1 Peters 2
1 Legg difor av all vondskap og alt svik og hyklarskap og ovund og all baktale,
Wherefore, laying aside all malice, and all guile and hypocrisies, and envyings, and all evil speaking;
2 og lengta liksom nyfødde born etter den åndelege, ufalska mjølk, so de kann veksa ved henne til frelsa,
as newborn babes, earnestly desire the unadulterated milk of the word, that you may grow by it.
3 so framt de då hev smaka at Herren er god!
Because, indeed, you have tasted that the Lord is good;
4 Kom til honom, den livande steinen, som vel vart vanda av menneskje, men er utvald og dyrverdig for Gud!
to whom coming, as to a living stone, rejected indeed by men, but chosen by God, and precious;
5 og vert de sjølve, som livande steinar, uppbygde til eit åndelegt hus, eit heilagt presteskap, til å bera fram åndelege offer til hugnad for Gud ved Jesus Kristus.
you, also, as living stones, are built up a spiritual temple, a holy priesthood, to offer spiritual sacrifices, most acceptable to God, through Jesus Christ.
6 For det heiter i skrifti: «Sjå, eg legg i Sion ein hyrnestein, som er utvald og dyrverdig, og den som trur på honom, skal slett ikkje verta til skammar.»
Wherefore, it is contained in the scripture, "Behold I lay in Zion a chief corner stone, elect, precious: whoever trusts in it, shall not be ashamed."
7 Dykk då som trur, høyrer æra til; men for dei vantruande hev den steinen som bygningsmennerne vanda, vorte til hyrnestein og snåvestein og støyteberg,
To you, then, who trust, it is precious; but to unbelieving-- a stone which the builders rejected, which has become the head of the corner--
8 dei som støyter seg med di dei ikkje trur ordet, som dei og var etla til.
a stone of stumbling, and a rock of offense. Those who stumble at the word, are disobedient unbelievers, to which, therefore, they were appointed:
9 Men de er ei utvald ætt, eit kongelegt presteskap, eit heilagt folk, eit folk til eigedom, so de skal forkynna hans dygder som kalla dykk ut or myrker til sitt underfulle ljos,
but you are an elect race, a royal priesthood, a holy nation, a purchased people; that you should declare the perfections of him who has called you from darkness into his marvelous light:
10 de som fyrr ikkje var eit folk, men no er Guds folk, de som ikkje hadde funne miskunn, men no hev fenge miskunn.
who formerly were not a people, but now are a people of God; who had not obtained mercy, but now have obtained mercy.
11 Kjære, eg legg dykk på hjarta som framande og utledningar, at de skal halda dykk ifrå dei kjøtlege lyster, som strider imot sjæli,
Beloved, I beseech you, as sojourners and travelers, abstain from fleshly lusts, which war against the soul.
12 og lata dykkar ferd millom heidningarne vera god, so dei, medan dei baktalar dykk som illgjerdsmenner, må sjå dykkar gode gjerningar og for deira skuld prisa Gud på tilsynsdagen!
Have your behavior comely, among the Gentiles, that, whereas, they speak against you, as evil doers, having beheld your good works, they may glorify God, in the day of visitation.
13 Ver difor all menneskjeleg skipnad undergjevne for Herrens skuld, anten det er kongen som den høgste,
Be subject, therefore, to every human establishment for the Lord's sake; whether to the king, as supreme;
14 eller landshovdingar som utsendingar frå honom til refsing for deim som gjer vondt, men til ros for deim som gjer godt!
or to governor, as those sent by him for the punishment, indeed, of evil doers; but for the praise of them who do good.
15 For soleis er det Guds vilje, at de med å gjera det gode skal målbinda vankunna hjå uvituge menneskje,
For so is the will of God, that, by doing good, you put to silence the ignorance of foolish men.
16 so som frie, og ikkje slike som hev fridomen til vondskaps skyle, men som Guds tenarar.
Live as freemen, yet do not use your freedom as a covering of wickedness; but as the servants of God.
17 Æra alle, elska broderlaget, ottast Gud, æra kongen!
Treat all men with respect: love the brotherhood: fear God: honor the king.
18 De tenarar, ver dykkar herrar undergjevne i all age, ikkje berre dei gode og milde, men og dei rangvise!
Let household servants be subject to their masters, with all reverence; not only to the good and gentle, but also to the froward.
19 For det finn nåde, um nokon av samvit for Gud toler harmingar som han lid uretteleg.
For this is acceptable, if any one, from conscience of God, sustain sorrows, suffering unjustly.
20 For kva er det for ei ros, um de tek det med tolmod når de syndar og fær refsing for det? Men um de tek det med tolmod når de gjer godt og endå lyt lida, det finn nåde hjå Gud.
But what praise is due, if, when you commit faults and are buffeted, you bear it patiently? Yet if, when you do well, and suffer, you bear it patiently, this is acceptable with God.
21 For til det vart de kalla, av di Kristus og leid for dykk og let etter for dykk eit fyredøme, so de skal fylgja hans fotfar.
Besides, to this you were called; for even Christ suffered for us, leaving us a pattern, that you should follow his footsteps;
22 Han gjorde ikkje synd, og det fanst ikkje heller svik i hans munn;
who did not sin, neither was guile found in his mouth;
23 han skjelte ikkje att når han vart utskjelt, ikkje truga ham når han leid, men gav det yver til honom som dømer rettferdigt;
who, when he was reviled, did not revile in return; when he suffered he did not threaten, but committed his cause to him who judges righteously--
24 han bar synderne våre på likamen sin upp på treet, so me skal døy av frå synderne våre og liva for rettferdi, då de er lækte ved hans sår.
who himself bore away our sins in his own body, on the tree; that we, being freed from sins, should live to righteousness; by whose stripes you are healed.
25 For de var villfarande som sauer, men hev no vendt um til hyrdingen og tilsynsmannen for sjælerne dykkar.
For you were as sheep going astray, but are now returned to the Shepherd, and Overseer of your souls.
