1 Peters 1
1 Peter, Jesu Kristi apostel, til dei utlendingar som er spreidde i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalde
Əysa Mǝsiⱨning rosuli bolƣan mǝnki Petrustin Pontus, Galatiya, Kapadokiya, Asiya wǝ Bitiniyǝ ɵlkiliridǝ tarⱪaⱪ yaxawatⱪan musapir bǝndilǝrgǝ salam.
2 etter Gud Faders fyrevitende ved Andens helging til lydnad og yverskvetting med Jesu Kristi blod: Nåde og fred vere med dykk i rikt mål!
Silǝr Huda’Atining aldin bilgini boyiqǝ tallinip, Roⱨ tǝripidin pak-muⱪǝddǝs ⱪilindinglar. Buningdin mǝⱪsǝt, silǝrning Əysa Mǝsiⱨning itaitidǝ boluxunglar wǝ ⱪenining üstünglarƣa sepilixi üqündur. Meⱨir-xǝpⱪǝt wǝ hatirjǝmlik silǝrgǝ ⱨǝssilǝp ata ⱪilinƣay!
3 Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som etter si store miskunn hev atterfødt oss til ei livande von ved Jesu Kristi uppstoda frå dei daude,
Ɵzining zor rǝⱨimdilliki bilǝn, Əysa Mǝsiⱨning ɵlümdin tirilixi arⱪiliⱪ bizni yengidin tuƣdurup, ɵlmǝs ümidkǝ nesiwǝ ⱪilƣan Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨning Huda’Atisiƣa mubarǝk-mǝdⱨiyilǝr oⱪulƣay!
4 til ein uforgjengeleg og flekklaus og uvisneleg arv, som er gøymd i himmelen åt dykk,
Demǝk, silǝr üqün qirimǝs, daƣsiz wǝ solmas miras ǝrxlǝrdǝ saⱪlanmaⱪta.
5 de som ved Guds magt vert upphaldne ved trui til den frelsa som er ferdig til å verta openberra i den siste tid.
Ahir zamanda axkarilinixⱪa tǝyyarlanƣan nijat üqün, silǝr etiⱪadinglar bilǝn Hudaning ⱪudriti arⱪiliⱪ ⱪoƣdalmaⱪtisilǝr.
6 Det gled de dykk yver, um de og no ei lita stund - når so skal vera - er sorgtyngde i ymse freistingar,
Silǝr bu [nijattin] zor xadlinisilǝr — gǝrqǝ ⱨazir zɵrür tepilƣanda silǝrning ⱨǝrhil sinaⱪlar tüpǝylidin ⱪisⱪa waⱪit azab-oⱪubǝt qekixinglarƣa toƣra kǝlsimu.
7 so dykkar prøvde tru, som er mykje kostelegare enn det forgjengelege gull, som de veit vert prøvt i eld, må verta funni til lov og pris og æra i Jesu Kristi openberring,
Altun ⱨaman yoⱪilip ketidiƣan nǝrsǝ bolsimu, sapliⱪi ot bilǝn sinilidu. Xuningƣa ohxax altundin tolimu ⱪimmǝtlik bolƣan etiⱪadinglar sinilip ispatlinidu. Buning bilǝn u Əysa Mǝsiⱨ [ⱪayta] axkarilanƣan waⱪtida mǝdⱨiyǝ, xan-xǝrǝp wǝ izzǝt-ⱨɵrmǝt kǝltüridu.
8 han som de ikkje hev kjent, men endå elskar, han som de no ikkje ser, men endå trur på og gled dykk med usegjeleg og herleggjord gleda,
Əysa Mǝsiⱨni ilgiri kɵrüp baⱪmiƣan bolsanglarmu, Uni sɵyüp kǝldinglar; wǝ ⱨazirmu Uni kɵrmǝysilǝr, lekin Uningƣa yǝnila etiⱪat ⱪilip ⱪǝlbinglar ipadiligüsiz xan-xǝrǝpkǝ tolƣan huxalliⱪ bilǝn yayraydu.
