2 Krønikebok 12

1 Men då Rehabeam hadde grunnfest kongedømet sitt og kjende seg sterk, då vende han seg frå Herrens lov, og heile Israel med honom.

And it came to pass, when the kingdom of Rehoboam was established, and he was strong, that he forsook the law of Jehovah, and all Israel with him.

2 Då drog egyptarkongen Sisak upp mot Jerusalem i femte styringsåret åt Rehabeam, for di dei hadde vore utrue mot Herren;

And it came to pass in the fifth year of king Rehoboam, that Shishak king of Egypt came up against Jerusalem, because they had trespassed against Jehovah,

3 han kom med tolv hundrad krigsvogner, seksti tusund hestfolk, og ingen kunde rekna det folket som drog med honom frå Egyptarland, Libya-menner, sukkitar og ætiopar.

with twelve hundred chariots, and thirty thousand horsemen. And the people were without number who came with him out of Egypt: the Lubim, the Sukkiim, and the Ethiopians.

4 Og då han hadde teke dei faste borgarne i Juda, drog han mot Jerusalem.

And he took the fortified cities which pertained to Judah, and came to Jerusalem.

5 Då kom profeten Semaja til Rehabeam og hovdingarne i Juda, som hadde søkt til Jerusalem for Sisak, og han sagde til deim: «So segjer Herren: «De hev vendt dykk ifrå meg, difor hev eg vendt meg ifrå dykk og gjeve dykk i handi på Sisak.»»

Now Shemaiah the prophet came to Rehoboam, and to the rulers of Judah, who were gathered together to Jerusalem because of Shishak, and said to them, Thus says Jehovah, Ye have forsaken me, therefore I have also left you in the hand of Shishak.

6 Men hovdingarne i Israel og kongen audmykte seg og sagde: «Herren er rettferdig.»

Then the rulers of Israel and the king humbled themselves, and they said, Jehovah is righteous.

7 Og då Herren såg at dei hadde audmykt seg, kom Herrens ord til Semaja soleis: «For di dei hev audmykt seg, vil eg ikkje tyna deim, men gjeva deim ei snaud frelsa, so at vreiden min ikkje strøymer ut yver Jerusalem ved Sisak.

And when Jehovah saw that they humbled themselves, the word of Jehovah came to Shemaiah, saying, They have humbled themselves. I will not destroy them, but I will grant them some deliverance, and my wrath shall not be poured out upon Jerusalem by the hand of Shishak.

8 Men dei skal verta hans tenarar og læra å kjenna skilnaden på det å tena meg og tena kongeriki i heidningelandi.»

Nevertheless they shall be his servants, that they may know my service, and the service of the kingdoms of the countries.

9 Då drog Sisak upp imot Jerusalem og tok skattarne i Herrens hus og skattarne i huset åt kongen; alt tok han, og han tok og dei gullskjoldarne som Salomo hadde lata gjere.

So Shishak king of Egypt came up against Jerusalem, and took away the treasures of the house of Jehovah, and the treasures of the king's house; he took all away. He also took away the shields of gold which Solomon had made.

10 I staden for deim let då kong Rehabeam gjera koparskjoldar og gav deim i varveitsla til hovdingarne for livvakti, som heldt vakt ved inngangen til huset åt kongen.

And king Rehoboam made in their stead shields of brass, and committed them to the hands of the captains of the guard that kept the door of the king's house.

11 Og kvar gong kongen gjekk til Herrens hus, bar vaktmennerne deim, og tok deim so attende til vaktstova.

And it was so, that, as often as the king entered into the house of Jehovah, the guard came and bore them, and brought them back into the guard-chamber.

12 Men då han hadde audmykt seg, snudde Herrens vreide seg ifrå honom, so han vart ikkje reint tynt; det fanst då noko godt og i Juda.

And when he humbled himself, the wrath of Jehovah turned from him, so as not to destroy him altogether. And moreover in Judah there were good things.

13 Soleis vart kong Rehabeam grunnfest i Jerusalem, og han heldt fram med styringi; for Rehabeam var ein og fyrti år gamall då han vart konge, og han styrde i syttan år i Jerusalem, den byen som Herren hadde valt seg ut av alle ætterne i Israel til å setja namnet sitt der. Mor hans var ei ammonitkvinna som heitte Na’ama.

So king Rehoboam strengthened himself in Jerusalem, and reigned. For Rehoboam was forty-one years old when he began to reign, and he reigned seventeen years in Jerusalem, the city which Jehovah had chosen out of all the tribes of Israel to put his name there. And his mother's name was Naamah the Ammonitess.

14 Han gjorde det som vondt var; for han lagde ikkje hugen sin på å søkja Herren.

And he did that which was evil, because he did not set his heart to seek Jehovah.

15 Det som er å fortelja um Rehabeam frå fyrste til sist, det er uppskrive i krønikorne åt profeten Semaja og sjåaren Iddo, der som ættartali er upprekna. Millom Rehabeam og Jeroboam var det ufred stødt.

Now the acts of Rehoboam, first and last, are they not written in the histories of Shemaiah the prophet and of Iddo the seer, after the manner of genealogies? And there were wars between Rehoboam and Jeroboam continually.

16 Og Rehabeam lagde seg til kvile hjå federne sine, og Abia, son hans, vart konge i staden hans.

And Rehoboam slept with his fathers, and was buried in the city of David. And Abijah his son reigned in his stead.