1 Samuels 19
1 Saul tala med Jonatan, son sin, og med alle tenarane sine um å drepa David. Jonatan Saulsson heldt mykje av David;
Saul mah David hum hanah, a capa Jonathan hoi a tamnanawk boih khaeah lokpaek.
2 difor nemnde Jonatan dette med David og sagde: «Saul, far min, lurar på å drepa deg. Sjå deg fyre i morgon og haldt deg roleg på eit løynd stad, og gøym deg der!
Toe Jonathan mah David to palung parai pongah David khaeah, Kam pa Saul mah nang hum hanah pakrong; to pongah akhawnbang khoek to acoehaih hoiah khosah ah, mi mah hnuk thai ai ih ahmuen ah anghawk ving ah;
3 So vil eg ganga ut med far og standa med honom på marki der du er; eg vil nemna deg med far; og vert eg visare med noko, skal du få vita det.»
na ohhaih ahmuen lawk ah pa taengah kang doet moe, nang ih akawng to anih khaeah ka thuih han; anih poekhaih to nang khaeah kang thaisak let han hmang, tiah a naa.
4 Jonatan tala Davids sak hjå Saul, far sin, og sagde: «Kongen må ikkje gjera synd på David, tenaren sin. For han hev ikkje gjort synd mot deg. Tvert um; det han hev gjort, hev vore til stor bate for deg.
Jonathan mah, Ampa Saul khaeah David kawng to kahoih ah thuih pae; anih loe na nuiah kahoih ai hmuen to sah ai, paroeai kahoih hmuen to ang sak pae pongah, siangpahrang mah a tamna David nuiah kahoih ai hmuen to sah hmah nasoe;
5 Han våga livet og felte filistaren, og Herren gav so Israel ein stor siger. Du såg det sjølv og gledde deg. Kvifor skulde du gjera synd på skuldlaust blod og drepa David utan grunn?»
anih loe hinghaih paawt ai ah, Philsitin kami to hum; Angraeng mah Israel kaminawk boih nuiah pahlonghaih to a sak; to hmuen to na hnuk moe, nang hoe boeh. Tipongah zaehaih tidoeh tawn ai kami ih athii to palong moe, David hum han na thuih loe? tiah a naa.
6 Saul lydde Jonatan, son sin. Og Saul svor: «So sant Herren liver: Han skal ikkje lata livet!»
Saul mah Jonathan ih lok to tahngai moe, Angraeng loe hing baktih toengah, David to ka hum mak ai, tiah lokkamhaih a sak.
7 So ropa Jonatan på David og fortalde honom alt dette, og førde honom til Saul, og han var hjå honom som fyrr.
To pongah Jonathan mah David to kawk moe, a thuih hoi ih loknawk boih to thuih pae. Jonathan mah David to Saul khaeah caeh haih moe, Saul khaeah canghniah oh ih baktih toengah ohsak let.
8 Då krigen tok til att, for David i herferd og stridde mot filistarane, og gjorde stort mannefall millom deim, og dei rømde for honom.
Misa angthawkhaih oh let; to pongah David loe caeh moe, Philistin kaminawk to tuk; kaminawk paroeai a hum pongah, misanawk loe anih hmaa hoiah cawnh o.
9 Då kom ei vond ånd frå Herren yver Saul, der han sat heime med spjot i handi, medan David leika på strengjerne.
Saul angmah ih im ah anghnut naah, tayae to ban ah sinh, Angraeng khae hoi kasae muithla to a nuiah angzoh pongah, David mah anih hanah katoeng to kruek pae.
10 Då freista Saul å renna spjotet gjenom David inn i veggen. Men han smatt undan, og spjotet for inn i veggen. Og David rømde og kom seg burt same natti.
Saul mah David to tapang hoi nawnto takhawh hmaek hanah poek; David mah ayae taak ving pongah, Saul mah tayae hoiah tapang to takhawh vawk. To na qum ah David loe cawnh moe, loih ving.
11 So sende Saul folk til heimen hans David; dei skulde vakta på honom og drepa honom um morgonen. Men Mikal, kona hans, fortalde honom det og sagde: «Bergar du ikkje livet i natt, so er du feig i morgon.»
Saul mah David to angang moe, anih to akhawn bangah hum hanah, David im ah kami to patoeh; toe David zu Mikal mah, na hinghaih loih thai hanah vaiduem na cawn ai nahaeloe, khawnbangah loe na dueh tih boeh, tiah a naa.
12 So fira Mikal David ned gjenom vindauga; og han rømde, og berga seg undan.
To pongah Mikal mah David to thokbuem hoiah anghumsak tathuk, to tiah anih loe cawnh moe, loih ving.
