< 1 Samuels 19 >

1 Saul tala med Jonatan, son sin, og med alle tenarane sine um å drepa David. Jonatan Saulsson heldt mykje av David;
Saul said to Jonathan his son and to all his servants that they should kill David. But Jonathan, Saul's son, took great pleasure in David.
2 difor nemnde Jonatan dette med David og sagde: «Saul, far min, lurar på å drepa deg. Sjå deg fyre i morgon og haldt deg roleg på eit løynd stad, og gøym deg der!
So Jonathan told David, “Saul my father seeks to kill you. Therefore be on your guard in the morning and hide yourself in a secret place.
3 So vil eg ganga ut med far og standa med honom på marki der du er; eg vil nemna deg med far; og vert eg visare med noko, skal du få vita det.»
I will go out and stand beside my father in the field where you are, and I will speak with my father about you. If I learn anything, I will tell you.”
4 Jonatan tala Davids sak hjå Saul, far sin, og sagde: «Kongen må ikkje gjera synd på David, tenaren sin. For han hev ikkje gjort synd mot deg. Tvert um; det han hev gjort, hev vore til stor bate for deg.
Jonathan spoke well of David to Saul his father and said to him, “Do not let the king sin against his servant David. For he has not sinned against you, and his deeds have brought you good.
5 Han våga livet og felte filistaren, og Herren gav so Israel ein stor siger. Du såg det sjølv og gledde deg. Kvifor skulde du gjera synd på skuldlaust blod og drepa David utan grunn?»
For he took his life in his hand and killed the Philistine. Yahweh brought about a great victory for all Israel. You saw it and rejoiced. Why would you sin against innocent blood by killing David for no reason?”
6 Saul lydde Jonatan, son sin. Og Saul svor: «So sant Herren liver: Han skal ikkje lata livet!»
Saul listened to Jonathan. Saul swore, “As Yahweh lives, he will not be put to death.”
7 So ropa Jonatan på David og fortalde honom alt dette, og førde honom til Saul, og han var hjå honom som fyrr.
Then Jonathan called David, and Jonathan told him all these things. Jonathan brought David to Saul, and he was in his presence as before.
8 Då krigen tok til att, for David i herferd og stridde mot filistarane, og gjorde stort mannefall millom deim, og dei rømde for honom.
There was war again, and David went out and fought with the Philistines and defeated them with a great slaughter. They fled before him.
9 Då kom ei vond ånd frå Herren yver Saul, der han sat heime med spjot i handi, medan David leika på strengjerne.
A harmful spirit from Yahweh came on Saul as he sat in his house with his spear in his hand, and as David was playing his instrument.
10 Då freista Saul å renna spjotet gjenom David inn i veggen. Men han smatt undan, og spjotet for inn i veggen. Og David rømde og kom seg burt same natti.
Saul tried to pin David to the wall with the spear, but he slipped away from Saul's presence, so that Saul drove the spear into the wall. David fled and escaped that night.
11 So sende Saul folk til heimen hans David; dei skulde vakta på honom og drepa honom um morgonen. Men Mikal, kona hans, fortalde honom det og sagde: «Bergar du ikkje livet i natt, so er du feig i morgon.»
Saul sent messengers to David's house to watch him that he might kill him in the morning. Michal, David's wife, told him, “If you do not save your life tonight, tomorrow you will be killed.”
12 So fira Mikal David ned gjenom vindauga; og han rømde, og berga seg undan.
So Michal let David down through the window. He went and fled, and escaped.
13 So tok Mikal husguden og lagde i sengi, sette eit net av geitehår kring hovudet, og breidde åklædet yver.
Michal took a household idol and laid it in the bed. Then she put a pillow of goats' hair at its head, and covered it with the clothes.
14 Då no Saul sende folk til å henta David, sagde ho: «Han er sjuk.»
When Saul sent messengers to take David, she said, “He is sick.”
15 Saul sende då Saul folki til å finna David sjølv, og sagde: «Ber honom hit upp til meg i sengi, so me kann drepa honom!»
Then Saul sent the messengers to see David; he said, “Bring him up to me in the bed, so that I may kill him.”
16 Då folki kom inn, fekk dei sjå det var husguden som låg i sengi, med geitehårsnetet kring hovudet.
When the messengers came in, behold, the household idol was in the bed along with the pillow of goats' hair at its head.
17 Saul spurde Mikal: «Kvi hev du svike meg soleis og late uvenen min koma seg undan?» Mikal svara Saul: «Han sagde til meg: «Hjelp meg burt! elles drep eg deg.»»
Saul said to Michal, “Why have you deceived me and let my enemy go, so that he has escaped?” Michal answered Saul, “He said to me, 'Let me go. Why should I kill you?'”
18 Men David hadde rømt og berga seg undan. Han gjekk til Samuel i Rama, og fortalde honom alt det Saul hadde gjort honom. Og han og Samuel for til Nevajot og heldt seg der.
Now David fled and escaped, and went to Samuel in Ramah and told him all that Saul had done to him. Then he and Samuel went and stayed in Naioth.
19 Saul fekk vita at David var i Nevajot ved Rama.
It was told to Saul, saying, “See, David is at Naioth in Ramah.”
20 Og Saul sende folk til å henta David. Men då sendemennerne fekk sjå profetlyden i profetisk eldhug og Samuel standa der og vera føraren deira, då kom Gudsåndi yver deim, og dei kom i profetisk eldhug, dei og.
Then Saul sent messengers to capture David. When they saw the company of the prophets prophesying, and Samuel standing as head over them, the Spirit of God came on the messengers of Saul, and they also prophesied.
21 Då Saul fekk høyra det, sende han andre folk dit; dei og kom i profetisk eldhug. Og då han tridje venda sende nye folk, gjekk det like eins med deim.
When Saul was told this, he sent other messengers, and they also prophesied. So Saul sent messengers again the third time, and they also prophesied.
22 Då gjekk han sjølv til Rama. Då han kom til den store brunnen i Seku, spurde han: «Kvar er Samuel og David?» Dei svara: «I Nevajot ved Rama.»
Then he also went to Ramah and came to the deep well that is in Seku. He asked, “Where are Samuel and David?” Someone said, “See, they are at Naioth in Ramah.”
23 Då han gjekk dit, til Nevajot ved Rama, kom gudsåndi yver honom og, so han gjekk i profetisk eldhug heile vegen, til dess han kom til Nevajot ved Rama.
Saul went to Naioth in Ramah. Then the Spirit of God came upon him, and as he went he prophesied until he came to Naioth in Ramah.
24 Då reiv han og av seg klædi, med di han og vart teken av profetisk eldhug framfor Samuel. Og han datt i koll og låg der naken heile den dagen og natti med. Difor plar dei segjer: «Er Saul og millom profetarne?»
He stripped off his clothes and also prophesied before Samuel. He lay naked all that day and all that night. This is why they ask, “Is Saul also among the prophets?”

< 1 Samuels 19 >