1 Samuels 8
1 Då Samuel vart gamall, sette han sønerne sine til domarar i Israel.
When Samuel grew old, he made his sons leaders over Israel.
2 Fyrstefødde son hans heitte Joel, andre son hans Abia; dei heldt dom i Be’erseba.
His first son was named Joel, and his second son was named Abijah. They were rulers in Beersheba.
3 Men sønerne fylgde ikkje hans fotefar; dei let seg lokka av låk vinning og tok mutor, og rengde retten.
However, his sons did not follow his ways. They were corrupt, making money by accepting bribes and perverting justice.
4 Alle dei øvste i Israel samla seg då og kom til Samuel i Rama.
So the elders of Israel all joined together and came to meet Samuel at Ramah.
5 Dei sagde til honom: «Sjå, du hev vorte gamall, og sønerne dine fylgjer ikkje dine fotefar. So set no ein konge yver oss til å skifta rett, liksom alle dei hine folki hev!»
“Look here,” they told him, “you are old, and your sons do not follow your ways. Choose a king to rule over us like all the other nations.”
6 Men Samuel mislika dette, at dei sagde: «Gjev oss ein konge til å skilja trættorne våre!» Og Samuel bad til Herren.
Samuel thought this was a bad idea when they said, “Give us a king to rule over us,” so he prayed to the Lord about it.
7 Men Herren sagde til Samuel: «Lyd folkekravet! Ikkje deg hev dei vanda; meg hev dei vanda, og vil ikkje hava meg til konge lenger.
“Do what the people tell you,” the Lord said to Samuel, “because it's not you they're rejecting, but me as their king.
8 Liksom dei hev fare åt alle dagar frå den tid eg førde deim upp frå Egyptarland, då dei snudde ryggen til meg og tente andre gudar; soleis fer dei ogso åt mot deg.
They're doing just as they have always done since I led them out of Egypt right up to now. They have abandoned me and worshiped other gods, and they're doing just the same to you.
9 Lyd kravet deira! Men vara deim ålvorleg, og seg kva rett ein konge tek seg når han rikjer yver deim!»
So do what they want, but give them a solemn warning—explain to them what a king will do when he rules over them.”
10 Og Samuel fortalde til folket som kravde ein konge av honom, alt det Herren hadde sagt.
Samuel repeated all that the Lord had said to the people asking him to give them a king.
11 Han sagde: «Dette tek han seg rett til, den kongen som kjem til å rikja yver dykk: Sønerne dykkar vil han taka og bruka framfor vognerne og hestarne sine, so dei lyt springa framfyre vognerne;
“This is what a king will do when he rules over you,” he told them. “He will take your sons and make them serve as charioteers and horsemen, and to run as a guard in front of his chariot.
12 sume vil han setja til førarar og underførarar for herflokkerne sine; sume vil han setja til å pløgja åkerjordi si og til å gjera skurdonni og laga krigsvåpni sine og køyregreidorne sine;
Some of them he will make commanders of thousands and commanders of fifties, and some will have to plow his fields and reap his harvest. Some will be assigned to making weapons of war and chariot equipment.
13 og døtterne dykkar vil han taka til å laga kryddesalve og til å koka og baka.
He will take your daughters and have them work as perfume-makers, cooks, and bakers.
14 Dei beste åkrarne og vinhagarne og oljeplantingarne dykkar vil han taka og gjeva åt tenarane sine.
He will take your best fields, vineyards, and olive groves and give them to his officials.
15 Han vil taka tiend av såjordi og vinhagarne dykkar og gjeva henne åt hirdmennerne og tenarane sine.
He will take a tenth of your grain harvest and the produce of your vineyards and allocate it to his chief officers and officials.
16 Dessutan vil han taka tenestdrengjerne og tenestgjentorne dykkar og dei likaste unggutarne dykkar, og asni dykkar vil han taka og bruka i si eigi tenesta.
He will take your male servants and your female servants, and your best young men and your donkeys, and make them work for him.
17 Av buskapen dykkar vil han taka tiend, og de lyt sjølve vera trælarne hans.
He will take a tenth of your flocks, and you yourselves will be his slaves.
18 Då vil de ropa til Herren for den kongen skuld som de sjølv hev valt dykk. Men då vil han ikkje svara dykk.»
On that day you will plead to be rescued from the king you have chosen, but the Lord won't answer you then.”
19 Men folket vilde ikkje lyda Samuel; «Nei, » sagde dei, «so sanneleg vil me hava ein konge.
But the people refused to listen to what Samuel said. “No!” they insisted. “We want our own king!
20 Me vil vera jamgode med alle dei hine folki; me vil hava ein konge til domar og til hovding yver heren i krig.»
That way we can be like all the other nations. Our king will rule us, and will lead us when we go out to fight our battles.”
21 Då Samuel høyrde alt det folket sagde, bar han det fram for Herren.
Samuel listened to everything the people said and repeated it to the Lord.
22 Og Herren sagde til Samuel: «Lyd deim og set ein konge yver deim!» Då sagde Samuel til Israels-sønerne: «Far heim kvar til sin by!»
The Lord told Samuel, “Do what they say and give them a king.” Then Samuel told the Israelites, “Go back to your homes.”
