1 Tessalonikerne 3

1 Difor, då me ikkje lenger kunde halda det ut, rådde me oss til å verta åleine att i Aten,

Therefore when we couldn’t stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,

2 og me sende Timoteus, vår bror og Guds tenar i Kristi evangelium, til å styrkja dykk og påminna dykk um dykkar tru,

and sent Timothy, our brother and God’s servant in the Good News of Christ, to establish you and to comfort you concerning your faith,

3 at ikkje nokon skulde verta ustød i desse trengslor. De veit sjølve at me er sette til det;

that no one would be moved by these afflictions. For you know that we are appointed to this task.

4 for då me var hjå dykk, sagde me dykk fyreåt at me skulde lida trengslor, so som det og gjekk, og som de veit.

For most certainly, when we were with you, we told you beforehand that we are to suffer affliction, even as it happened, and you know.

5 Difor sende eg og bod, då eg ikkje lenger kunde halda det ut, so eg kunde få vita um dykkar tru, um freistaren skulde ha freista dykk, og vårt arbeid skulde verta til unyttes.

For this cause I also, when I couldn’t stand it any longer, sent that I might know your faith, for fear that by any means the tempter had tempted you, and our labour would have been in vain.

6 Men no, då Timoteus er komen til oss frå dykk og hev bore oss godt bod um dykkar tru og kjærleik, og at de alltid hev oss i venlegt minne og lengtar etter å sjå oss, liksom me etter dykk,

But Timothy has just now come to us from you, and brought us glad news of your faith and love, and that you have good memories of us always, longing to see us, even as we also long to see you.

7 so er me dermed trøysta yver dykk, brør, i all vår trengsla og naud, ved dykkar tru.

For this cause, brothers, we were comforted over you in all our distress and affliction through your faith.

8 For no liver me, so framt de stend faste i Herren.

For now we live, if you stand fast in the Lord.

9 For kva takk kann me gjeva Gud att for dykk, for all den gleda som me kjenner yver dykk for vår Guds åsyn,

For what thanksgiving can we render again to God for you, for all the joy with which we rejoice for your sakes before our God,

10 medan me natt og dag naudbed um å få sjå dykkar åsyn og bøta på det som endå vantar i dykkar tru?

night and day praying exceedingly that we may see your face and may perfect that which is lacking in your faith?

11 Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår veg til dykk!

Now may our God and Father himself, and our Lord Jesus Christ, direct our way to you.

12 Og dykk gjere Herren fullrådde og ovrike på kjærleik til kvarandre og til alle, liksom me er det mot dykk,

May the Lord make you to increase and abound in love towards one another and towards all men, even as we also do towards you,

13 for at han kann styrkja hjarto dykkar, so de vert ulastelege i heilagdom for vår Gud og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kjem med alle sine heilage!

to the end he may establish your hearts blameless in holiness before our God and Father at the coming of our Lord Jesus with all his saints.