< 1 Samuels 30 >
1 Då no David og kararne hans kom til Siklag tridje dagen, hadde amalekitarne gjort ei herjeferd i Sudlandet og i Siklag, hadde teke Siklag og sett eld på byen.
And it came to pass, when David and his men came to Ziklag on the third day, that the Amalekites had made a raid upon the South, and upon Ziklag, and had smitten Ziklag, and burned it with fire,
2 Kvendi der i byen hadde dei rana, både store små, og drege av med deim. Dei hadde ikkje drepe nokon, berre teke deim med seg, og fare sin veg.
and had taken captive the women and all that were in it, both small and great. They did not kill any, but carried them off, and went their way.
3 Då David og kararne hans kom til byen og fekk sjå at han var brend, og fekk høyre at konorne og sønerne og døtterne deira var rana og burtførde,
And when David and his men came to the city, behold, it was burned with fire. And their wives, and their sons, and their daughters, were taken captive.
4 då sette dei i og gret, både David og folki som var med honom. Dei gret so lenge til dei ikkje orka gråta meir.
Then David and the people who were with him lifted up their voice and wept, until they had no more power to weep.
5 Dei tvo konorne åt David var og rana, Ahinoam frå Jizre’el og Abiga’il, kona åt Nabal frå Karmel, var og hertekne.
And David's two wives were taken captive, Ahinoam the Jezreelitess, and Abigail the wife of Nabal the Carmelite.
6 David kom i stor knipa; folki hans tala frampå um å steina honom, so beiskeleg innharme var dei alle i hop for tapet av sønerne og døtterne sine. Men David henta styrke hjå Herren, sin Gud.
And David was greatly distressed, for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters. But David strengthened himself in Jehovah his God.
7 David baud presten Abjatar Ahimeleksson: «Kom hit med messehakelen!» Abjatar kom fram til David med messehakelen.
And David said to Abiathar the priest, the son of Ahimelech, I pray thee, bring me here the ephod. And Abiathar brought there the ephod to David.
8 David spurde so Herren: «Skal eg setja etter desse ransmennerne? Kann eg nå deim att?» Han fekk til svar: «Gjer det! Nå deim kann du! Berga kann du!»
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue, for thou shall surely overtake them, and shall without fail recover all.
9 So lagde David i veg med dei seks hundrad kararne sine. Dei kom til bekken Besor. Der stogga dei som laut vera etter.
So David went, he and the six hundred men who were with him, and came to the brook Besor, where those who were left behind stayed.
10 David heldt fram med fire hundrad mann. Tvo hundrad mann stogga og gjekk ikkje yver Besorbekken; dei var for trøytte.
But David pursued, he and four hundred men, for two hundred stayed behind, who were so faint that they could not go over the brook Besor.
11 Dei fann ein egyptar liggjande ute på marki, og dei henta honom til David. Og då dei hadde gjeve honom mat å eta og vatn å drikka;
And they found an Egyptian in the field, and brought him to David, and gave him bread. And he ate, and they gave him water to drink.
12 og han fekk eit stykke fikekaka og tvo rosinkakor å eta, livna han til; for han hadde ikkje smaka anten vått eller turt i tri heile døger.
And they gave him a piece of a cake of figs, and two clusters of raisins. And when he had eaten, his spirit came again to him, for he had eaten no bread, nor drunk any water, three days and three nights.
13 David spurde honom: «Kven høyrer du til, og kvar er du frå?» Han svara: «Ein egyptarsvein er eg, træl hjå ein amalekit. Husbond for frå meg i fyrrdags, av di eg var sjuk.
And David said to him, To whom do thou belong? And from where are thou? And he said, I am a young man of Egypt, servant to an Amalekite. And my master left me because three days ago I fell sick.
14 Me hadde gjort ei herjeferd i Sudlandet og den luten som høyrer til kretarane og den som høyrer til Juda og den som Kaleb åtte, og Siklag hev me brent.»
We made a raid upon the South of the Cherethites, and upon that which belongs to Judah, and upon the South of Caleb, and we burned Ziklag with fire.
15 David spurde: «Vil du syna oss veg til desse ransmennerne?» Han svara: «Gjer eid ved Gud at du ikkje drep meg eller gjev meg i henderne på herren min, so skal eg syna deg vegen til ransmennerne.»