9 når de vinn fram til målet for trui, frelsa for sjælerne.
Xuning bilǝn silǝr etiⱪadinglarning nixani, yǝni jeninglarning nijatiƣa muyǝssǝr boluwatisilǝr.
10 Um denne frelsa var det profetarne granska og grunda, dei som spådde um den nåde de skulde få,
Silǝrgǝ ata ⱪilinƣan bu meⱨir-xǝpⱪǝtni aldin eytⱪan [ilgiriki] pǝyƣǝmbǝrlǝr bu nijat-ⱪutⱪuzulux toƣrisida tǝpsiliy izdǝngǝn, uni qüxinixkǝ tirixⱪanidi.
11 med di dei grunda på kva tid eller kva slag tid Kristi Ande som var i deim, viste fram til, når han vitna fyreåt um Kristi lidingar og um herlegdomen deretter;
Ularda bolƣan Mǝsiⱨning Roⱨi ularƣa Mǝsiⱨ kǝlgüsidǝ tartidiƣan azab-oⱪubǝtlǝr wǝ bulardin keyinki kelidiƣan xan-xǝrǝplǝr toƣrisida aldin’ala mǝlumat berip bexarǝt kǝltürginidǝ, ular bu ixlarning ⱪandaⱪ yol bilǝn wǝ ⱪaysi zamanda yüz beridiƣanliⱪi üstidǝ izdǝngǝn.
12 for det var deim openberra, at dei tente ikkje seg sjølve, men oss med dette som no er kunngjort dykk ved deim som hev forkynt dykk evangeliet ved den Heilage Ande, som vart send frå himmelen - dette som englarne hev hug til å skoda inn i.
Xuning bilǝn ularƣa bu ixlarni aldin eytixi ular ɵzliri üqün ǝmǝs, bǝlki silǝrning hizmitinglarda bolƣan, dǝp ayan ⱪilinƣan. Əmdi bügünki kündǝ bu ixlar ǝrxtin ǝwǝtilgǝn Muⱪǝddǝs Roⱨning küqi bilǝn silǝrgǝ hux hǝwǝrni yǝtküzgüqilǝr arⱪiliⱪ silǝrgǝ jakarlandi. Ⱨǝtta pǝrixtilǝrmu bu ixlarning tegi-tǝktini sǝpselip qüxiniwelixⱪa tǝlpünmǝktǝ.
13 Difor, umgyrd dykkar hugs lender, ver ædrue og set dykkar von fullt og fast til den nåde som de fær tilførd ved Jesu Kristi openberring!
Xunga, zeⱨinliringlarning belini baƣlap, ɵzünglarni sǝgǝk-salmaⱪ tutunglar, ümidinglarni Əysa Mǝsiⱨ ⱪayta kɵrüngǝn künidǝ silǝrgǝ elip kelidiƣan bǝht-xapaǝtkǝ pütünlǝy baƣlanglar.
14 Som lyduge born skal de ikkje skikka dykk etter dei fyrre lysterne i dykkar vankunna,
[Hudaning] itaǝtmǝn pǝrzǝntliri süpitidǝ, ilgiriki ƣapilliⱪ qaƣliringlardikidǝk ⱨawayi-ⱨǝwǝslǝrgǝ berilmǝnglar.
15 men ver, etter den Heilage som kalla dykk, ogso de heilage i all dykkar ferd!
Əksiqǝ, silǝrni qaⱪirƣuqi pak-muⱪǝddǝs bolƣanƣa ohxax barliⱪ yürüx-turuxinglarda ɵzünglarni pak-muⱪǝddǝs tutunglar.
16 for det stend skrive: «De skal vera heilage, for eg er heilag!»
Qünki [muⱪǝddǝs yazmilarda]: «Pak-muⱪǝddǝs bolunglar, qünki Mǝn pak-muⱪǝddǝsturmǝn» dǝp hatirilǝngǝn.
