av di ho hadde gjort eit styggjelegt bilæte for Astarte; han hogg ned det stygge bilætet, slo det i smulder og brende det i Kidronsdalen.

And he removed Maacha his mother from being priestess to Astarte; and he cut down the idol, and burnt it in the brook of Kedron.

17 Men offerhaugarne fekk dei ikkje burt ifrå Israel; men like vel var hjarta til Asa heilstøypt so lenge han livde.

Nevertheless they removed not the high places: they still existed in Israel: nevertheless the heart of Asa was perfect all his days.

18 Heilaggåvorne åt far sin og heilaggåvorne sine eigne flutte han inn i Guds hus, sylv og gull og ymse ting.

And he brought in the holy things of David his father, and the holy things of the house of God, silver, and gold, and vessels.

19 Det vart ingen ufred fyrr i det fem og trettiande styringsåret åt Asa.

And there was no war [waged] with him until the thirty-fifth year of the reign of Asa.