1 Peters 2
1 Legg difor av all vondskap og alt svik og hyklarskap og ovund og all baktale,
WHEREFORE putting far away wickedness of every kind, and all deceit, and hypocrisies, and envyings, and all backbitings,
2 og lengta liksom nyfødde born etter den åndelege, ufalska mjølk, so de kann veksa ved henne til frelsa,
as new-born babes desire earnestly the unadulterated milk of the word, that ye may grow thereby:
3 so framt de då hev smaka at Herren er god!
if so be ye have tasted that the Lord is gracious.
4 Kom til honom, den livande steinen, som vel vart vanda av menneskje, men er utvald og dyrverdig for Gud!
Whom approaching, as the living stone, rejected indeed of men, but elect of God, and honourable,
5 og vert de sjølve, som livande steinar, uppbygde til eit åndelegt hus, eit heilagt presteskap, til å bera fram åndelege offer til hugnad for Gud ved Jesus Kristus.
ye also, as living stones, are built up, a spiritual house, a holy priesthood, to offer spiritual sacrifices, well pleasing to God through Jesus Christ.
6 For det heiter i skrifti: «Sjå, eg legg i Sion ein hyrnestein, som er utvald og dyrverdig, og den som trur på honom, skal slett ikkje verta til skammar.»
Wherefore also it is contained in the scripture, “Behold, I lay in Sion a cornerstone, elect, precious, and the believer on him shall never be confounded.”
7 Dykk då som trur, høyrer æra til; men for dei vantruande hev den steinen som bygningsmennerne vanda, vorte til hyrnestein og snåvestein og støyteberg,
By you therefore who believe is he honoured: but respecting the disobedient, “the stone which the builders rejected, this very stone is become the head of the corner,
8 dei som støyter seg med di dei ikkje trur ordet, som dei og var etla til.
and a stone of stumbling, and rock of offence,” to those who stumble at the word, disobedient; whereunto also they were appointed.
9 Men de er ei utvald ætt, eit kongelegt presteskap, eit heilagt folk, eit folk til eigedom, so de skal forkynna hans dygder som kalla dykk ut or myrker til sitt underfulle ljos,
But ye are an elect race, a royal priesthood, a holy nation, a people acquired by purchase; that ye should publish abroad the excellencies of him, who hath called you out of darkness into his marvellous light:
10 de som fyrr ikkje var eit folk, men no er Guds folk, de som ikkje hadde funne miskunn, men no hev fenge miskunn.
who in time past were not a people, but are now the people of God; who had not obtained mercy, but are now the objects of mercy.
11 Kjære, eg legg dykk på hjarta som framande og utledningar, at de skal halda dykk ifrå dei kjøtlege lyster, som strider imot sjæli,
Beloved, I exhort you, as strangers and sojourners, Abstain from carnal lusts, which war against the soul;
12 og lata dykkar ferd millom heidningarne vera god, so dei, medan dei baktalar dykk som illgjerdsmenner, må sjå dykkar gode gjerningar og for deira skuld prisa Gud på tilsynsdagen!
having your conduct ornamental among the Gentiles: that, whereas they malign you as wicked doers, they may, being eye-witnesses of your good works, glorify God in the day when he visits them.
13 Ver difor all menneskjeleg skipnad undergjevne for Herrens skuld, anten det er kongen som den høgste,
Be subject therefore to every human constitution for the Lord’s sake; whether to a king as the supreme magistrate;
14 eller landshovdingar som utsendingar frå honom til refsing for deim som gjer vondt, men til ros for deim som gjer godt!
or to governors, as sent by him for the punishment of wicked doers, but the praise of those who do well.
15 For soleis er det Guds vilje, at de med å gjera det gode skal målbinda vankunna hjå uvituge menneskje,
For such is the will of God, that by well doing ye hold under restraint the ignorance of foolish men:
16 so som frie, og ikkje slike som hev fridomen til vondskaps skyle, men som Guds tenarar.
as free, yet not using liberty as a cloak for wicked practices; but as being servants of God.
17 Æra alle, elska broderlaget, ottast Gud, æra kongen!
Honour all men. Love the brotherhood. Fear God. Honour the king.
18 De tenarar, ver dykkar herrar undergjevne i all age, ikkje berre dei gode og milde, men og dei rangvise!
Servants, be in subjection to your masters with all fear, not only to the good and gentle, but even to the froward.
19 For det finn nåde, um nokon av samvit for Gud toler harmingar som han lid uretteleg.
For this is gracious conduct, if for conscience towards God, any man undergo sorrows, suffering wrongfully.
20 For kva er det for ei ros, um de tek det med tolmod når de syndar og fær refsing for det? Men um de tek det med tolmod når de gjer godt og endå lyt lida, det finn nåde hjå Gud.
For what glory would there be, if committing faults, and being buffeted, ye suffered patiently? but if, when ye behave well, yet suffer, ye bear it patiently, this is graciously accepted of God.
21 For til det vart de kalla, av di Kristus og leid for dykk og let etter for dykk eit fyredøme, so de skal fylgja hans fotfar.
For hereunto have ye been called, because Christ also hath suffered for you, leaving you a pattern, that ye should follow his steps;
22 Han gjorde ikkje synd, og det fanst ikkje heller svik i hans munn;
who did no sin, neither was guile found in his mouth:
23 han skjelte ikkje att når han vart utskjelt, ikkje truga ham når han leid, men gav det yver til honom som dømer rettferdigt;
who, when reviled, reviled not again; when he suffered, he used no menaces; but referred himself to him who judgeth righteously:
24 han bar synderne våre på likamen sin upp på treet, so me skal døy av frå synderne våre og liva for rettferdi, då de er lækte ved hans sår.
who himself bore our sins in his own body on the tree, that we, being dead unto sins, might live unto righteousness; “by whose stripes, even his, ye were healed.”
25 For de var villfarande som sauer, men hev no vendt um til hyrdingen og tilsynsmannen for sjælerne dykkar.
For ye were as sheep wandering astray; but are now returned unto the pastor and bishop of your souls.