17 Og når de påkallar honom som Fader, som dømer utan å gjera skilnad, etter kvar manns gjerning, so ferdast med otte den tid de liver i utlendingskapen;
Silǝr dua ⱪilƣininglarda kixilǝrning ⱨǝrbirining ix-ⱨǝrikitigǝ ⱪarap yüz-hatirǝ ⱪilmay Soraⱪ Ⱪilƣuqini «Ata» dǝp qaⱪiridikǝnsilǝr, undaⱪta bu dunyada musapir bolup yaxawatⱪan waⱪtinglarni [Uning] ⱪorⱪunqida ɵtküzünglar.
18 for de veit at de ikkje med forgjengelege ting, sylv eller gull, vart frikjøpte frå dykkar fåfengde ferd, som de hadde ervt ifrå federne,
Qünki silǝrgǝ mǝlumki, silǝr ata-bowiliringlar tǝripidin silǝrgǝ ⱪaldurulƣan ǝⱨmiyǝtsiz turmuxning [ⱪulluⱪidin] azad boldunglar. Bu, ⱪimmitini ⱨaman yoⱪitidiƣan altun yaki kümüxtǝk nǝrsilǝrning tɵlimi bilǝn bolƣan ǝmǝs,
19 men med Kristi dyre blod, som blodet av eit ulastelegt og lytelaust lamb.
bǝlki ⱪimmǝtlik ⱪeni bilǝn, yǝni kǝm-kütisiz wǝ daƣsiz ⱪoza kǝbi Mǝsiⱨning ⱪimmǝtlik ⱪenining bǝdiligǝ kǝldi.
20 Han var kjend fyreåt, fyrr verdi vart grunnlagd, men vart openberra i dei siste tider for dykkar skuld,
U dǝrwǝⱪǝ dunya apiridǝ ⱪilinixtin ilgirila [Huda tǝripidin] xu süpitidǝ tonulƣan, ⱨazir U zamanlarning muxu ahirⱪi waⱪitlirida silǝr üqün [bu dunyaƣa ǝwǝtilip] axkara ⱪilindi.
21 de som ved honom trur på Gud, som vekte honom upp frå dei daude og gav honom herlegdom, so trui dykkar og er von til Gud.
Silǝr Uning arⱪiliⱪ Uni ɵlümdin tirildürüp, Uningƣa xan-xǝrǝp bǝrgǝn Hudaƣa etiⱪad ⱪiliwatisilǝr. Hudaning [xuni ⱪilƣini] etiⱪadinglar wǝ ümidinglar Ɵzigǝ baƣlansun üqündur.
22 Reinsa sjælerne dykkar i lydnad mot sanningi til uskrymta broderkjærleik, og elska kvarandre inderleg av hjarta,
Silǝr ⱨǝⱪiⱪǝtkǝ itaǝt ⱪilƣanliⱪinglardin ⱪǝlbinglarni paklap, ⱪerindaxlarni sɵyidiƣan sahtisiz meⱨir-muⱨǝbbǝtkǝ kirixtinglar; xunga, bir-biringlarni qin ⱪǝlbinglardin ⱪizƣin sɵyünglar.
23 de som er atterfødde, ikkje av forgjengelegt, men uforgjengelegt sæde, ved Guds ord, som liver og varer! (aiōn g165)
Qünki silǝr yengiwaxtin tuƣuldunglar — bu qirip ketidiƣan uruⱪ arⱪiliⱪ ǝmǝs, bǝlki qirimas uruⱪ, yǝni Hudaning ⱨayatiy küqkǝ igǝ wǝ mǝnggü turidiƣan sɵz-kalami arⱪiliⱪ boldi. (aiōn g165)
24 For alt kjøt er som gras, og all herlegdomen hjå det som blom på gras. Graset visna, og blomen på det fall av.
Qünki [huddi muⱪǝddǝs yazmilarda yezilƣinidǝk]: «Barliⱪ ǝt igiliri ot-qɵptur, halas, Ularning barliⱪ xan-xǝripi daladiki gülgǝ ohxax; Ot-qɵp solixidu, gül hazan bolidu,
