1 Samuels 8

1 Då Samuel vart gamall, sette han sønerne sine til domarar i Israel.

And it came to pass, when Samuel was old, that he made his sons judges over Israel.

2 Fyrstefødde son hans heitte Joel, andre son hans Abia; dei heldt dom i Be’erseba.

Now the name of his first-born was Joel; and the name of his second, Abiah: [they were] judges in Beer-sheba.

3 Men sønerne fylgde ikkje hans fotefar; dei let seg lokka av låk vinning og tok mutor, og rengde retten.

And his sons walked not in his ways, but turned aside after lucre, and took bribes, and perverted judgment.

4 Alle dei øvste i Israel samla seg då og kom til Samuel i Rama.

Then all the elders of Israel assembled, and came to Samuel to Ramah,

5 Dei sagde til honom: «Sjå, du hev vorte gamall, og sønerne dine fylgjer ikkje dine fotefar. So set no ein konge yver oss til å skifta rett, liksom alle dei hine folki hev!»

And said to him, Behold, thou art old, and thy sons walk not in thy ways: now make us a king to judge us like all the nations.

6 Men Samuel mislika dette, at dei sagde: «Gjev oss ein konge til å skilja trættorne våre!» Og Samuel bad til Herren.

But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us: and Samuel prayed to the LORD.

7 Men Herren sagde til Samuel: «Lyd folkekravet! Ikkje deg hev dei vanda; meg hev dei vanda, og vil ikkje hava meg til konge lenger.

And the LORD said to Samuel, Hearken to the voice of the people in all that they say to thee: for they have not rejected thee, but they have rejected me, that I should not reign over them.

8 Liksom dei hev fare åt alle dagar frå den tid eg førde deim upp frå Egyptarland, då dei snudde ryggen til meg og tente andre gudar; soleis fer dei ogso åt mot deg.

According to all the works which they have done since the day that I brought them out of Egypt even to this day, by which they have forsaken me, and served other gods, so do they also to thee.

9 Lyd kravet deira! Men vara deim ålvorleg, og seg kva rett ein konge tek seg når han rikjer yver deim!»

Now therefore hearken to their voice: yet protest solemnly to them, and show them the manner of the king that will reign over them.

10 Og Samuel fortalde til folket som kravde ein konge av honom, alt det Herren hadde sagt.

And Samuel told all the words of the LORD to the people that asked of him a king.

11 Han sagde: «Dette tek han seg rett til, den kongen som kjem til å rikja yver dykk: Sønerne dykkar vil han taka og bruka framfor vognerne og hestarne sine, so dei lyt springa framfyre vognerne;

And he said, This will be the manner of the king that shall reign over you: He will take your sons, and appoint [them] for himself, for his chariots, and [to be] his horsemen; and [some] will run before his chariots.

12 sume vil han setja til førarar og underførarar for herflokkerne sine; sume vil han setja til å pløgja åkerjordi si og til å gjera skurdonni og laga krigsvåpni sine og køyregreidorne sine;

And he will appoint him captains over thousands, and captains over fifties; and [will set them] to till his ground, and to reap his harvest, and to make his instruments of war, and instruments of his chariots.

13 og døtterne dykkar vil han taka til å laga kryddesalve og til å koka og baka.

And he will take your daughters [to be] confectioneries, and [to be] cooks, and [to be] bakers.

14 Dei beste åkrarne og vinhagarne og oljeplantingarne dykkar vil han taka og gjeva åt tenarane sine.

And he will take your fields, and your vineyards, and your olive-yards, [even] the best [of them], and give [them] to his servants.

15 Han vil taka tiend av såjordi og vinhagarne dykkar og gjeva henne åt hirdmennerne og tenarane sine.

And he will take the tenth of your seed, and of your vineyards, and give to his officers, and to his servants.

16 Dessutan vil han taka tenestdrengjerne og tenestgjentorne dykkar og dei likaste unggutarne dykkar, og asni dykkar vil han taka og bruka i si eigi tenesta.

And he will take your men-servants, and your maid-servants, and your most choice young men, and your asses, and put [them] to his work.

17 Av buskapen dykkar vil han taka tiend, og de lyt sjølve vera trælarne hans.

He will take the tenth of your sheep: and ye will be his servants.

18 Då vil de ropa til Herren for den kongen skuld som de sjølv hev valt dykk. Men då vil han ikkje svara dykk.»

And ye shall cry out in that day because of your king which ye shall have chosen for yourselves; and the LORD will not hear you in that day.

19 Men folket vilde ikkje lyda Samuel; «Nei, » sagde dei, «so sanneleg vil me hava ein konge.

Nevertheless, the people refused to obey the voice of Samuel; and they said, No; but we will have a king over us;

20 Me vil vera jamgode med alle dei hine folki; me vil hava ein konge til domar og til hovding yver heren i krig.»

That we also may be like all the nations; and that our king may judge us, and go out before us, and fight our battles.

21 Då Samuel høyrde alt det folket sagde, bar han det fram for Herren.

And Samuel heard all the words of the people, and he rehearsed them in the ears of the LORD.

22 Og Herren sagde til Samuel: «Lyd deim og set ein konge yver deim!» Då sagde Samuel til Israels-sønerne: «Far heim kvar til sin by!»

And the LORD said to Samuel, Hearken to their voice, and make them a king. And Samuel said to the men of Israel, Go ye every man to his city.