1 Tessalonikerne 3

1 Difor, då me ikkje lenger kunde halda det ut, rådde me oss til å verta åleine att i Aten,

Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;

2 og me sende Timoteus, vår bror og Guds tenar i Kristi evangelium, til å styrkja dykk og påminna dykk um dykkar tru,

And sent Timotheus, our brother, and minister of God, and our fellowlabourer in the gospel of Christ, to establish you, and to comfort you concerning your faith:

3 at ikkje nokon skulde verta ustød i desse trengslor. De veit sjølve at me er sette til det;

That no man should be moved by these afflictions: for yourselves know that we are appointed thereunto.

4 for då me var hjå dykk, sagde me dykk fyreåt at me skulde lida trengslor, so som det og gjekk, og som de veit.

For verily, when we were with you, we told you before that we should suffer tribulation; even as it came to pass, and ye know.

5 Difor sende eg og bod, då eg ikkje lenger kunde halda det ut, so eg kunde få vita um dykkar tru, um freistaren skulde ha freista dykk, og vårt arbeid skulde verta til unyttes.

For this cause, when I could no longer forbear, I sent to know your faith, lest by some means the tempter have tempted you, and our labour be in vain.

6 Men no, då Timoteus er komen til oss frå dykk og hev bore oss godt bod um dykkar tru og kjærleik, og at de alltid hev oss i venlegt minne og lengtar etter å sjå oss, liksom me etter dykk,

But now when Timotheus came from you unto us, and brought us good tidings of your faith and charity, and that ye have good remembrance of us always, desiring greatly to see us, as we also [to see] you:

7 so er me dermed trøysta yver dykk, brør, i all vår trengsla og naud, ved dykkar tru.

Therefore, brethren, we were comforted over you in all our affliction and distress by your faith:

8 For no liver me, so framt de stend faste i Herren.

For now we live, if ye stand fast in the Lord.

9 For kva takk kann me gjeva Gud att for dykk, for all den gleda som me kjenner yver dykk for vår Guds åsyn,

For what thanks can we render to God again for you, for all the joy wherewith we joy for your sakes before our God;

10 medan me natt og dag naudbed um å få sjå dykkar åsyn og bøta på det som endå vantar i dykkar tru?

Night and day praying exceedingly that we might see your face, and might perfect that which is lacking in your faith?

11 Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår veg til dykk!

Now God himself and our Father, and our Lord Jesus Christ, direct our way unto you.

12 Og dykk gjere Herren fullrådde og ovrike på kjærleik til kvarandre og til alle, liksom me er det mot dykk,

And the Lord make you to increase and abound in love one toward another, and toward all [men], even as we [do] toward you:

13 for at han kann styrkja hjarto dykkar, so de vert ulastelege i heilagdom for vår Gud og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kjem med alle sine heilage!

To the end he may stablish your hearts unblameable in holiness before God, even our Father, at the coming of our Lord Jesus Christ with all his saints.