1 Timoteus 1
1 Paulus, Kristi Jesu apostel etter påbod frå Gud, vår frelsar, og Kristus Jesus, vår von,
Ⱪutⱪuzƣuqimiz Hudaning wǝ ümidimiz Mǝsiⱨ Əysaning ǝmri bilǝn Əysa Mǝsiⱨning rosuli ⱪilip tǝyinlǝngǝn mǝnki Pawlustin
2 til Timoteus, min egtefødde son i trui: Nåde, miskunn, fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
etiⱪad yolidiki ɵzümning sadiⱪ oƣlum bolƣan Timotiyƣa salam. Huda’Atimiz wǝ Rǝbbimiz Mǝsiⱨ Əysadin sanga meⱨir-xǝpⱪǝt, rǝⱨimdillik wǝ hatirjǝmlik bolƣay!
3 Som eg bad deg vera att i Efesus, då eg for til Makedonia, for at du skulde bjoda sume folk at dei ikkje skal fara med framand læra,
Makedoniyǝ ɵlkisigǝ barƣanda, sǝndin ɵtünginimdǝk [xuni yǝnǝ ɵtünimǝnki], [xu yǝrdiki] bǝzi kixilǝrgǝ bid’ǝt tǝlimlǝrni ɵgǝtmǝnglar dǝp tapilixing üqün sǝn dawamliⱪ Əfǝsus xǝⱨiridǝ ⱪalƣin;
4 og ikkje ansa eventyr og endelause ættartal, som heller fører til stridsspursmål enn til å vera Guds hushaldarar i trui: so gjer no det!
ularning ǝpsanilǝr wǝ ayiƣi yoⱪ nǝsǝbnamilǝrgǝ bǝnd bolmasliⱪini tapiliƣin; bular Hudaning etiⱪad arⱪiliⱪla ǝmǝlgǝ axurulidiƣan Ɵz ɵyigǝ bolƣan pilanini ilgiri sürmǝydu, bǝlki pǝⱪǝt bimǝnǝ talax-tartixlarni kǝltürüp qiⱪiridu, halas.
5 Men endemålet med bodet er kjærleik av eit reint hjarta og eit godt samvit og ei uskrymta tru,
Əmdiliktǝ bizgǝ tapilanƣan tǝlimning muddiasi sap ⱪǝlb, pak wijdan wǝ sahtiliⱪsiz etiⱪadtin kelip qiⱪidiƣan meⱨir-muⱨǝbbǝttin ibarǝttur.
6 som sume hev fare vilt ifrå og vendt seg burt til tomt svall,
Bu ixlarda bǝzi kixilǝr qǝtnǝp, bimǝnǝ gǝplǝrni ⱪilixⱪa burulup kǝtti.
7 dei som vil vera lovlærarar, endå dei korkje skynar det dei sjølve segjer eller kva det er dei talar so fullvist um.
Ularning Tǝwrat ⱪanunining ɵlimasi bolƣusi bar; biraⱪ ular ɵzlirining nemǝ dǝwatⱪanliⱪini yaki ɵzlirining ⱨǝdǝp ⱪǝyt ⱪiliwatⱪan sɵzlirining nemǝ ikǝnlikini qüxǝnmǝydu.
8 Men me veit at lovi er god, dersom nokon brukar henne på lovleg vis,
Əmdi bizgǝ mǝlumki, ǝgǝr kixilǝr Tǝwrat ⱪanunini ǝyni muddiasida ⱪollansa, u paydiliⱪtur.
9 so han veit dette, at lovi ikkje er sett for ein rettferdig, men for lovlause og agelause, ugudlege og syndarar, vanheilage og ureine, fadermordarar og modermordarar, manndråparar,
Qünki biz yǝnǝ xuni bilimizki, Tǝwrat ⱪanuni ⱨǝⱪⱪaniy adǝmlǝr üqün tüzülgǝn ǝmǝs, bǝlki ⱪanunƣa hilapliⱪ ⱪilƣuqilar wǝ boyni ⱪattiⱪlar üqün, ihlassizlar wǝ gunaⱨkarlar üqün, iplaslar wǝ kupurluⱪ ⱪilƣuqilar üqün, atisini ɵltürgüqilǝr wǝ anisini ɵltürgüqilǝr üqün, ⱪatillar,
10 horkarar, syndarar mot naturi, menneskjerøvarar, ljugarar, meineidarar, og um det elles er noko som er imot den heilsame læra,
buzuⱪluⱪ ⱪilƣuqilar, bǝqqiwazlar, adǝmlǝrni ⱪulluⱪⱪa buliƣuqilar, yalƣanqilar, ⱪǝsǝmhorlar üqün wǝ yaki saƣlam tǝlimlǝrgǝ zit bolƣan baxⱪa ⱨǝrⱪandaⱪ ⱪilmixlarda bolƣanlar üqün tüzülgǝn.
