1 Samuels 8
1 Då Samuel vart gamall, sette han sønerne sine til domarar i Israel.
And it came to pass, when Samuel was old, that he appointed his sons judges over Israel.
2 Fyrstefødde son hans heitte Joel, andre son hans Abia; dei heldt dom i Be’erseba.
And the name of his first-born was Joel; and the name of his second Abiyah: they judged in Beer-sheba'.
3 Men sønerne fylgde ikkje hans fotefar; dei let seg lokka av låk vinning og tok mutor, og rengde retten.
But his sons walked not in his ways, and they inclined after their own advantage, and took bribes, and perverted justice.
4 Alle dei øvste i Israel samla seg då og kom til Samuel i Rama.
Then did all the elders of Israel assemble themselves together, and came to Samuel unto Ramah,
5 Dei sagde til honom: «Sjå, du hev vorte gamall, og sønerne dine fylgjer ikkje dine fotefar. So set no ein konge yver oss til å skifta rett, liksom alle dei hine folki hev!»
And said unto him, Behold, thou art old, and thy sons have not walked in thy ways: now appoint for us a king to judge us like all the nations.
6 Men Samuel mislika dette, at dei sagde: «Gjev oss ein konge til å skilja trættorne våre!» Og Samuel bad til Herren.
But the thing was displeasing in the eyes of Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto the Lord.
7 Men Herren sagde til Samuel: «Lyd folkekravet! Ikkje deg hev dei vanda; meg hev dei vanda, og vil ikkje hava meg til konge lenger.
And the Lord said unto Samuel, Hearken unto the voice of the people in all that they may say unto thee; for not thee have they rejected, but me have they rejected, that I should not reign over them.
8 Liksom dei hev fare åt alle dagar frå den tid eg førde deim upp frå Egyptarland, då dei snudde ryggen til meg og tente andre gudar; soleis fer dei ogso åt mot deg.
In accordance with all the deeds which they have done since the day that I brought them up out of Egypt even until this day, when they forsook me, and served other gods: so do they also unto thee.
9 Lyd kravet deira! Men vara deim ålvorleg, og seg kva rett ein konge tek seg når han rikjer yver deim!»
And now hearken unto their voice: nevertheless thou must still solemnly forewarn them, and tell them the manner of the king that will reign over them.
10 Og Samuel fortalde til folket som kravde ein konge av honom, alt det Herren hadde sagt.
And Samuel said all the words of the Lord unto the people that had asked of him a king.
11 Han sagde: «Dette tek han seg rett til, den kongen som kjem til å rikja yver dykk: Sønerne dykkar vil han taka og bruka framfor vognerne og hestarne sine, so dei lyt springa framfyre vognerne;
And he said, This will be the manner of the king that will reign over you: Your sons will he take, and appoint them for himself with his chariots, and among his horsemen; and they will have to run before his chariot;
12 sume vil han setja til førarar og underførarar for herflokkerne sine; sume vil han setja til å pløgja åkerjordi si og til å gjera skurdonni og laga krigsvåpni sine og køyregreidorne sine;
And to appoint for himself captains over thousands, and captains over fifties; and to plough his ground, and to reap his harvest, and to make his instruments of war, and the instruments of his chariots.
13 og døtterne dykkar vil han taka til å laga kryddesalve og til å koka og baka.
And your daughters will he take for ointment makers, and for cooks, and for bakers.
14 Dei beste åkrarne og vinhagarne og oljeplantingarne dykkar vil han taka og gjeva åt tenarane sine.
And your fields, and your vineyards, and your olive-yards, yea the best, will he take, and give them to his servants.
15 Han vil taka tiend av såjordi og vinhagarne dykkar og gjeva henne åt hirdmennerne og tenarane sine.
And of your seeds, and of your vineyards will he take the tenth, and give [the same] to his officers, and to his servants.
16 Dessutan vil han taka tenestdrengjerne og tenestgjentorne dykkar og dei likaste unggutarne dykkar, og asni dykkar vil han taka og bruka i si eigi tenesta.
And your men-servants, and your maid-servants, and your best young men, and your asses will he take, and employ [them] for his work.
17 Av buskapen dykkar vil han taka tiend, og de lyt sjølve vera trælarne hans.
Of your flocks will he take the tenth: and ye yourselves will become his servants.
18 Då vil de ropa til Herren for den kongen skuld som de sjølv hev valt dykk. Men då vil han ikkje svara dykk.»
And ye will cry out on that day because of your king whom ye will have chosen for yourselves, but the Lord will not answer you on that day.
19 Men folket vilde ikkje lyda Samuel; «Nei, » sagde dei, «so sanneleg vil me hava ein konge.
Nevertheless the people refused to listen to the voice of Samuel; and they said, No; but a king shall be over us;
20 Me vil vera jamgode med alle dei hine folki; me vil hava ein konge til domar og til hovding yver heren i krig.»
That we also may ourselves be like all the nations: and that our king may judge us, and go out before us, and fight our battles.
21 Då Samuel høyrde alt det folket sagde, bar han det fram for Herren.
And Samuel heard all the words of the people, and he spoke them before the ears of the Lord.
22 Og Herren sagde til Samuel: «Lyd deim og set ein konge yver deim!» Då sagde Samuel til Israels-sønerne: «Far heim kvar til sin by!»
And the Lord said to Samuel, Hearken unto their voice, and appoint them a king. And Samuel said unto the men of Israel, Go ye every man unto his city.