13 So tok Mikal husguden og lagde i sengi, sette eit net av geitehår kring hovudet, og breidde åklædet yver.
Mikal mah kami ih krang to lak moe, iihhaih ahmuen ah suek pacoengah kahni hoiah ayaw hmoek; a lu thuem ah maeh mui to suek pae.
14 Då no Saul sende folk til å henta David, sagde ho: «Han er sjuk.»
David naeh hanah Saul mah kami patoeh naah, Mikal mah anih loe ngantui ai, tiah a naa.
15 Saul sende då Saul folki til å finna David sjølv, og sagde: «Ber honom hit upp til meg i sengi, so me kann drepa honom!»
To pacoengah Saul mah David khet hanah kaminawk to patoeh let bae; anih ka hum thai hanah, a iihkhun hoi nawnto kai khaeah na sin oh, tiah a naa.
16 Då folki kom inn, fekk dei sjå det var husguden som låg i sengi, med geitehårsnetet kring hovudet.
Toe patoeh ih kaminawk imthung ah akun o naah loe, khenah, sakcop ih krang to iihkhun nuiah oh pae lat; luhngoeng suekhaih ahmuen ah doeh maeh mui ni oh sut.
17 Saul spurde Mikal: «Kvi hev du svike meg soleis og late uvenen min koma seg undan?» Mikal svara Saul: «Han sagde til meg: «Hjelp meg burt! elles drep eg deg.»»
To naah Saul mah Mikal khaeah, Tipongah hae tiah nang ling moe, ka misa loisak hanah, na patoeh ving loe? tiah a naa.
18 Men David hadde rømt og berga seg undan. Han gjekk til Samuel i Rama, og fortalde honom alt det Saul hadde gjort honom. Og han og Samuel for til Nevajot og heldt seg der.
David loe cawnh moe, loih pacoengah, Ramah ah Samuel khaeah caeh; Saul mah a nuiah sak ih hmuennawk boih to Samuel khaeah thuih pae. To pacoengah anih hoi Samuel loe Naioth avang ah caeh hoi moe, to ah oh hoi.
19 Saul fekk vita at David var i Nevajot ved Rama.
To lok to Saul khaeah thuih pae o; David loe Ramah vangpui peng thungah kaom Naioth avang ah oh, tiah thuih pae o.
20 Og Saul sende folk til å henta David. Men då sendemennerne fekk sjå profetlyden i profetisk eldhug og Samuel standa der og vera føraren deira, då kom Gudsåndi yver deim, og dei kom i profetisk eldhug, dei og.
To pongah David naeh hanah Saul mah kaminawk to patoeh; toe Samuel loe zaehoikung ah angdoet moe, nawnto amkhueng tahmaanawk hoiah lok a thuih o, tiah nihcae mah hnuk o naah, Saul ih kaminawk nuiah Sithaw ih Muithla to angzoh, to naah nihcae mah doeh lok to taphong o toeng.
21 Då Saul fekk høyra det, sende han andre folk dit; dei og kom i profetisk eldhug. Og då han tridje venda sende nye folk, gjekk det like eins med deim.
To kawng to Saul khaeah thuih pae o naah; anih mah kalah kaminawk to patoeh let; toe to kaminawk mah doeh lok taphong o toeng. Vaithumto haih ah Saul mah kaminawk to patoeh let; nihcae mah doeh lok to taphong o toeng.
22 Då gjekk han sjølv til Rama. Då han kom til den store brunnen i Seku, spurde han: «Kvar er Samuel og David?» Dei svara: «I Nevajot ved Rama.»
To pacoengah anih loe hnukkhuem koek ah, Ramah vangpui ah caeh moe, Seku avang taeng ih vacong ah phak; to ah Samuel hoi David loe naa ah maw oh hoi? tiah a dueng. Nihcae mah, Khenah, nihnik loe Ramah vangpui peng thung ih Naioth avang ah oh hoi, tiah thuih pae o.
23 Då han gjekk dit, til Nevajot ved Rama, kom gudsåndi yver honom og, so han gjekk i profetisk eldhug heile vegen, til dess han kom til Nevajot ved Rama.
To pongah Saul loe Ramah prae thung ih Naioth avang ah caeh; to naah anih nuiah doeh Sithaw ih Muithla to oh moe, loklam caeh nathung, Naioth avang pha ai karoek to anih mah lok to taphong.
24 Då reiv han og av seg klædi, med di han og vart teken av profetisk eldhug framfor Samuel. Og han datt i koll og låg der naken heile den dagen og natti med. Difor plar dei segjer: «Er Saul og millom profetarne?»
A khukbuennawk to angkhring moe, Samuel hmaa ah lok to thuih; to ahmuen ah aqum athun khukbuen om ai ah a iih; to pongah kaminawk mah, Saul doeh tahmaanawk salakah athum toeng maw? tiah thuih o.