And David said to him, Will thou bring me down to this troop? And he said, Swear to me by God, that thou will neither kill me, nor deliver me up into the hands of my master, and I will bring thee down to this troop.
16 Han synte deim veg, og dei kom yver deim med dei låg utyver marki og åt og drakk og gama seg med det store herfanget dei hadde teke i Filistarlandet og Judalandet.
And when he had brought him down, behold, they were spread abroad over all the ground, eating and drinking, and dancing, because of all the great spoil that they had taken out of the land of the Philistines, and out of the land of Judah.
17 David hogg deim ned, og heldt på frå skumingi den eine dagen til kvelden den andre dagen. Og ingi livande sjæl berga seg undan, so nær som fire hundrad unggutar, som sette seg på kamelarne og rømde.
And David smote them from the twilight even to the evening of the next day. And there escaped not a man of them, except four hundred young men who rode upon camels and fled.
18 So berga David alt det amalekitarne hadde teke. Dei tvo konorne sine berga han og.
And David recovered all that the Amalekites had taken, and David rescued his two wives.
19 Dei sakna ingen anten liten eller stor, søner eller døtter, ikkje noko av herfanget dessmeir eller noko av alt det dei hadde rana med seg; David førde heim att alt i hop.
And there was nothing lacking to them, neither small nor great, neither sons nor daughters, neither spoil, nor anything that they had taken to them; David brought back all.
20 David tok alle krøteri, bufe og smale, og førde fyre den andre buskapen og sagde: «Dette er herfanget åt David!»
And David took all the flocks and the herds, which they drove before those other cattle, and said, This is David's spoil.
21 Då David kom til dei tvo hundrad mann som hadde vore for trøytte til å fylgja, og som difor stogga attmed Besorbekken, gjekk dei til møtes med David og fylgjesveinarne hans. Og David gjekk burtåt folki og helsa deim.
And David came to the two hundred men, who were so faint that they could not follow David, whom also they had made to abide at the brook Besor. And they went forth to meet David, and to meet the people who were with him. And when David came near to the people, he saluted them.
22 Alle illmenni og uvyrderne millom fylgjesveinarne åt David tok til ords og sagde: «Etter di desse ikkje fylgde oss, fær dei ingen ting av det herfanget me berga. Einast kona og borni kann kvar taka med seg heim.»
Then answered all the wicked men and base fellows of those who went with David, and said, Because they went not with us, we will not give them anything of the spoil that we have recovered except to every man his wife and his children that he may lead them away, and depart.
23 Men David svara: «Far ikkje soleis, brørne mine, med det som Herren gav oss! Han hev verna oss, og let oss vinna yver ransmennerne som kom yver oss.
Then David said, Ye shall not do so, my brothers, with that which Jehovah has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
24 Kven vil lyda dykk i dette? Dei som fer i striden, og dei som er att og vaktar tyet, skal hava jamstor lut! Luterne skal skiftast likt!».
And who will hearken to you in this matter? For as his share is who goes down to the battle so shall his share be who remains by the baggage; they shall share alike.
25 Soleis stod det ved lag frå den dagen og alle dagar. Han gjorde det til lov og rett i Israel som gjeld den dag i dag.
And it was so from that day forward, that he made it a statute and an ordinance for Israel to this day.
26 Då so David kom til Siklag, sende han noko av herfanget til dei øvste i Juda, til venerne sine, med dei ordi: «Her er ei gåva åt dykk av herfanget frå Herrens uvener!» -
And when David came to Ziklag, he sent from the spoil to the elders of Judah, even to his friends, saying, Behold, a present for you from the spoil of the enemies of Jehovah:
27 Til dei øvste i Betel, i Ramot i Sudlandet og i Jattir,
to those who were in Bethel, and to those who were in Ramoth of the South, and to those who were in Jattir,
28 i Aroer, i Sifmot, i Estemoa,
and to those who were in Aroer, and to those who were in Siphmoth, and to those who were in Eshtemoa,
29 i Rakal og i jerahme’elit-byarne og kenitarbyarne,
and to those who were in Racal, and to those who were in the cities of the Jerahmeelites, and to those who were in the cities of the Kenites,
30 i Horma, i Bor-Asan, i Atak,
and to those who were in Hormah, and to those who were in Borashan, and to those who were in Athach,
31 i Hebron, og alle dei staderne der David hadde ferdast med kararne sine.
and to those who were in Hebron, and to all the places where David himself and his men were accustomed to frequent.