1 Peters 2
1 Legg difor av all vondskap og alt svik og hyklarskap og ovund og all baktale,
Having put aside therefore all malice and all deceit and (hypocrisies *NK(O)*) and envies and all evil speakings
2 og lengta liksom nyfødde born etter den åndelege, ufalska mjølk, so de kann veksa ved henne til frelsa,
like newborn babies reasonable pure milk do crave so that by it you may grow up (in respect to salvation, *NO*)
3 so framt de då hev smaka at Herren er god!
(if *N(k)O*) you have tasted that [is] good the Lord.
4 Kom til honom, den livande steinen, som vel vart vanda av menneskje, men er utvald og dyrverdig for Gud!
To whom coming a stone living, by men indeed rejected in the sight of however God chosen [and] precious,
5 og vert de sjølve, som livande steinar, uppbygde til eit åndelegt hus, eit heilagt presteskap, til å bera fram åndelege offer til hugnad for Gud ved Jesus Kristus.
also you yourselves as stones living are being built up as a house spiritual (into *no*) a priesthood holy to offer spiritual sacrifices acceptable (*NK*) to God through Jesus Christ.
6 For det heiter i skrifti: «Sjå, eg legg i Sion ein hyrnestein, som er utvald og dyrverdig, og den som trur på honom, skal slett ikkje verta til skammar.»
(Therefore *N(k)O*) it is contained in (*k*) Scripture: Behold I lay in Zion a stone cornerstone a chosen precious, and the [one] who is believing on Him certainly not may be put to shame.
7 Dykk då som trur, høyrer æra til; men for dei vantruande hev den steinen som bygningsmennerne vanda, vorte til hyrnestein og snåvestein og støyteberg,
To you therefore [is] the preciousness of those believing; ([for those] disbelieving *N(K)O*) however ([the] stone *N(k)O*) which rejected those building, this has become into [the] head of [the] corner
8 dei som støyter seg med di dei ikkje trur ordet, som dei og var etla til.
and A stone of stumbling and a rock of offense, [They] stumble at on the word being disobedient, to which also they were appointed;
9 Men de er ei utvald ætt, eit kongelegt presteskap, eit heilagt folk, eit folk til eigedom, so de skal forkynna hans dygder som kalla dykk ut or myrker til sitt underfulle ljos,
You yourselves however [are] a race chosen, a royal priesthood, a nation holy, a people for [His] possession, so that the excellencies you may proclaim of the [One] out of darkness you having called to the marvelous of Him light;
10 de som fyrr ikkje var eit folk, men no er Guds folk, de som ikkje hadde funne miskunn, men no hev fenge miskunn.
who once [were] not a people, now however [the] people of God, those [who] not received mercy, now however having received mercy.
11 Kjære, eg legg dykk på hjarta som framande og utledningar, at de skal halda dykk ifrå dei kjøtlege lyster, som strider imot sjæli,
Beloved, I exhort [you] as aliens and sojourners to abstain from fleshly desires, which war against the soul;
12 og lata dykkar ferd millom heidningarne vera god, so dei, medan dei baktalar dykk som illgjerdsmenner, må sjå dykkar gode gjerningar og for deira skuld prisa Gud på tilsynsdagen!
the conduct of you among the Gentiles keeping honorable, so that wherein which they speak against you as evildoers, through the good deeds (having witnessed *N(k)O*) they may glorify God in [the] day of visitation.
13 Ver difor all menneskjeleg skipnad undergjevne for Herrens skuld, anten det er kongen som den høgste,
do be subjected (therefore *K*) to every human institution for the sake of the Lord; whether to [the] king as being supreme;
14 eller landshovdingar som utsendingar frå honom til refsing for deim som gjer vondt, men til ros for deim som gjer godt!
or to governors as through him being sent for vengeance (indeed *k*) to evildoers, praise however to well-doers;
15 For soleis er det Guds vilje, at de med å gjera det gode skal målbinda vankunna hjå uvituge menneskje,
because this is the will of God doing good to put to silence the of foolish men ignorance;
16 so som frie, og ikkje slike som hev fridomen til vondskaps skyle, men som Guds tenarar.
as free and not as a cover-up having for evil the freedom, but as of God servants.
17 Æra alle, elska broderlaget, ottast Gud, æra kongen!
Everyone do honor, The brotherhood (do love, *NK(o)*) God do fear, the king do honor.
18 De tenarar, ver dykkar herrar undergjevne i all age, ikkje berre dei gode og milde, men og dei rangvise!
you who [are] Servants be subject with all fear to masters, not only to the good and gentle, but also to the unreasonable.
19 For det finn nåde, um nokon av samvit for Gud toler harmingar som han lid uretteleg.
This for [is] acceptable, if for sake of conscience toward God endures anyone griefs suffering unjustly.
20 For kva er det for ei ros, um de tek det med tolmod når de syndar og fær refsing for det? Men um de tek det med tolmod når de gjer godt og endå lyt lida, det finn nåde hjå Gud.
What kind of for credit [is it] if sinning and being struck you will endure? But if doing good and suffering you will endure, this [is] commendable before God.
21 For til det vart de kalla, av di Kristus og leid for dykk og let etter for dykk eit fyredøme, so de skal fylgja hans fotfar.
To this hereunto for you have been called, because also Christ suffered for (for you, *N(K)O*) you leaving an example that you may follow after the steps of Him:
22 Han gjorde ikkje synd, og det fanst ikkje heller svik i hans munn;
Who sin not committed, neither was found trickery in the mouth of Him,
23 han skjelte ikkje att når han vart utskjelt, ikkje truga ham når han leid, men gav det yver til honom som dømer rettferdigt;
Who being reviled not was not reviling back suffering not was threatening He was delivering [Himself] however to the [One] judging justly;
24 han bar synderne våre på likamen sin upp på treet, so me skal døy av frå synderne våre og liva for rettferdi, då de er lækte ved hans sår.
Who the sins of us Himself bore in the body of Him on the tree so that to sins having been dead to righteousness we may live; Of whom by the wounds (of him *k*) you have been healed.
25 For de var villfarande som sauer, men hev no vendt um til hyrdingen og tilsynsmannen for sjælerne dykkar.
You were for like sheep (going astray *N(k)O*) but you have returned now to the Shepherd and Overseer of the souls of you.