11 etter evangeliet um den sæle Guds herlegdom, det som er meg yverlate.
Bu tǝlimlǝr tǝxǝkkür-mubarǝkkǝ layiⱪ Bolƣuqi Hudaning manga amanǝt ⱪilƣan xan-xǝripini ayan ⱪilƣan hux hǝwǝrgǝ asaslanƣan.
12 Eg takkar honom som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han heldt meg for tru, med di han sette meg til tenesta,
Manga küq-ⱪudrǝt bǝrgǝn, meni ixǝnqlik dǝp ⱪarap, Ɵz hizmitigǝ tǝyinligǝn Rǝbbimiz Mǝsiⱨ Əysaƣa tǝxǝkkür eytimǝnki,
13 meg som fyrr var ein spottar og forfylgjar og valdsmann, men eg fekk miskunn, av di eg gjorde det uvitande, i vantru,
U meni tǝyinlidi! — burun kupurluⱪ wǝ ziyankǝxlik ⱪilƣuqi, zalim bir adǝm bolsammu, manga rǝⱨim kɵrsitildi; qünki mǝn bu ixlarni nadanliⱪ wǝ etiⱪadsizliⱪtin ⱪilƣanidim.
14 og nåden hjå vår Herre viste seg ovleg stor i tru og kjærleik i Kristus Jesus.
Ⱨalbuki, Rǝbbimizning manga kɵrsǝtkǝn meⱨir-xǝpⱪiti ziyadilixip, Mǝsiⱨ Əysada bolƣan etiⱪad wǝ meⱨir-muⱨǝbbǝt wujudumƣa elip kirilixi bilǝn exip taxti.
15 Sant er det ordet og vel verdt å taka imot, at Kristus Jesus kom til verdi for å frelsa syndarar, og millom deim er eg den største;
16 men difor fekk eg miskunn, at Jesus Kristus kunde syna alt sitt langmod på meg fyrst, til eit fyredøme for deim som skulde tru på honom til ævelegt liv. (aiōnios g166)
Muxu sɵz ixǝnqlik wǝ ⱨǝr adǝm uni ⱪobul ⱪilixi tegixliktur — «Mǝsiⱨ Əysa gunaⱨkarlarni ⱪutⱪuzux üqün dunyaƣa kǝldi!». Mǝn gunaⱨkarlar iqidiki ǝng ǝxǝddiyisidurmǝn! Lekin dǝl xu sǝwǝbtin Mǝsiⱨ Əysaning ǝng ǝxǝddiy gunaⱨkar bolƣan meni, keyin Ɵzigǝ etiⱪad ⱪilip, mǝnggülük ⱨayatⱪa erixidiƣanlarƣa misal ⱪilip mǝndǝ Ɵzining barliⱪ sǝwr-taⱪitini ayan ⱪilixi üqün, manga rǝⱨim-xǝpⱪǝt kɵrsitilgǝndur. (aiōnios g166)
17 Men den ævelege konge, den uforgjengelege, usynlege, einaste Gud vere pris og æra i all æva! Amen. (aiōn g165)
Əmdi mǝnggülük Padixaⱨⱪa, yǝni ɵlmǝydiƣan wǝ kɵz bilǝn kɵrgili bolmaydiƣan, birdinbir Hudaƣa ǝbǝdil’ǝbǝdgiqǝ ⱨɵrmǝt-izzǝt wǝ xan-xǝrǝp bolƣay! Amin! (aiōn g165)
18 Dette bod legg eg deg på hjarta, min son Timoteus, etter dei spådomar som fyrr er sagde um deg, so du i deim skal strida den gode striden,
Əy, oƣlum Timotiy, burun sǝn toƣruluⱪ eytilƣan bexarǝtlik wǝⱨiylǝrgǝ asasǝn bu buyruⱪni sanga tapxurimǝn. Bu wǝⱨiylǝrni ⱪoral ⱪilip, etiⱪadta wǝ pak wijdaningda qing turup, güzǝl urux ⱪilƣaysǝn. Bǝzilǝr wijdanida pak turuxtin qǝtnǝp kǝtti, nǝtijidǝ ularning etiⱪadi huddi hada taxⱪa urulup ƣǝrⱪ bolƣan kemidǝk wǝyran boldi.
19 med di du hev tru og eit godt samvit, som sume hev støytt ifrå seg og lide skipbrot på trui;
20 imillom deim er Hymenæus og Aleksander, som eg hev gjeve yver til Satan, so dei skal verta tukta til å lata vera å spotta.
Humeneus wǝ Iskǝndǝrlǝr mana xundaⱪ kixilǝrdindur. Ularni kupurluⱪ ⱪilmasliⱪni ɵgǝnsun dǝp, Xǝytanning ilkigǝ tapxurdum.
